Er den glad, eller vil den bite av deg ansiktet? I år er det 40 år siden morderklovnen Gacy ble arrestert. Han ga sine ofre, tragisk nok for sent, særdeles god grunn til å frykte klovner. Men hva er det som gjør at mange, selv voksne menn, som hverken er truet eller torturert av en eneste klovn, likevel utvikler fobi for klovner?

En av dem er skuespiller Johnny Depp. Som barn hadde han mareritt om klovner som stirret på ham.

«Jeg har vært livredd for klovner i årevis. De er lunefulle, og jeg har følelsen av at de skjuler et mørke av ren og skjær ondskap bak de påmalte, falske smilene sine. Man kan umulig vite om de er glade, eller om de tvert imot har tenkt å bite av deg ansiktet», uttalte Depp i et intervju med avisen San Francisco Chronicle i forbindelse med lanseringen av filmen «Sleepy Hollow».

To andre med klovnefobi er Harry Potter-skuespiller Daniel Radcliffe og artisten P. Diddy. Sistnevnte trakk seg like før innspilling av det amerikanske TV-showet «Fear Factor» i 2002, fordi produsentene ikke kunne garantere at det ikke ville være klovner involvert.

Bryter tabu. – En klovnefobiker beskrev hvordan han som liten gutt ble spurt av en klovn om han ville se apekatten i boksen hans, hvorpå klovnen åpnet boksen, og alt som ble blottlagt var et speil. En annen syntes noe av det mest skremmende med klovnene er at de er autoriserte til å gjøre ting vanlige folk ikke har lov til, sier psykolog Ivar Goksøyr.

– Er man blitt skremt av en klovn som barn, kan dette sitte i og utløse en angstreaksjon ved senere klovnemøter, som en slags traumepåminner. Fryktresponsen handler i utgangspunktet om beskyttelse, og hjelper oss til overlevelse. De av våre forfedre som ikke hadde en velutviklet fryktrespons, endte nok på noens matbord. For et barn kan en uforutsigbar voksenperson være verdt å passe seg for, forklarer psykologen.

Men man må ikke nødvendigvis ha møtt en skummel klovn i barndommen for å utvikle frykt for klovner. Ifølge psykolog Goksøyr (bildet t.v.) representerer klovnene mye annet som kan være med på å trigge angst og frykt. De er grenseløse, provokative, og dermed høyst uforutsigbare. De bryter tabuer, latterliggjør, og følger ikke oppsatte regler. Dette er ment å være morsomt og befriende, men kan også gi motsatt effekt, og være direkte angstprovoserende. Kanskje er det fordi de taler til de samme sidene i oss selv, som vi frykter og forsøker å holde i sjakk?

– Kanskje frykter vi å bli utsatt for klovnens narrestreker, og å tape ansikt. Ingen vil vel avsløres som apekatt. Det er ikke morsomt, kun ydmykende. Måten klovnene snur opp ned på ting, rokker ved det som ellers gir mening, kontroll og forutsigbarhet i tilværelsen, sier Goksøyr.

Automatisert fryktreaksjon. – Klovnefobi, klovneskrekk eller for å være fin på det – coulrofobi – handler som ved andre fobier om en automatisert og irrasjonell fryktreaksjon på et gitt stimuli. Klovnefobi kjennetegnes av en kombinasjon av angst for og unngåelse av klovner eller noe som minner om klovner. Dersom klovnefobien er avgrenset, uten at det foreligger så mange andre utfordringer i psyken, for eksempel fordi man har opplevd en skremmende episode, kan gradvis eksponering mot «klovnestimuli» i kombinasjon med samtidig angstregulering være hjelpsomt, sier psykolog Goksøyr.

– Dersom klovnen utløser angst mer på grunn av det den måtte symbolisere for den enkelte, enn faktiske traumatiserende hendelser, vil ikke eksponering mot klovnerier løse noe. Man må da bevisstgjøres og integrere de eventuelle undertrykte følelser og behov klovnen måtte virvle opp i oss – oftest på et ubevisst plan. I slike tilfeller kunne vi kanskje snakke om en integrering av sin egen «indre klovn». Ingen er bare det vi ser, og bak maskene vi bærer for oss selv og andre, finner vi også de usiviliserte sidene – som klovnen på sitt beste representerer.

– Med mindre du er akrobat, gift med en klovn eller av andre grunner må forholde deg til klovner i det daglige, er det neppe nødvendig å oppsøke profesjonell hjelp. Det er på mange måter greiere å ha en klovnefobi enn for eksempel bakteriefobi, gitt at bakterier er overalt.

«Killer clowns». I dag er klovner redusert til uskyldige underholdningsfigurer for barn, der de sprader rundt med sine enkle og latterlige remedier. Men historisk og krysskulturelt har klovnen, eller narren, hatt en langt mer fremskutt og kompleks samfunnsrolle.

Fra gammelt av var narren grenseoverskridende, ikke bare sosialt, men også seksuelt. I de krysskulturelle studiene av jokeren som arketyp, tenker man også at han har kontakt med det overnaturlige. Goksøyr mener det er de dype arketypiske røttene til narren som kan ha gitt opphav til en rekke populærkulturelle referanser til onde klovner fra filmer fra 1950-tallet og oppover. Forfatter Stephen Kings morderklovn, «Pennywise», lokker for eksempel til seg barn med spennende leker og godteri, for så å drepe dem.

Slike fremstillinger av onde og morderiske klovner kan ha bidratt til å inspirere til fenomen som «killer clowns» – klovner som kun vil skremme og spre frykt. I filmen «It» livnærte Pennywise seg på frykt. Og fordi han mente det var lettere å skremme barn enn voksne, var det barna han livnærte seg på.

Uforutsigbare. Det er naturlig å føle uro når man møter på en maskert person. Vil han skade eller drepe? Frykten er som regel irrasjonell. Men det finnes alltid et lite 'hva hvis'?

Klovnens uforutsigbare ansiktsuttrykk er i seg selv skremmende. Ofte har de maske eller et påmalt smil, som ikke stemmer overens med munnen eller de måpende øynene. Overflaten er gjerne sminket og polert, samtidig som de gjerne er rufsete og skjeggete. Spesielt små barn kan bli veldig redde av slik tvetydig kommunikasjon og ansiktsuttrykk som ikke er i overensstemmelse, sier psykologen.

– Klovnen sjonglerer ikke bare med fargerike baller, men også mer brennbart materiale som grunnleggende orden og paradokser, hemninger og undertrykkelse, lydighet og konformitet, provokasjon og protest, sant og usant, og mening og forutsigbarhet, sier Goksøyr.

Bot og fengsel. Krimsjef ved Nordland Politidistrikt, Knut Waldemar Solli, sier at politiet ikke har noen fullstendig oversikt over alle skremmeepisodene utført av utkledde klovner rundt om i landet, fordi det ikke er noen egen måte å registrere dette på i politiets systemer. Ifølge Solli har ikke Politiet tatt stilling til om de kommer til å iverksette forebyggende tiltak nå som høsten og «høysesong» for slik skremmende oppførsel står for døren. Likevel påpeker krimsjefen at det kan komme til å bli en kostbar fornøyelse å ikle seg klovnedrakt for å skremme uskyldige forbipasserende.

– Et slikt forhold vil rammes av straffeloven § 266, som setter straff for hensynsløs adferd. Normalstraffen er bøter i størrelsesorden opp mot 10 000 kroner. I gjentagelsestilfeller, samt dersom forholdet begås overfor sårbare personer, for eksempel små barn, eller dersom det foreligger skjerpende omstendigheter, kan høyere bøter eller fengselsstraff være aktuelt, advarer krimsjefen.

Kilder: «Coulrophobia and the Trickster», Joseph Durwin: digitalcommons.trinity.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1080 & con-text=trickstersway