• Illustrasjon: George Wylesol/The Economist

KI vil forvandle alle aspekter av Hollywoods historiefortelling

KI vil forvandle alle aspekter av Hollywoods historiefortelling

Men det vil også skape mer friksjon.

Fra utgave:

Gjenforeninger gir mulighet til å reflektere over hvor mye som har endret seg. En slik anledning byr seg i Hollywood når filmen «Here» har premiere. Da samles skuespillerne, regissøren og forfatteren bak «Forrest Gump» etter 30 år for å lansere en ny film, dog ikke relatert til Robert Zemeckis kassasuksess fra 1994.

Handlingen i «Here» finner sted i ett enkelt rom gjennom flere tiår og er i stor grad en film om her og nå. Stjernene, Tom Hanks og Robin Wright, vil bli «avaldret» ved hjelp av nye KI-verktøy, som gjør dem mer ungdommelige i enkelte scener, og gjør det mulig for filmskaperne å se forvandlingen i sanntid mens de filmer.

  

Tom Hanks og Robin Wright i «Forrest Gump» i 1994 (over) og 30 år senere.

 

En forsmak på hva som kommer

Med såkalt generativ KI kan bilder nå produseres i løpet av sekunder. Sanger kan lages i stilen til spesifikke sangere, døde eller levende. Mer enn 3000 bøker på Amazon har ChatGPT som forfatter eller medforfatter, noe som gir begrepet ghostwriter en ny mening.

Det er ennå tidlig, men 2024 vil være året for en forsmak på hva som kommer. Tre ting er verdt å følge med på. Den første er hvordan KI vil bli brukt til å fortelle nye typer historier, ettersom historiefortelling gjøres mer personlig og interaktiv. Filmer vil endres, så vel som gaming, en underholdningsform der brukere kan velge sine egne eventyr lettere enn filmgjengere. Mengden underholdning som er tilgjengelig, vil også øke kraftig.

 

Kuratering avgjørende

Som med ankomsten av internett, som førte til en eksplosjon av «brukergenerert innhold» publisert i sosiale medier og på Youtube, vil generativ KI bidra til at mengder av videoer og annet materiale sprer seg på nettet.

Noen spår at så mye som 90 prosent av nettinnholdet vil være KI-generert innen 2025. Kuratering og gode søkeverktøy vil være avgjørende, og hvorvidt og hvordan man skal merke KI-generert innhold, vil bli gjenstand for diskusjon.

Ingen er helt sikker på hvordan historiefortellingens karakter vil endre seg, men den vil garantert gjøre det. Filmhistoriker David Thomson sammenligner generativ KI med da lyd ble lansert. Da filmer ikke lenger var stumme, endret det måten de dramatiske høydepunktene i handlingen ble fremstilt på og hvor sterkt seere kunne føle seg forbundet med karakterene. KI kan også ses mer som en «ny type kamera», som tilbyr en ny mulighet til å se historier med nye øyne.

Manusforfatterstreiken i Hollywood satte søkelyset på spørsmålet om hvorvidt KI ville begynne å produsere manus. Foreløpig har studioene gått med på innrømmelser og vil ikke gå utenom forfatterne ved å ansette ChatGPT i stedet. Det vil nok likevel ta noen år før en helaftens storfilm produseres utelukkende av kunstig intelligens.

 

Sparer tid

I stedet er den andre store utviklingen å følge med på hvordan KI vil bli brukt som et tids-besparende verktøy. Generativ KI vil automat-isere og forenkle komplekse oppgaver som dubbing, filmredigering, spesialeffekter og bakgrunnsdesign. For et glimt av fremtiden kan man se «Everything Everywhere All at Once», som vant Oscar-prisen for beste film i 2023. Den inneholdt en scene som brukte et «rotoscoping»-verktøy for å redigere green screen*-bakgrunnen og gjøre en snakkende stein mer troverdig. Det komprimerte det som ellers kunne ha tatt dager med videoredigering, til noen få timer.

 

Bruk av såkalt green screen innebærer at man filmer en person eller legger til visuelle effekter foran en ensfarget bakgrunn. Dette gjør det mulig i ettertid å fjerne denne bakgrunnen digitalt, for så å legge til den filmede scenen på toppen av en annen filmet bakgrunn, som i eksempelet over med Michelle Yeoh fra «Everything Everywhere All at Once».

  

Konfliktmat

Den tredje tingen å være oppmerksom på er mer dramatiske konflikter mellom skapere (ellers kjent som opphavsrettseiere) og de som driver KI-plattformer. Det kommende året vil sannsynligvis bringe med seg en syndflod av søksmål fra forfattere, musikere, skuespillere og artister om hvordan deres ord, musikk og bilder er blitt brukt til å trene opp KI-systemer uten deres samtykke eller uten at de har fått betalt. Kanskje kan de enes om en slags lisensordning, der KI-selskaper begynner å betale rettighetshavere for innhold som de er avhengig av for å trene modellene sine. Men det vil ikke skje uten et intenst juridisk spetakkel.

 

Fra kollektivt til personlig

KI introduserer større spørsmål om fremtiden for historier og kollektiv historiefortellings karakter. For eksempel, vil generativ KI ganske enkelt imitere tidligere hits og suksesser og servere oss mer uoriginale storfilmer og kopierte tolkninger av popsanger som mangler dybde, i stedet for originale historier og kunstformer? Og, etter hvert som underholdningen blir mer personifisert, vil det fortsatt være historier som blir en del av menneskehetens kollektive bevissthet og beveger et stort antall mennesker, som kan snakke om dem – sammen?

Mens skapere av kulturuttrykk kjemper med KIs fremvekst, vil mange av dem uvegerlig kanalisere angsten for teknologi inn i arbeidet sitt. Se opp for flere «Terminator»-lignende sammenstøt mellom menneske og maskin.

Livet imiterer kunsten – og kunsten imiterer livet.

Publisert i The Economists The World Ahead 2024.