Minimalistisk
I mars 2020 ble livet vårt endevendt av koronaviruset, også for alle som ikke er blitt smittet. Tidligere epidemier har gitt utslag på design og arkitektur. Er det tilfellet denne gangen? Ikke ennå, skal vi tro eksperter. Likevel har korona staket ut en ny kurs.
– Koronaen har forsterket tendensen om å leve minimalistisk, mener trendforsker Mads Arlien Søborg i det danske rådgivningsselskapet We Made It.
Vakker hygiene
Historisk har bygg vært ansett som en del av kuren ved infeksjonssykdommer, og tradisjonelle infeksjonssykdommer har vært førende for sykehusutviklingen, ifølge Byantikvaren i Oslo.
Starten av 1900-tallet var sterkt tuberkulosepreget. Datidens mest produktive sykehusarkitekt, Victor Nordan, fulgte moderne idealer: helsebringende grønne omgivelser, mosjon og hvile, separate bygg som muliggjorde isolering av pasientgrupper.
– Lufting skulle være lett å gjennomføre, med luftsirkulasjon mellom bygningene. Sykehusene fikk paviljonger. Dette var ideer fra 1800-tallet som ble videreført med modernismen, der den rene estetikken delvis var et resultat av sykdomsfrykt. Hygiene var nærmest en besettelse for modernistene og ble brukt som argument for rene, enkle former uten ornamenter. Lys og luft er viktig innen all helbredelse, det så vi på denne tiden, forklarer Mari Hvattum, professor ved institutt for form, teori og historie ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo.
Det finske design- og arkitekturparet Aino og Alvar Aalto designet i 1933 Paimio Sanatorium, sørvest i Finland.
– Pasientene lå side om side på balkongene. Frisk luft var eneste «kur», sier Hvattum.
Alvar Aalto designet også Paimio-stolen i laminert finér til pasientstuen. Stolstillingen skulle bidra til å åpne luftveiene og gjøre det lettere for tuberkulosepasientene å puste.
– Stolen er blankmalt og uten tekstiler, slik kunne overflatene lett tørkes, sier professoren.
Rene former Finske Alvor Aaltos mykt avrundede stol på Paimio Sanatorium skulle bidra til å åpne luftveiene. Foto: NTB
De runde porselensvaskene på sanatoriet var utformet for å dempe lyden av det rennende vannet. Flislagte bad kom allerede i antikken.
– Hygiene kan være vakkert. Spesielt hvite, blanke fliser gir ren, kirurgisk design, typisk for modernistiske bad, sier Hvattum.
Badet i Villa Savoye utenfor Paris, tegnet av sveitsiske Le Corbusier i 1929, har mosaikkfliset, turkist badekar. Villaen fikk håndvask ved inngangen. Le Corbusier løftet dessuten huset.
– Han snakket om å løfte mennesket opp til solen og lyset. Takterrassen erstattet bakkeplanet. Legene på denne tiden anbefalte naken solbading, og modernistene svarte med fantastiske, skjermede takterrasser der man skulle slikke sol, sier historikeren.
Diskret takterrasse Villa Savoye, tegnet av Le Corbusier, løftet huset nærmere solen, anbefalt av legene.
Historien står i skarp kontrast til et nytt statlig krav, som trer i kraft 1. juli 2021.
– Sollys-kriteriet i boligprosjekter bortfaller. Dette protesterer arkitekter på i kampanjen «Vi krever sol til nye boliger», sier Hvattum.
Trygghet for gjestene
Interiørstylist Tone Kroken ser at koronaen påvirker interiørtrendene.
– Etter vaksinen blir alt som før, tror vi. Men de sosiale og praktiske effektene av pandemien vil prege oss i lang tid. Vi ser det i offentligheten, men også hjemme, sier hun.
Kroken spår større etterspørsel etter modulbaserte møbler som kan plasseres etter gjestesammensetningen. Håndsprit står fast ved inngangsdøren, og munnbindbruken er blitt så innarbeidet at stylisten til og med har skaffet seg et glitrende til fest.
– Som mange andre sikkert har kjent på, så skvetter jeg når folk nå klemmer på film. Det fremstår nærmest utdatert. Ellers vil den nye avstanden kanskje etablere et mønster for puljevise handleturer til ulike tider. Arbeids-sonene i private hjem er kommet for å bli, og antagelig være noe man planlegger inn i nybygg. Med færre turer til kontoret utenfor hjemmet vil kanskje de større salene i kontorbyggene tilpasses andre formål, tror hun.
Ordning og reda Uterommet ble gjenstand for strenge restriksjoner med koronaen, og vi er blitt vant til enten avstand eller å se midtskillere på de fleste serveringssteder. I Oslo sommeren 2020 var det lite «free seating». Foto: VIDAR RUUD, NTB
Oppmuntrende farger
Det er ikke bare mer plass på hjemmekontoret mange vil få bruk for fremover. Vi vil også ha behov for farger, mener Kroken. I 2019 skulle «alle» ha det mørkt og mystisk. Etter koronaen vil det bli populært med pasteller og lekenhet, tror hun.
Og bransjen rapporterer nettopp om økt malingssalg og etterspørsel etter farger.
– Hytteforbud og hjemmekontor dagen lang påvirket oppussingstrangen. Plutselig var det mye som ikke tålte dagens lys: søl, slitasje og riper trådte synlig frem, mener Tale Henningsen, kreativ leder i Fargerike.
Distansering Interiørstylist Tone Kroken har designet en modulbasert sofa som hun tror vil være en type møbel som blir vanligere for å holde «meter'n». Foto: FRED JONNY/SIX BOND STREET
På liv og død
Nye trender viser seg hver gang kriser oppstår. Finanskrisen i 2008 stoppet den globale kjøpefesten. I stedet lette mennesker etter mening med livet.
– Da dukket hypen opp rundt meningsfulle opplevelser, å bo mindre og kjøpe kvalitet. Det oppsto en livsstilstrend i kjølvannet av finanskrisen. Samtidig som det ble populært med minimalisme, kom naturtrenden. Med koronaen ble perspektivet vårt utvidet til å omhandle liv og død. Det vekket eksistensielle spørsmål og sunnhetstanker, sier trendforsker Søborg. Han mener flere trener for å bedre immunforsvaret.
– Velværebølgen hadde vært underveis lenge, men koronaen ga den et spark. Sykdomsangst kombinert med mer stillesittende hjemmetid har forsterket trenden, sier han.
En fellesnevner nå er asketisk livsstil – at vi forsaker noe.
– Fra et miljømessig perspektiv er det på tide. Oppgjøret med forbrukskulturen med-fører mindre bagasje mellom hjem, skole eller jobb. Mobilstyrte, stemmeaktiverte kontrollmekanismer kommer for fullt. Arkitektonisk inntrer endringene først i det offentlige rom. Virusfrie overflater blir gjenstand for produktutvikling, tror den danske trendforskeren.
På kino med luft og rens Kinosetet, Sequel, skal oppmuntre folk til å returnere til kinoen etter koronaen. Stolstoffet har antibakterielle kobbertråder, er vannresistent, og får lett tørket av søl. Kappekroken på baksiden gir plass til bedre luftsirkulasjon, og UV-lys steriliserer setet mellom hver filmvisning. Det London-baserte designstudioet Layer står bak oppfinnelsen.
Under influensapandemien SARS utviklet kineserne selvrensende designprodukter ved hjelp av UV-lys, som tastatur, dørhåndtak og en lampe. I forbindelse med koronapandemien, har den anerkjente Beijing-baserte møbel- og industridesigneren Frank Chou startet den ideelle designgrupperingen Create Cures med mål om å utvikle helsefunksjonalitet ut fra et designståsted.
I dag anses håndvask med såpe som et selvsagt hygieneråd. Men da legen Ignaz Semmelweis fant ut at håndvask hos leger og pleiere resulterte i et kraftig fall i dødelighet blant fødende kvinner, ble han først gjort til latter. Siden er han blitt stående som den som knekket den helt grunnleggende smittekoden.
Stirrende øyne
Mikroorganismer som virus, kan leve på overflater fra sekunder til mange timer. Det ble tidlig klart at treningssentre med sine mange berøringsflater kunne være svært disponert for smitteoverføring, og mye trening flyttet utendørs.
Forskere ved Oslo Met, Universitetet i Oslo og Høyskolen Kristiania ville undersøke hva som påvirket hygienisk ansvarlig oppførsel.
De la i desember 2020 frem resultatene av feltstudien «For Your Eyes Only: A Field Experiment on Nudging Hygienic Behavior».
Studien viser at under halvparten av besøkende på treningssentre rengjør treningsapparater etter bruk. Men da det ble hengt opp bilder av menneskeøyne, førte det til at flere vasket etter seg. Resultatene er publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychology.
Bilder av de «observerende øynene» på treningsapparater, sprayflasker og papirdispensere nær doblet antallet som vasket etter seg. Den prososiale adferden avtok imidlertid etter en stund.
Men kanskje kan denne typen påvirkning inspirere kunstnere. Internasjonalt gikk krystallkunstner Sara Shakeels verk «Wash your hands» viralt etter at pandemien var et faktum. Hendene som vaskes i glitrende krystall ble til «for å innarbeide og overbevise meg selv om en mer intens renholdsrutine, og jeg visualiserte at såpeskummet glitret», uttalte kunstneren til Forbes. «Det fikk meg til å smile.»
Midlertidig pappbord
Med økt tidsbruk på hjemmekontoret har ulike kontorprodukter fått et oppsving, som ståbordet «Oppreist» i resirkulert bølgepapp. Det leveres flatpakket med Helt Hjem*, som er blant post-tjenestene som har hatt gode tider.
Gründerne bak bølgepappbordet har tjent penger fra dag én.
– Ideen kom tidlig i pandemien. Vi hadde det hektisk i jobben, noe som ikke kjentes bra for ryggen, sier Øistein Offergaard Haraldstad. Han og medgründerne Niklas Barre og Marinius Skaar ble inspirert av et utenlandsk selskap som lagde vanlige gjenstander av papp.
– I en variert kontorhverdag får man alltid beveget seg litt. Dette forsvant en del med hjemmekontor og Teams. I en ideell verden har alle en hev- og senk-pult på hjemmekontoret, men ikke i virkeligheten. Ståbordet er en rimelig, midlertidig løsning, sier han. På et mulig mer permanent behov.
Ståpult av papp Øistein Offergaard Haraldstad er en av grunderne bak bølgepappbordet som er en billig måte å ta vare på ryggen i hjemmekontor-tilværelsen. Bordet kommer flatpakket. Foto: OPPREIST
Skiller jobb og fritid
Digitale verktøy tilgjengeliggjør oss, og når vi heller ikke fysisk forflytter oss utenfor hjemmet, utvikler det seg et svakere skille mellom jobb og fritid. Lars Urheim og Eirik Helgesen i Ope så dette som en mulighet til å utvikle et nytt produkt til bruk på hjemmekontoret.
«Ope Petrel» inngår i en abonnementstjeneste på møbelmoduler laget av plastsøppel fra havet som males til kuler og støpes om til nye produkter. «Ope Petrel» signaliserer hvilken modus man befinner seg i, og er kanskje spesielt nyttig med barn i huset. Plassert ved arbeidsstasjonen har produktet tre posisjoner: Rett opp betyr «ikke forstyrr». Ligger hendelen flatt, kan andre komme selv om det jobbes. Ligger hendelen i basen, signaliserer det at man har helt fri og kan forstyrres.
– Også min egen «reptilhjerne» forstår bedre når jeg er på jobb eller ei, med et slikt fysisk forankringspunkt, sier Urheim, møbeldesigner og sjef for Ope.
*Schibsted Norge, som også eier Aftenposten, er på eiersiden i Helt Hjem gjennom Schibsted Distribusjon (66 prosent).