– For meg handler denne serien om hvor verdifullt og dyrebart demokratiet er, hvor lett det kan forvitre og hvor sårbar denne styreformen er. Det synes jeg er en viktig påminnelse, ikke minst i år.

Det sa Michael Douglas da han møtte pressen, Aftenposten Innsikt inkludert, i Los Angeles tidligere i år. 79-åringen spiller tittelkarakteren i «Franklin». TV-serien tar for seg Benjamin Franklins reise til Frankrike sent på 1700-tallet, mens krigen for amerikansk frigjøring fra britene herjet i hjemlandet.

Oppfinneren, forfatteren, diplomaten og den politiske filosofen krysset Atlanteren i håp om å sikre støtte fra franskmennene. Uten dem i ryggen var det umulig å sikre USAs uavhengighet. I løpet av ti episoder skildres Franklins politiske kløkt og diplomatiske evner, som til slutt sørget for at Frankrike sendte forsyninger, våpen og soldater til Amerika.

Landet hadde erklært sin uavhengighet i 1776, men krigen fortsatte i enda syv år. Fransk støtte var avgjørende for at USA til slutt vant sin frihet. Amerika ble den første konstitusjonelle føderale republikken i verden, hvor de folkevalgtes makt var ment å være sterkt begrenset.

Michael Douglas mener det er viktig å minne folk på frihetsverdiene som USA ble bygget på:

– For det er inspirerende å tenke tilbake på de idealene som sto i sentrum da landet ble grunnlagt, sier han.

Ser bakover

Det er ikke tilfeldig at en serie som «Franklin» slippes i 2024. Amerikanske politiske strømninger har en tendens til å farge dramaserier som skapes i Hollywood. Men vanligvis er det dystopiske fremtidsvisjoner à la «The Handmaid’s Tale» – eller mer kontemporære dramaer som «The Good Fight» – TV-produsentene tyr til når de forsøker å skildre skyggesidene av amerikansk politikk eller rope varsko om hvor landet er på vei.

I år har imidlertid flere serieskapere og filmregissører begynt å se bakover når de vil flette inn politikk i sine produksjoner. I stedet for fortellinger om moderne borgerkrig, eller marerittaktige skildringer av et fremtidig USA forvandlet til et totalitært, fascistisk helvete, byr heller Hollywood på kjærlighetserklæringer til ideen om Amerika.

Flere serier og filmer som blir sluppet i dette valgåret, er historiske dramaer som hyller USAs ambisjoner om å bli det mest opplyste, rettferdige demokratiet i verden – landet hvor individets frihet står i sentrum, og det er likhet for loven. Men produksjonene er også fortellinger om dem som sørget for at det frie USA ble en realitet, og hvor nære på det var at hele nasjonen gikk i stykker før drømmen om Amerika egentlig hadde begynt.

– Alt kunne ha gått til helvete, men vi unngikk heldigvis det på grunn av menneskene som hadde styringen da USA var inne i en av sine mørkeste perioder, sier Hamish Linklater.

Han spiller Abraham Lincoln i dramaet «Manhunt». Serien kretser rundt mordet på presidenten og klappjakten på hans drapsmann John Wilkes Booth (spilt av Anthony Boyle) i etterkant. Booth var en kjent skuespiller fra en velansett familie, som var blitt radikalisert. Han var det vi i dag ville ha kalt en white supremacist, som nektet å godta at Sørstatene tapte borgerkrigen. 26-åringen var rasende på Lincoln som hadde besluttet å forby slaveri, og han mente presidenten var i ferd med å ødelegge landet.

Da Booth myrdet Lincoln 14. april 1865, hadde Lincoln nettopp startet sin andre presidentperiode. Han hadde ledet landet gjennom fire år med borgerkrig som nå var over, og drømte om et Amerika hvor alle mennesker var frie og like mye verdt. Noe av det siste Lincoln gjorde, var å slutte seg til et forslag om at enkelte svarte skulle få stemmerett.

– Det er mange som ikke er klar over hvordan det sto til i Amerika rett etter borgerkrigen. Det var en tid full av håp og optimisme. Lincoln la vekt på gjenoppbygging av landet og forsøkte samtidig å inkludere de frigjorte slavene i det amerikanske samfunnet, forklarer serieskaperen bak «Manhunt», Monica Beletsky.

Men mye av dette arbeidet ble det satt en stopper for da Lincoln ble drept.

– Så det var viktig for meg å få frem hvilket enormt tap det var for Amerika at vi mistet ham. Hadde Lincoln fått lov til å leve og gjennomføre alt han planla, hadde for eksempel fremtiden til millioner av slaver vært langt lysere, sier Beletsky.

Hun mener historien om drapet på Lincoln har klare paralleller til det moderne USA. Beletsky skildrer ulike politiske strømninger og ideer som fortsatt lever i beste velgående i dag. Gjennom kontrastene mellom Booths fanatisme og altruismen og rettskaffenheten til Lincolns krigsminister og rådgiver Edwin Stanton (spilt av Tobias Menzies), males et bilde av motstridende krefter innad i USA. Stanton var en amerikansk helt som organiserte jakten på presidentens drapsmann. Han anså det også som et kall å fortsette arbeidet som Lincoln hadde startet før han døde.

– Både Booth og Stanton var menn med stor anseelse, og jeg synes det var veldig interessant hvor ulike valg de tok da de fikk muligheten til å endre Amerika. For meg ble de to personifiseringen av hvor ulikt menn med makt velger å bruke sin innflytelse, noe som føltes veldig relevant også for vår tid, sier serieskaperen.

Kjenn din historie

Publikum har flere muligheter til å foreta en reise tilbake i tid og oppleve det moderne Amerikas fødsel. Kevin Costner lanserte «Horizon: An American Saga» tidligere i år. Filmserien i fire deler kretser rundt nybyggere som slo seg ned i USA på 1800-tallet, og de blodige konsekvensene det hadde for urbefolkningen.

«Jeg ville at folk skulle forstå at det var næringsvirksomhet og jakten på profitt som var årsaken til at folk på den tiden utryddet andre etnisiteter omtrent helt uten kvaler. Drømmen om velstand gjorde mange så følelsesmessig avstumpet at de sluttet å se på de andre som mennesker. De ble hindre i stedet», forklarte Costner til filmnettstedet RogerEbert.com.

Til tross for at regissøren har hevdet at filmene ikke er ment å være politiske, ønsket han likevel å si noe om viktigheten av samhold i USA på tvers av etnisitet og bakgrunn. Det føltes betimelig med tanke på hvor splittet landet er akkurat nå.

«Det er helt avgjørende at vi klarer å føle empati for hverandre, og det er enklere å få til hvis vi virkelig forstår vår egen historie. Budskapet er at sammen er vi sterke. Sammen kan vi bygge landet så det virkelig får blomstre. Alternativet er å vende hverandre ryggen og la splittelsen slå rot», fortalte Costner til CNN.

At både «Horizon» og «Manhunt» utspiller seg både under og rett etter borgerkrigen er et bevisst grep. Dette er fortellinger om hvordan USA ble ett land, om hvordan man beseiret dem som kjempet for den uhyrlige retten til å eie andre mennesker. Det var et stolt øyeblikk hvor man virkelig sementerte ideen om at Amerika var en nasjon der alle har rett til life, liberty and the pursuit of happiness.

Dette er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. Hele bildet er langt mer komplekst. Derfor bruker både Costner og andre serieskapere anledningen til å si noe om den systematiske diskrimineringen av svarte og minoriteter, som også er en betydelig del av historien om USA.

For «Manhunt»-skaper Beletsky var det for eksempel viktig å skildre at selv om slaveriet ble avskaffet, tok det lang tid før afroamerikanere opplevde noen vesentlig og varig endring. Serien viser også hvordan flere nylig frigjorte slaver, som Mary Simms, bidro til at Booth og hans medhjelpere ble tatt. De risikerte sitt eget liv i prosessen.

– Mange av omstendighetene rundt drapet er ikke allment kjent, så jeg er glad for at jeg kan kaste lys over disse viktige bitene av historien. Jeg har alltid ment at man ikke kan forstå sin samtid uten å kjenne sin fortid, så jeg håper serien vil skape økt forståelse for hvorfor dagens USA er slik det er, sier Beletsky.

Påvirkningskraft?

At Hollywood ønsker å si noe om politikk og dagens USA er kanskje prisverdig, men har det egentlig noe å si for den gjengse amerikaner med stemmerett? Lar de seg overbevise?

Fra før av har forskere slått fast at nyhetene amerikanere konsumerer, er med på å påvirke dem politisk. Forskere ved Cambridge University slo også fast at realityserien «The Apprentice» bidro til at Donald Trump vant valget i 2016. Filmen med samme navn, som hadde premiere i oktober, forteller historien om hvordan Trump startet sin eiendomsvirksomhet i New York med hjelp av Roy Cohn. Det var den beryktede advokaten som lærte Trump om 'alltid angripe, aldri angre'. Filmen er omtalt som et karakterdrap, men får antagelig svært få Trump-tilhengere til å skifte mening.

En ny undersøkelse fra Harvard University viser at også kjendiser kan påvirke valg, men mer i kraft av å få folk til å møte opp i valglokalet. Etter at popstjernen Taylor Swift i høst proklamerte at hun støtter Kamala Harris og samtidig lenket til et nettsted der folk kunne registrere seg for å stemme, skal det ha gitt umiddelbare resultater. Hele 35 000 mennesker klikket på linken og oppga personalia så de kan stemme ved valget. Mange av dem var tenåringer og unge voksne som skal til urnene for første gang i november.

Det er også lite forskning om hvorvidt politisk overbevisning kan formes i kinomørket eller mens man sitter foran TV-skjermen og sluker en ny politisk ladet dramaserie. Dette er imidlertid som regel heller ikke målet for dem som lager underholdningen. De ønsker seg i stedet mer debatt, dialog og ettertanke.

Michael Douglas håper «Franklin» kan få amerikanere til å reflektere over den politiske situasjonen i USA og hvor landet deres er på vei.

– Samtidig ønsker jeg at serien vil minne folk om verdiene og idealene man kjempet for under den amerikanske revolusjonen, og at de gjør seg noen tanker om hvor skadeskutte og korrumperte disse ideene er blitt i løpet av de siste 250 årene, sier han.

Kilder: ABC News, The New York Times, Cambridge.org, lib.siu.edu, CNN