– Da jeg var i 30-årene, var jeg veldig klar over at jeg jobbet i en bransje hvor mulighetene ville bli færre jo mer erfaring og ansiennitet jeg fikk. I fremtiden ville det bli langt mellom de gode rollene. Å fortsatt være aktiv som skuespiller som 50-åring, virket urealistisk, forteller Emily Watson (57) til Aftenposten Innsikt via Zoom.

Denne alderspanikken var høyst reell på 1990-tallet, da den britiske skuespilleren nettopp hadde slått igjennom med Lars Von Trier-filmen «Breaking The Waves». På den tiden hadde kvinnelige skuespillere absolutt en utløpsdato. Men de siste årene har det skjedd noe i amerikansk underholdningsindustri. Eksperter mener vi står overfor en aldri så liten aldersrevolusjon.

– Det er helt klart en endring på gang, bekrefter Watson.

Hun er én av mange middelaldrende kvinner i Hollywood som plutselig opplever en ny verden av muligheter. Akkurat nå er hun aktuell med serien «Dune: Prophecy», hvor hun og hennes kollega Olivia Williams (56) spiller hovedrollene.

«Dune: Prophecy» Emily Watson (57) spiller en av hovedrollene i Max-serien «Dune: Prophecy».

– At strømmetjenesten Max har valgt å satse millioner av dollar på et sci-fi-drama som kretser rundt to kvinner i 50-årene, er både sensasjonelt og historisk. En slik rollebesetning hadde vært helt utenkelig for bare ti år siden, forteller medieforsker og seniorrådgiver hos Kulturdirektoratet, Gry Rustad.

For ironisk nok har liberale Hollywood lenge vært en av de mest bakstreverske bransjene når det kommer til kvinnesyn.

Seiglivede holdninger

Aldersdiskriminering av kvinner har eksistert i Hollywood siden den amerikanske filmindustrien begynte å blomstre rundt 1920. Å bli eldre var ofte synonymt med arbeidsløshet for kvinnelige skuespillere. Hos filmstudioene regjerte det en tankegang om at damer gikk ut på dato når de nærmet seg 40.

Denne holdningen viste seg også å være uhyre seiglivet. I 2016 publiserte Clemson University en forskningsrapport der man hadde analysert alderen på mannlige og kvinnelige skuespillere i hundrevis av Hollywood-filmer mellom 1920 og 2011.

Undersøkelsen slo fast at kvinnelige skuespillere i 20-årene er veldig ettertraktet, men at flesteparten av disse jobbmulighetene forsvant etter fylte 30. Dette problemet hadde ikke menn. Tvert imot fikk de flere tilbud om skuespillerjobber når de ble eldre.

Og selv om verden utenfor ble mer og mer preget av kvinnefrigjøring og likestilling, fortsatte dette å være virkeligheten for damer foran kamera i Hollywood. Selv i 2011 var kvinner over 40 år omtrent like uønsket i bransjen som de var i for eksempel 1950.

Men så gjorde strømmetjenestene sitt inntog, og med dem kom en ny type kvinnefrigjøring i underholdningsbransjen.

Nye muligheter

– Etter å ha sett utallige dyktige skuespillere bli avspist med endimensjonale kjæreste- og koneroller i årevis, hadde jeg fått nok.

Det sa Reese Witherspoon da hun møtte pressen vinteren 2017 for å skape blest om sin nye serie «Big Little Lies» (BLL). Fire år tidligere hadde hun grunnlagt sitt eget produksjonsselskap. Witherspoon hadde skjønt at for å sikre seg interessante roller i fremtiden, var hun nødt til å skape dem selv.

– Med strømmetjenestene fulgte økt etterspørsel etter innhold, og penger nok til å ta sjanser på nyskapende underholdning. Det åpnet mange dører for kvinnelige skuespillere som satte seg i produsentstolen, og hadde som målsetning å lage TV for kvinner, forklarer Rustad.

HBO hadde finansiert BLL-prosjektet under tvil, overbevist om at dette var en TV-serie for spesielt interesserte. I stedet ble dramaet en av deres største seersuksesser noensinne.

– «Big Little Lies» ble en vekker for Hollywood. Da forsto de endelig at det var et marked der ute for kvinnedrevet underholdning, forklarer medieforskeren.

Usynlige kvinner

BLL banet vei for serier som «Killing Eve», «The Marvelous Mrs. Maisel» samt «The Handmaid’s Tale». Dette var TV-underholdning om og for kvinner, men fremdeles glimret eldre damer med sitt fravær. Så sent som i 2021 fastslo statistikkbyrået Nielsen at kun 8 prosent av kvinner i amerikanske TV-serier var over 50 år, selv om de utgjorde 20 prosent av befolkningen.

På dette tidspunktet hadde pendelen likevel snudd. I kjølvannet av #metoo i 2017 kom det flere kvinner inn i lederroller i Hollywood. Parallelt var det flere kvinnelige skuespillere som startet egne produksjonsselskaper. Witherspoon var nemlig i godt selskap. Nicole Kidman, Kerry Washington, Margot Robbie, Scarlett Johansson og Eva Longoria er andre kvinner som startet for seg selv.

– Det er denne symbiosen av flere kvinnelige beslutningstagere og kvinnelige historiefortellere som delvis sørger for den bølgen av kvinnerelatert TV-underholdning vi ser nå, sier Rustad.

Mange av de nye innholdsprodusentene er middelaldrende damer, som har benyttet anledningen til å lage innhold om folk på sin egen alder. Serier som «The Morning Show», «Somebody Somewhere», «Hacks», «The Diplomat» og «Disclaimer» er eksempler på nye serier som har kommet de siste årene, som handler om eldre kvinner. Trenden har også smittet over på filmindustrien.

Milfs og moden seksualitet

I sommer publiserte New York Magazine en artikkel der de utropte 2024 til «The Year of Milf Cinema». I artikkelen ble det påpekt at det i år har kommet et ras av filmer om kvinner som går Anne Bancrofts Mrs. Robinson en høy gang. I både «Baby Girl» og «A Family Affair» spiller Nicole Kidman en middelaldrende dame som skaffer seg en ung kjæreste.

Det samme plottet preger også premiereklare «Lonely Planet» hvor Laura Dern finner tonen med Chris Hemsworth og «I Want your Sex», hvor en kunstner (Oliva Wilde) ansetter en ung mann som sin muse.

Man kan se denne trenden som en etterlengtet hyllest av moden, kvinnelig seksualitet. Det er likevel verdt å merke seg at disse fiktive, kvinnelige forførerne alle er hvite, rike, tynne, vakre og gjerne ser 10–20 år yngre ut enn de er.

– Det er absolutt et tankekors. De polerte, glamorøse skuespillerne er også med på å bygge opp under et skjønnhetsideal som er uoppnåelig for de fleste som har bikket 50. Det hjelper heller ikke at mange av dem åpenbart tyr til behandlinger som botox og fillers, men sjelden er ærlige om det, sier Rustad.

Det er likevel vanskelig å klandre dem for å ønske å holde på et ungdommelig utseende. For til tross for flere jobbmuligheter for eldre skuespillere er det langt fra slutt på fordømmelsen av Hollywood-kvinner som begår kardinalsynden det er å bli eldre.

Hudflettet på sosiale medier

I 2021 kom nyheten om at Max hadde besluttet å gi grønt lys for serien «And Just Like That», en fortsettelse av supersuksessen «Sex og Singelliv».

Det skulle bli en blandet fornøyelse for hovedrolleinnehaverne Sarah Jessica Parker (59) og Kristin Davis (59).

Sistnevnte ble hudflettet og latterliggjort på sosiale medier for å ha brukt for mye fillers i ansiktet. Det vakte også oppsikt da Parker lot håret bli grått. Det gikk så langt at hun til slutt følte seg tvunget til å kommentere alt oppstyret.

– Vi kvinner blir utsatt for så mye drittslenging og negative reaksjoner, som menn aldri må hanskes med. Det er spesielt ille på sosiale medier. «Hun har for mange rynker. Hun har ikke nok rynker.» Det føles som det er en mobb der ute som ikke ønsker at vi skal være fornøyde med oss selv, enten vi velger å eldes naturlig eller tar behandlinger som gjør at vi føler oss bedre, påpekte Parker overfor Vogue.

Hun er ikke den eneste som er drittlei. Det evige skjønnhetspresset kvinner i Hollywood må forholde seg til – og den dalende markedsverdien til kvinner over 50 – har begynt å skape motreaksjoner innad i bransjen.

Viser fingeren til skjønnhetsidealer

«'The Substance' er ment å være en ubehagelig vekker, inspirert av et håp om at vi snart åpner øynene og sier 'Nå er det nok!'».

Slik oppsummerte den franske regissøren Coralie Fargeat sin svært omdiskuterte film.

Bodyhorror-satiren handler om hvor ubarmhjertig Hollywood behandler kvinner etter de fyller 50 år, og hvor mye selvhat og selvplaging damer utsetter seg for i jakten på evig ungdom.

Også skuespillere gjør opprør mot det de oppfatter som et trangt skjønnhetsideal. Det tidligere sexsymbolet Pamela Anderson (57) har eksempelvis gjort seg bemerket ved ofte å droppe sminke på den røde løperen. I disse dager er hun aktuell med «The Last Showgirl», en film som handler om en avdanket Vegas-danser som opplever en midtlivskrise da hun mister jobben. I en av dramaets mer minneverdige scener skjeller hun ut en casting-agent med følgende replikk: «I’m 57 and I’m beautiful, you son of a bitch!».

Pamela Anderson (57) 

Amy Adams (50) er en annen skuespiller som lot sminkekostene få stå i fred, da hun spilte inn premiereklare «Nightbitch». Filmen handler om en kvinne som sliter med å finne fotfeste i tilværelsen som hjemmeværende småbarnsmor. For Adams var det viktig at karakteren fremsto som troverdig. Hun har blant annet en helt normal kropp, som bærer preg av barnefødsel og noen kilo over det som anses som idealvekt i Hollywood.

– Jeg tror vi trenger flere ærlige skildringer av hvordan kroppen vår endrer seg etter hvert som vi blir eldre eller har fått barn. Mitt håp er at kvinner føler seg sett og kjenner seg igjen når de sitter i kinosalen, sier Adams til Aftenposten Innsikt.

Ikke et veldedighetsprosjekt

Medieforsker Rustad ønsker denne utviklingen velkommen.

– Det er på høy tid at Hollywood vier oppmerksomhet til eldre kvinner, og viser frem ulike sider av livet deres, sier hun.

Rustad påpeker likevel at Hollywood ikke har begynt å satse på kvinner 50 pluss fordi de plutselig er blitt veldig opptatt av kvinnesak eller aldersdiskriminering.

– Dette handler først og fremst om penger. Middelaldrende kvinner er en kjøpesterk gjeng. Det er de som bruker mest penger på kultur, som kinobilletter, strømmetjenester, teaterforestillinger og bøker. Så denne målgruppen representerer store inntektsmuligheter for underholdningsbransjen, forklarer Rustad.

Men om tendensen er økonomisk motivert, så har den likevel positive ringvirkninger for samfunnet. Forskeren påpeker at skildringer av kvinner over 50 år som interessante, vitale individer med masse å bidra med, er med på å endre samfunnets syn på en gruppe som tidligere ofte bare ble ignorert.

– Det å være kvinne midt i livet har også endret seg. I dag er damer over 50 år mye flinkere til å ta plass i offentligheten enn de var for bare noen år siden. Da skulle det jo bare mangle at de ikke tok plass i popkulturen også, sier Rustad.

At TV-serier og film har et budskap om at livet er langt fra over for kvinner som har bikket 50, er heller ikke bare positivt for dem som er i den alderen.

– Det er også godt å se for unge kvinner. Det er betryggende for dem å føle at frem-tiden ikke er noe å grue seg for, men heller noe å se frem til, uansett om man lever i eller utenfor Hollywood.

Kilder: Hollywood Reporter og Washington Post

Kritikerroste TV-serier om kvinner over 50

> «Better Things» (2016–2022). Kan strømmes på Max, Disney+ og TV2 Play.

> «Hacks» (2021). Kan strømmes på Max, Netflix og Sky Showtime.

> «The Morning Show» (2019–2023). Kan strømmes på AppleTV+.

> «Somebody Somewhere» (2022–2024). Kan strømmes på Max.

> «Dead To Me» (2019–2022). Kan strømmes på Netflix.

> «Grace and Frankie» (2015–2022). Kan strømmes på Netflix.

> «Matlock» (2024, nyinnspilling). Ikke tilgjengelig i Norge.

> «And Just Like That» (2021–2025). Kan strømmes på Max.

> «Disclaimer» (2024). Kan strømmes på AppleTV+.

> «Dune: Prophecy» (2024). Kan strømmes på Max.

Ferske filmer med kvinner over 50 i hovedrollene

> «The Room Next Door» (2024). Hadde norsk premiere 25. oktober 2024.

> «Nightbitch» (2024). Foreløpig ikke fått premieredato i Norge.

> «Baby Girl» (2024). Norsk premiere 10. januar 2025.

> «The Substance» (2024). Hadde norsk premiere 20. september 2024.

> «The Last Showgirl» (2024). Foreløpig ikke fått premieredato i Norge.

> «Emilia Perez» (2024). Norsk premiere 31. januar 2025.