Nødverge eller terrorisme?

– Jeg er lei av bevisstgjøring. Det er på tide med handling, sier regissør Daniel Goldhaber. Med sin nye spillefilm «How to Blow Up a Pipeline» beskyldes han for å glorifisere økoterrorisme. Filmskaperen er del av et grønt skifte i Hollywood, hvor mer troverdige og ubehagelige skildringer av klimatrusselen står i sentrum.

– I vår kultur er det bred enighet om at hvis noen retter en pistol mot hodet ditt og truer deg på livet, så har du rett til å forsvare deg med alle midler. Vi kaller det nødverge. Men hva om det ikke er en enkeltperson som truer oss, men en hel industri? Har vi da rett til å ta fra dem våpenet? Det er spørsmålet vi stiller i denne filmen, forklarer Daniel Goldhaber til Aftenposten Innsikt via Zoom. 

De siste månedene har han vært travelt opptatt med å forsvare sitt nye tankevekkende drama «How to Blow Up a Pipeline». Filmen, som har premiere på norske kinoer i slutten av mai, har skapt mye debatt i amerikanske medier. Handlingen kretser rundt åtte unge mennesker som bestemmer seg for å sprenge en oljeledning, i håp om å sende et budskap om at fossilt brensel er i ferd med å ta livet av planeten vår.

The New York Times kalte verket «en kulturell milepæl», siden dette er første gang vi er blitt servert en film som sympatiserer med karakterer man lett kunne stemple som (øko)terrorister. Konservative medier har derimot demonisert filmen.

Magasinet National Review mener fortellingen glorifiserer klimaaktivister som tar loven i egne hender, og klassifiserte dramaet som propaganda.

– Jeg har lest kritikken, og den plager meg ikke. Jeg tenker at all diskusjon rundt det etiske dilemmaet vi presenterer i filmen, er produktiv. Det er vanskelige spørsmål vi stiller, så litt uenighet er bare sunt, mener regissøren.

Nei til pasifisme

Filmen er basert på sakprosaboken med samme navn fra 2021, som er signert den svenske akademikeren og klimaaktivisten Andreas Malm. Hovedbudskapet er at klimabevegelsen er altfor tannløs. Malm mener vi er langt forbi punktet der vi kan bekjempe klimaendringer med slagord, «slacktivism» på sosiale medier, demonstrasjoner og sivil ulydighet. Goldhaber deler Malms oppfatning. Han tror det må langt hardere skyts til, for å få folk til å våkne og snu utviklingen. 

– Historien har vist oss at omtrent hver eneste folkebevegelse som skapte varige samfunnsendringer, sjelden gikk fredelig til verks. Det var som regel elementer av bråk, kaos, ødeleggelse og sabotasje i protestene deres. Men de forandret verden, sier Goldhaber.

Han mener derfor at en eskalering av taktikkene klimaaktivister bruker i dag er påkrevet, men ikke nødvendigvis i form av hærverk og ødeleggelse.

– Jeg er imidlertid overbevist om at vi er nødt til å legge langt mer press på systemet, hvis vi ønsker å overleve, sier han.

Goldhaber understreker at han likevel ikke på noen måte forsøker å oppfordre til kriminalitet. 

– Jeg prøver ikke å mane til kamp med denne filmen. I stedet er målet å få folk til å gjøre seg tanker rundt karakterenes hypotese om at oljeledningssabotasje er selvforsvar, sier han.

Likevel, ideen om at det er legitimt å bryte loven i klimasakens navn, har for lengst slått rot i flere aktivistgrupperinger i USA. Siden februar 2020 har FBI etterforsket minst 41 tilfeller av toglinje-sabotasje som er knyttet til miljøvernsaktivisme, skriver The Guardian. De to siste årene har også demonstranter ramponert flere berømte kunstverk over hele verden, for å skape blest om klimasaken. Etter at filmen ble sluppet i USA, advarte amerikanske myndigheter om en mulig smitteeffekt.

«Filmen har potensial til å inspirere individer til å ødelegge infrastruktur knyttet til olje og gassproduksjon ved hjelp av eksplosiver.» Det skrev FBI i en melding som gikk ut til blant annet politimyndigheter i områder hvor slik produksjon foregår. Så langt har det ikke vært noen angrep på USAs oljerør i kjølvannet av filmens premiere. Regissør Goldhaber medgir likevel at risikoen for at filmen kunne inspirere til sabotasje, er noe han har tenkt mye på. Han påpeker imidlertid at alle filmer har potensial til å påvirke sitt publikum, og at hvis noen tar loven i egne hender, så er det uten hans velsignelse.

– For å si det på en annen måte: Du lager ikke film om bankran i håp om at publikum skal gå ut og rane banker. Du lager filmer om bankran fordi du ønsker å si noe om sosiale ulikheter som får blomstre i samfunn hvor kapitalismen står sterkt, bemerker han.

En mørk sky

Goldhaber vokste opp med foreldre som jobbet innen klimaforskning. Vissheten om at planeten var i krise, hang over ungdomstiden hans som en mørk sky. Etter å ha studert film ved Harvard University, brukte han utdannelsen til å involvere seg i miljøsaken. Hans første jobb i filmindustrien var som klipper på Oscar-nominerte «Chasing Ice» (2012). Dokumentaren skildret klimaendringenes katastrofale konsekvenser.

– Men alt handlet om å skape bevissthet. Filmen fikk folk til å innse hvor nær vi er katastrofen, men ga ikke publikum noen som helst form for verktøy til å endre kursen vi er på vei i. Jeg oppfattet det hele som litt meningsløst, forklarer han.

Viste realitetene Dokumentaren «Chasing Ice» (2012) skildret klimaendringenes katastrofale konsekvenser. 

I årene etterpå bar han på en drøm om å skape en film som i stedet la vekt på handling.

– Så da jeg oppdaget boken til Malm, fikk jeg endelig en mulighet til å gjøre det, forklarer han.

Goldhaber er 31 år. Han er del av en ny generasjon i Hollywood, som ofte er langt mer opptatt av klimaendringer enn deres eldre motstykker. Ifølge CBS News oppgir 59 prosent av tenåringer og unge voksne klimakrisen som en av de største årsakene til angst og fremtidsfrykt.

– Vi føler nok kniven på strupen på en annen måte enn foreldregenerasjonen. Det speiles også i historiene vi forteller, sier han.

Goldhabers film utspiller seg i 2023. Det er banebrytende, for til nå har Hollywood kviet seg for å skape film eller serier som tar for seg klimakrisens virkninger i vår tid.

En lite kinovennlig virkelighet

I fjor jublet klimaforskere over hele verden da «Don’t Look Up» ble nominert til flere Oscar-priser. Flere av dem hadde gått ut offentlig og støttet den mørke Netflix-dramakomedien, som skildrer en verden som ikke skjønner alvoret av krisen den står overfor. I en kronikk i The Guardian skrev klimaforsker Peter Kalmus at filmen var en svært treffende beskrivelse av verdens kollektive handlingslammelse stilt overfor klimaspørsmålet.

«Don’t Look Up» var utvilsomt et frisk pust, men filmen minner likevel mye om tidligere Hollywood-produksjoner som tar for seg klimakrisen.

Amerikansk underholdningsindustri har lenge brukt global oppvarming som bakteppe for nye bidrag til katastrofefilm-sjangeren à la «The Day After Tomorrow» (2004), eller apokalyptisk og postapokalyptisk underholdning som henholdsvis «The Day the Earth Stood Still» (2008) og «Snowpiercer» (2014). 

Slutten på verden slik vi kjenner den Katastrofefilmene «The Day After Tomorrow» (2004) er blitt en klassiker i sin sjanger. Foto: 20th Century Fox

– Slike filmer utforsker riktignok noen tankevekkende scenarioer, men aldri på en måte som føles ukomfortabelt for publikum. Handlingen oppleves som så virkelighetsfjern at man ikke trenger å ta den innover seg. Slike filmer får oss ikke engasjert i miljøvern, mener Goldhaber.

Han påpeker at Hollywood tradisjonelt sett ikke har vært spesielt glade i å stikke fingeren i øyet på kinopublikumet med ubehagelige sannheter om betente temaer som klimaspørsmålet. Særlig fordi det kan være kinkig i et markedsføringsperspektiv. Denne trenden er imidlertid i ferd med å snu.

Et fiktivt parallellunivers uten klimakrisen

I forbindelse med Earth Day i 2022 offentliggjorde den ideelle organisasjonen Good Energy en rapport de hadde laget i samarbeid med University of Southern California (USC). Forskerne deres hadde gått igjennom 37 000 manus fra TV og film som var blitt laget i tidsrommet 2016 til 2020. I rapporten avdekket de at bare 2,6 prosent av dem inneholdt ord og uttrykk som kan knyttes opp mot miljøvern som «fracking», «fornybar energi» eller «havet stiger».

Enda mer oppsiktsvekkende var det at kun 0,6 prosent av manusene inneholdt frasen «klimaendring». Hollywoods berøringsangst står i sterk kontrast til virkeligheten. 40 prosent av amerikanere bor nå i områder som er påvirket av klimaendringer, skriver filmtidsskriftet Variety.

– Likevel utspiller brorparten av filmer og TV-serier seg i alternative univers der klimakrisen er ikke-eksisterende, bemerket Anna Jane Joyner, som er grunnlegger av Good Energy. Organisasjonen jobber blant annet for å hjelpe manusforfattere til å innlemme klimakrisen på en troverdig måte i film og TV-produksjoner. Hun påpekte at det er behov for noe annet enn dommedags-scenarioene vi er vant til fra før av. 

– Folk trenger historier om den fremtiden vi faktisk ønsker oss, påpekte hun.

Ifølge forskerne fra USC er det en økende interesse blant både TV- og kinopublikumet for klimarelatert innhold. Og i takt med at stadig flere mennesker har begynt å kjenne resultatene av global oppvarming på kroppen, har Hollywood så smått begynt å innlemme klimaspørsmålet i sine produksjoner.

Ekstremvær, hete og tørke har begynt å snike seg inn i serier som «Grey’s Anatomy» (2005–), «Reservation Dogs» (2021) og «Abbott Elementary». (2021–). Det beste eksempelet på trenden er nok likevel Apple TV+-serien «Extrapolations». (2023). Den er signert Scott Z. Burns, som også var produsent på den banebrytende klimadokumentaren «An Inconvenient Truth» (2006).

– Mange av historiene om klimaendringer handler om slutten, men jeg ville vise hvor det kan ende, og hva vi kan gjøre for å endre det. Serien handler om «the messy middle», hvor vi er nå, forklarte Burns tidligere i år på en pressekonferanse.

Scenarioene i «Extrapolations» er plausible og basert på vitenskap og seriøs forskning. Antalogiserien viser hvordan alt fra økende havnivåer og varmere temperaturer vil påvirke hverdagslivet vårt om relativt kort tid. Alle episodene utspiller seg mellom 15 og 40 år inn i fremtiden. Det er alt annet enn lystig TV, men nødvendig folkeopplysning om hva vi høyst sannsynlig vil oppleve i vår levetid mener Burns.

– Vi må begynne å tenke på hvilken pris vi selv kommer til å betale for avgjørelser vi tar nå, sier han.

Joyner fra Good Energy tror dette bare er begynnelsen. Hun spår at vi kommer til å se miljøutfordringer skildret i langt større grad i årene som kommer.

– Klimakrisen er en toneangivende del av både det globale samfunnet og vårt individuelle liv. I fremtiden tror jeg at film og serier som velger å ignorere dette faktumet, kommer til å oppfattes som svært utdaterte, sier hun.

Regissør Goldhaber håper Joyner har rett.

– Jeg krysser fingrene for langt flere skildringer av hvordan klimaendringene vil prege hverdagslivet vårt, både nå og i en veldig nær fremtid. Vi står overfor en katastrofe, og det finnes ikke noe viktigere å diskutere enn klimatrusselen, sier han.

– Det er snakk om liv eller død. Det skulle bare mangle at ikke film og serieskapere speilet denne realiteten. Det er vårt ansvar som kunstnere.

Kilder: Variety, The Guardian, The New York Times, Emmys.com, CBS News