Gjenganger i førkrigstid
«Flytt deg, mid-century modern, franske art deco-møbler er trenden å følge», erklærte BBC nylig. Samtidig viser kolleksjonene til de franske motehusene Yves Saint Laurent og Lanvin at art deco-inspirasjon også har funnet veien tilbake til catwalken.
Selv om glamorøs 1920-tallsestetikk aldri helt har forsvunnet, er det likevel tydelig at popularitetskurven henger sammen med verdens sosioøkonomiske utvikling. Art decos overdådige preg kom nettopp som en reaksjon på sparsommelighet.
Glam og glitter En rekke av motehuset Yves Saint Laurents antrekk for 2022–2023 har vært sterkt inspirert av art deco-elementer. Foto: Getty Images
I kjølvannet av første verdenskrig og spanskesyken (1918–20) representerte den optimisme og velstand, og man så ingen grunn til at funksjonelle produkter ikke også skulle være vakre.
Med den kommersielle industrien i Paris som utgangspunkt, skulle stilarten frem til andre verdenskrig sette sitt preg på alt fra teatre og biler til kjoler og smykker.
Masseproduksjon
Mange franske art deco-objekter ble laget eksklusivt og for hånd, mens amerikanerne utover 1930-tallet i større grad la opp til masseproduksjon.
| Fakta |
Art deco> Stilretning i 1920- og 1930-årenes formgivning innenfor arkitektur, tekstil, tapet, grafikk, pyntegjenstander, møbler, smykker, kjøretøy m.m. der det ble lagt større vekt på det dekokrative enn det funksjonelle. Retningen hadde røtter tilbake til art nouveu, men var også inspirert av ekspresjonisme og abstrakt kunst – noe som bidro til å popularisere tidens abstrakte malerkunst. > Vanlige materialer var rustfritt stål, lakk, bronse, elfenben, ibenholt og sebraskinn. > Stilartens navn ble tatt i bruk fra 1966 og stammer fra Verdensutstillingen i Paris i 1925. > Streamline Moderne anses som en amerikansk variant av art deco. Den oppsto i sammenheng med depresjonen på 1930-tallet, som en måte å effektivisere stilen på.
|
Inspirasjon ble hentet fra flere andre stilarter, som kubismen, funksjonalismen, futurismen og forløperen, den mer organiske art nouveau.
Art deco var både moderne og tilbakeskuende, i en syntese av oldtidshistorie og teknologisk utopi. Blant de karakteristiske trekkene var repeterende mønstre av stiliserte solstråler (sunburst), sparremønster (chevron) og sikksakk – for ikke å snakke om metalliske, friske farger.
Ikonisk skyskraper
Art deco ble også omfavnet i det urbane USA – noe som tydeliggjøres blant annet i filmatiseringen av F. Scott Fitzgeralds «The Great Gatsby» (Baz Luhrman, 2013).
Spesielt i arkitekturen ble stilarten synlig. Chrysler-bygningen i New York, tegnet av William Van Alen og ferdigstilt i 1930, er blant verdens mest kjente eksempler. Mange regner den 319 meter lange skyskraperen, med sin gjenkjennelige bueformede avtrapping kledd i rustfritt stål, og smale spir på toppen, som metropolens vakreste bygg. Hvert hjørne på avsatsene i 31. etasje har ornametering i stål utformet som hjulkapsler og runde radiatorlokk med vinger, mens 61. etasje har ørnehoder. Utsmykningen er tydelig inspirert av de erkeamerikanske Chrysler-bilene.
Året etter at Chrysler-bygget sto ferdig, åpnet Empire State Building – en vel så ikonisk art deco-bygning på Manhattan.
Landemerke Chrysler-bygningen på Lexington Avenue i New York City ble tegnet av William van Alen og åpnet i mai 1930. Foto: Getty Images/Istockphoto
Av de få art deco-byggene i Norge, er Folketeaterbygningen i Oslo blant de mest kjente. Den sto ferdig i 1935 og var signert Christian Morgenstierne og Arne Eide. Bygget huset Den norske Opera og Ballett fra 1959 til 2008, og da det ble fredet i 2009, uttalte Riksantikvaren at Folketeatret er «et av de mest gjennomførte eksemplene på art deco-stil i Norge».
Forum kino i Bergen, tegnet av Ole Landmark i 1936, ble fredet i 2006. Funkisbygget med sine dekorative elementer i fasaden som søyler og glasstårn, er tydelig inspirert av art deco.
Norsk innslag Kinodriften i Forum kino i Bergen ble lagt ned i 2005, og bygget huser i dag en bred kulturscene. Foto: Frode Inge Helland/Wikicommons
I Trondheim er Studentersamfundets særegne runde bygg Cassa Rossa fra 1929, tegnet av Eystein Michalsen, et markant eksempel på norsk art deco. Bygget er i dag klassifisert med svært høy antikvarisk verdi. I høst åpnet også art deco-hotellet Sommerro på Solli plass, etter en totalrenovasjon av det gamle hovedkontoret til Oslo Lysverker, som ble ferdigstilt i 1932.
At «de glade tjueårene» er tilbake, er ikke en beskrivelse som føles treffende om verden akkurat nå.
Men art deco bidrar på sitt vis til at dette tiåret ikke skal passere helt uten farger og lekenhet.