Vinterturismens fremtid. I både Arktis og Antarktis smelter isen, med store konsekvenser for det globale klimaet. Også midt i Europa smelter snø og is, og i Alpene påvirkes millioner av mennesker av klimaendringer, som nå truer både drikkevann og arbeidsplasser. I Østerrike er hver 14. arbeidsplass knyttet til vinterturismen. Hva skjer med disse hvis snøen blir borte?

I Sveits er nedturen godt målbar. Der ble det i toppåret 2007/08 registrert ni millioner vinterovernattinger i «Touristzone Berg». Ti år senere, vinteren 2017/18, var det 7,7 millioner overnattinger, en nedgang på 14 prosent.

Vinteren er blitt kortere og mildere, snøen kommer senere, går tidligere, og det er ikke like mye av den som før. Det er den langsiktige trenden. Men sist vinter var det tilsynelatende ikke sånn.

Rekordvinter. I VM-byen Seefeld i Tirol i Østerrike falt det i løpet av 2018/2019-sesongen hele 505 cm snø i desember, januar og februar. Den gamle rekorden, fra 2012, var på 487 cm. Veldig mange steder i Alpene noterte seg for snørekord.

Selv om det førte til rasfare, stengte veier og isolerte landsbyer, pustet mange lettet ut. Endelig var vinteren sånn som den pleide å være.

Men den var ikke det.

Det ble nemlig også satt en annen rekord: I Tirol var denne vinteren ekstremt mild. Gjennomsnittstemperaturen var mellom 0,5 og 1,2 grader høyere enn normalsnittet.

Den ene, viktige graden. Vinteren er blitt mer marginal. I Seefeld (1200 m.o.h.) ble det godt illustrert de siste par ukene i desember 2018. Jul og nyttår er den viktigste sesongen for mange skidestinasjoner. Det er ikke uvanlig at alpinanlegg har 25-30 prosent av omsetningen sin i løpet av to snaue uker rundt jul og nyttår. Da er det viktig med snø.

I Seefeld regnet det ganske sammenhengende i mer enn to døgn før temperaturen falt så mye at regn ble til snø i siste liten, i 07-tiden på julaften morgen 2018. Nede i lia fortsatte det å regne. Men i Seefeld la det seg 10–15 cm med fin hvit juledekorasjon. 

Det holdt akkurat, men illustrerer hvordan stadig flere steder er avhengige av å ha den graden som skiller snø fra vann, på sin side om vinteren. 

Én kanon i 1991 – 224 i dag. Rosshütte er det største alpinanlegget i Seefeld. Med 15 heiser og en omsetning på drøyt 100 millioner kroner er det ikke veldig stort i alpesammenheng, men i Seefeld med 4000 innbyggere, betyr det mye. Det gir hundre arbeidsplasser, gode skatteinntekter, og det bidrar godt til å fylle de 15 000 utleiesengene gjennom vinteren. Men virksomheten er helt avhengig av snø.

I 1991 tok de konsekvensen av at vinteren ikke lenger var til å stole på, og kjøpte sin første snøkanon.

– I dag tror jeg vi har flere kanoner enn det østerrikske forsvaret. Med 224 kanoner snølegger vi et område på 500 000 kvadratmeter. Vi er ikke lenger avhengige av at det snør. Får vi kuldegrader – og det får vi jo også – lager vi snø, forteller Werner Friesser. Han er borgermester i Seefeld, og daglig leder i det delvis kommunalt eide alpinanlegget.

Friesser er en ivrig bruker av den norske værtjenesten yr.no utover høsten.

– Det er en god tjeneste, men vi har også andre vi følger nøye. Så fort kuldegradene melder seg, fyrer
vi av kanonene, sier Friesser som de siste årene har fått en ny, tung utgiftspost.

– 10 prosent av våre inntekter, en drøy million euro (10 millioner kroner) går med til å produsere den snøen vi før fikk gratis fra oven.

Bruker milliarder på snø. Friesser er ikke alene om å bruke mye penger på snø. Horst Scheibl leder Arbeitsgruppe Skianlagen i Salzburger Land, en delstat i Østerrike med en halv million innbyggere, mange store skianlegg og 14 millioner vinterturister i året.

– For 30 år siden vedtok vi at det var tilstrekkelig mange store taubaner i våre fjell. Vi skulle ikke bygge flere. Likevel er det på 25 år investert 6 milliarder euro (60 milliarder kroner) i utvikling og fornyelse av våre anlegg. De siste årene har 30 prosent av investeringene gått til snøproduksjon.

Snøkanoner kan være forskjellen på liv og død for turistnæringen. Mange små, lavtliggende anlegg uten snøkanoner har måttet gi seg.

Likevel er Scheibl optimist på vegne av næringen.

– Ja, vi har så mange store anlegg som er godt rustet med moderne teknologi slik at de kan møte klimaendringene vi står overfor. Dette er av avgjørende betydning for at vi skal klare å opprettholde bosettingen i fjelldalene. Uten skianlegg og turisme forsvinner arbeidsplassene – og ungdommen.

Må omstille. Jürg Stettler er visedirektør ved Institutt for reisenæring ved Universität Luzern i Sveits. Har tror ikke snøkanoner er løsningen på vinterturismens problemer, og mener det er omtrent så fremtidsrettet som å tisse i buksa for å holde varmen.

«Alt tyder på at utviklingen fortsetter, og at vintrene blir stadig mildere. Selv om det fortsatt vil være snø i stor høyde, vil prisene bli så høye og rekrutteringen så liten at den tradisjonelle vinterturismen gradvis må avvikles. Vi må tenke helt nytt om bærekraftig fjellturisme. Det går ikke an å satse på skianlegg hvis det ikke er snø», uttaler han til den sveitsiske avisen Blick.

Men Stettler ser ikke bare mørkt på situasjonen. Han tror Alpene vil bli enda mer populære i fremtidens hetere somre: «Vi kan lokke med svalt og kjølig klima. Dét vil bli mer attraktivt i fremtiden.»

Spa-anlegg. Mens alpinanleggene satser på snøkanoner i sin kamp mot klimaendringenes konsekvenser, bygger hotelleierne spa-anlegg – stadig større og stadig flottere spa-anlegg. De gjør hotellene klimauavhengige – og vil fungere like fint uansett hva klimaet finner på. Det er ikke lett å friste med uteaktiviteter vår og høst når man ikke aner hvordan føret er, men i spaet er det alltid sesong, her skinner alltid solen, og badevannet er perfekt temperert.

Paradokset som melder seg, er at de energikrevende tiltakene som skal redde alpinanlegg og hoteller fra klimaendringene, setter ytterligere fart i utviklingen de skal reddes fra.

Paradokset som melder seg, er at de energikrevende tiltakene som skal redde alpinanlegg og hoteller fra klimaendringene, setter ytterligere fart i utviklingen de skal reddes fra.

Overalt i Alpene ser du konsekvensene av et mildere klima. Siden 1987 har de norske langrennsløperne hver høst vært på treningsleir på breen i Val Senales i Syd-Tirol i Italia. Aldri har de sett den så liten og ynkelig som høsten 2018. Og rundt den var det ikke hvit snø slik det pleier, kun bart fjell.

– Jeg har aldri sett alpebreene så små og med så lite snø, sa den svenske alpinisten Sara Hector før sesongåpningen 2018. 

Fjellet smuldrer opp. Klimaendringene berører mange, også Sébastien Montaz som er født og oppvokst i Saint Gervais ved Chamonix i Frankrike. Han er fjellfører og skiinstruktør og merker endringene på kroppen.

«Vanligvis skjer forandringer i fjellet sakte. Nå ser vi forandringer nesten for hver årstid. Det har endret seg dramatisk siden jeg var guttunge, og hvem vet hvordan Alpene vil se ut når datteren min vokser til», sier han i et intervju med Det europeiske miljøbyrået (EEA).

«Permafrosten, som har holdt fjellet sammen i tusenvis av år, smelter. Snø og is smelter om dagen og fryser om natten, og dette gjør at fjellet smuldrer opp.»

«De tradisjonelle rutene er blitt utrygge, og vi må finne nye. Enkelte steder hvor vi brevandret for bare fem år siden, er isen borte, og fjellet ligger bart. Permafrosten, som har holdt fjellet sammen i tusenvis av år, smelter. Snø og is smelter om dagen og fryser om natten, og dette gjør at fjellet smuldrer opp», sier Gervais.

Ekstremåret 2018. Glamos, et samarbeid mellom flere universiteter som følger de rundt 1500 sveitsiske isbreene med falkeblikk, karakteriserte 2018 som et ekstremår.

– Til tross for mye snø mange steder vinteren 2018–2019 gjorde den foregående varme sommeren at det hydrologiske året, som sluttet 30. september 2019, ble enda et ekstremår, dog ikke så ille som året før. Det er regionale forskjeller, men konklusjonen er at én kubikkilometer med breis, det er en vannmengde som tilsvarer ett års vannforbruk i Sveits, forsvant i løpet av året. Men sommeren 2018 var enda mer ekstrem, i Alpene som i Norge. Da forsvant 1,4 kubikkilometer is bokstavelig fra breene i Sveits, sier seniorforsker Andreas Bauder ved Glamos.

Siden årtusenskiftet har 500 småbreer i Sveits forsvunnet, og brevolumet er redusert med 20 prosent. De fem siste årene er det blitt redusert med 10 prosent.

Klimaendringene i Alpene er dramatiske, og de berører mange flere enn fjellførere og hotelldirek-tører. «Europas vanntårn» er ett navn på Alpene. Ifølge EEA kommer 40 prosent av Europas ferskvann derfra. En rekke av de store europeiske elvene har sitt utspring her, blant andre Rhinen, Donau, Rhône og Po.

Dekker til med laken. Både på Rhônebreen i Sveits, på Tysklands eneste isbre beliggende på landets høyeste fjell, Zugspitze, og flere andre steder har lokalbefolkningen i mange år forsøkt å forsinke utviklingen ved å dekke til deler av breen med digre «laken» som skal reflekterer de varme solstrålene.

Det hjelper. Litt. Men utviklingen går ubønnhørlig feil vei for alpebreene.

– Det som skjer, er ekstraordinært, sier Samuel Nussbaumer. Han forsker på isbreer ved Geografisk institutt ved Universität Zürich.

– Våre prognoser sier at volumet av alpeisbreene vil bli halvert fra 2017 til 2050. For den siste halvpart av dette århundret spriker prognosene mer. Forskerne mener at volumet av Alpenes breer i 2100 i beste fall vil være 1/3 av hva det var i 2017. I verste fall er de borte. Det spørs hvor mye temperaturen stiger.

Reservoarer og regulatorer. Forskerne har flere spørsmål enn svar på hva som skjer hvis ting slutter å være slik de har vært i 10 000 år, siden siste istid. De later imidlertid til å være enige om at det kan bli dramatisk. Men gjør det noe om breene forsvinner? Trenger vi dem?

Svaret er ja på begge spørsmål. Vi trenger isbreene som reservoarer og regulatorer. De holder på snøen som faller om vinteren, da behovet for vann er minst, og sender det ut som smeltevann utover sommeren – da behovet for vann og vanning er stort.

Vi trenger isbreene som reservoarer og regulatorer. De holder på snøen som faller om vinteren, da behovet for vann er minst, og sender det ut som smeltevann utover sommeren – da behovet for vann og vanning er stort.

Uten breer og med mindre snø og mer regn vil det bli mer vinteravrenning og mindre vann når det trengs som mest. Det betyr flere flommer og jordskred om vinteren, mer tørke om sommeren, og større svingninger i vanntilførselen året gjennom.

Et varmere klima og endringer i vannforsyningen vil påvirke alt, fra insekter og planter til bønder, kraftprodusenter og hotelldirektører. Dersom eksisterende vannressursproblemer forverres og forsterkes av hyppigere tørke, vil det kunne føre til konflikter mellom brukere.

I landene rundt Himalaya og i deler av Sør-Amerika får mer enn en milliard mennesker mer enn halvparten av drikkevannet sitt fra den årlige smeltingen av breer og snø. Hvis breene her forsvinner, noe de er i ferd med å gjøre, blir det også slutt på det livsviktige smeltevannet. Breene har minket i utstrekning med 1 prosent hvert eneste år siden år 2000, ifølge en studie i tidsskriftet Science Advances.

I en slik sammenheng blir utfordringene for skigåing og utgifter til snøkanoner fryktelig små.