Hawaii, USA. «Borgerne tar i økende grad kontroll over egen kraftproduksjon, og sparer midler som de kan bruke på noe annet».

Cynthia Thielen, det republikanske medlemmet av Representantenes hus for Hawaii, er en stor tilhenger av at folk flest installerer solcellepaneler på taket – og en krass kritiker av det lokale kraftselskapet som satte en stopper for den inntil nylig eksponentielle installasjonsveksten i antall boliger med solcelletak spredt rundt på delstatens små og store øyer.

Hawaii, eller «paradis» som de fastboende kaller det, er i all hovedsak drevet av elektrisitet produsert ved brenning av olje, noe som resulterer i USAs suverent høyeste strømpriser. Kombinasjonen av lukrative subsidier, knapphet på landområder og fallende panel- og installasjonskostnader, har resultert i at ett av ni hus i delstaten nå har fått sitt eget solcelletak. Videre står tusener av innbyggere i kø for å få tillatelse fra kraftselskapet for oppkobling på strømnettet med sine nye mikrokraftanlegg.

Kombinasjonen av lukrative subsidier, knapphet på landområder og fallende panel- og installasjonskostnader, har resultert i at ett av ni hus i delstaten Hawaii nå har fått sitt eget soltak. 

I motsetning til fargerike blomsterskjorter og sukkersøt shave ice, den klissete saftisen president Obama spiser hver gang han ferierer i hjemlige trakter, er solcellepaneler på taket ikke et særegent fenomen begrenset til Hawaii. Tvert om, føderale og statlige subsidier, fallende panel- og installasjonskostnader, samt innovative finansieringsløsninger bidrar til fremveksten av såkalt distribuert solenergi (se faktaramme) i delstater som California, Arizona, New York og Massachusetts.

Til tross for at enorme solparker drevet av kraftselskaper i utgangspunktet produserer strøm til en vesentlig lavere kostnad enn slik privat solenergi i USA, har myndighetene på føderalt, og stedvis delstatlig nivå, likevel lagt incentivene til rette for investeringer i installasjoner for hjemmegjort strøm gjennom fete subsidier. Flere kritikere har påpekt at det gis mange gode incentiver for å lage mer fornybar strøm, men nesten ingen incentiver til å spare strøm. En integrert tilnærming til både energiproduksjon og energieffektivisering – såkalte negawatts som den innflytelsesrike energiteknologen Amory Lovins kaller det – ville være mer kostnadseffektivt enn det noe ensidige fokuset på produksjonssiden.

Men energieffektivisering fenger mindre for amerikanske huseiere enn tanken på å ta elektrisitetsproduksjonen i egne hender, spare en god slump med dollar på strømregningen, gjerne uten en eneste dollar i utlegg for solpanelene dersom de inngår en leasingavtale med selskaper som Solarcity og Vivint Solar. Selskapene installerer solcellepaneler på amerikanske borgeres hustak uten at huseieren må betale noe på installasjonstidspunktet. Huseieren eier ikke solpanelene, men leaser ut sitt hustak for en lengre periode, og får redusert strømregning som motytelse. Ordningen er populær da huseieren ikke har et stort kapitalutlegg, men har også vist seg å by på utfordringer i forbindelse med eiendomsoverdragelser.

Fortsatt lav totalandel. Og trenden er ikke begrenset til privatboliger. Selskaper med store lagerbygninger på utkikk etter et grønt omdømme har også kastet seg på solbølgen. Solpaneler med en samlet kapasitet på over 105 MWp er spredt utover takene på supermarkedkjeden Walmarts mange gigantiske varehus. Selskapet har som en del av en bærekraftige utviklingsstrategi kuttet strømkostnader og pyntet på omdømmet samtidig. Andre store selskaper med mye ledig takplass, eksempelvis IKEA, Apple og Kohl’s, har også hevet seg på trenden.

Tilsammen begynner det å monne. Totalt utgjorde solcelletak på boliger og kommersielle bygninger cirka 13 prosent av samlet ny installert elektrisitetskapasitet i 2014.

Tilsammen begynner det å monne. Totalt utgjorde solcelletak på boliger og kommersielle bygninger cirka 13 prosent av samlet ny installert elektrisitetskapasitet i USA i 2014, ifølge GTM research. Med godt under 1 prosent av den totale amerikanske elektrisitetsproduksjonen, er imidlertid ytelsen fra den samlede flåten av mikrokraftverk på USAs hustak fremdeles beskjeden. Dette vesentlige poenget underkommuniseres stadig av solenergilobbyen – som har en tendens til å legge vekt på det langt mer imponerende, men misvisende tallet for installert kapasitet.

Utbredelsen av mikrokraftverk på private hustak er likevel så sterk at kritiske røster har tatt kraftig til motmæle. Høyest av alle roper kraftselskapene i solrike delstater i sørøst, fremfor alt i Florida – the sunshine state.

Kraftselskaper på krigsstien. «De frykter for tap av inntekter ettersom strømkundene i økende grad blir selvforsynt. Kraftselskapene henger fast i en utdatert forretningsmodell fra 1900-tallet hvor de er sikret monopol gjennom offentlige reguleringer», er Hawaii-representant Thielens kommentar til at det lokale kraftselskapet Hawaii Electric Company (HECO) høsten 2013 satte en midlertidig stopper for den eksplosjonsartede installasjonen av solpaneltak på Hawaii.

Den republikanske politikeren betviler kraftselskapets begrunnelse om at det var manglende kapasitet i det lokale strømnettet som førte til installasjonsstoppen. Thielen mener kraftselskapets formål var å vinne tid. De føderale skattefradragssubsidiene løper ut i 2016. Ifølge bransjeforeningen Solar Energy Industries Association vil det være helt nødvendig med en forlengelse av denne støtteordningen for å unngå en kollaps i solenergiutviklingen i USA.

HECO har i en pressemelding derimot nektet for at selskapet kjemper mot distribuert solenergi på de mange hustak, og fastholder at selskapet av tekniske grunner måtte stoppe utviklingen. Likevel har HECO nylig, etter tekniske utprøvinger og ikke minst press fra en tilsynskommisjon, nær doblet minstemålet for hvor høyt innslag av solpanelstrøm som kan tillates i et spesifikt område av det lokale strømnettet. 

I andre solrike delstater har kraftselskapene i tospann med konservative tenketanker sikret seg lovgivning som har satt en effektiv stopper for installasjon av solpaneler på hustak før utviklingen i det hele tatt har begynt. Kraftbransjen i USA har på avstand fulgt utviklingen av solcelletak i Hawaii og California med bekymring, for så å iverksette tiltak for å bremse videre spredning av trenden.

På et toppledermøte for kraftselskapene i USA i Colorado høsten 2012 advarte de amerikanske kraftselskapenes interesseorganisasjon Edison Electric Institute (EEI), mot at solpaneler på hustak kan lede til «tap av inntekter» og «potensielt at den eksisterende forretnings- og regulatoriske modell blir utdatert».

Det fremgår i et foredragsnotat gjort tilgjengelig av The Washington Post.

Videre er det i EEIs foredrag oppstilt en smørbrødliste over beskyttelsestiltak kraftselskaper i solrike amerikanske stater burde søke å oppnå fra lovgiver, herunder ekstraavgifter for strømkunder med solpaneler på taket som selger strøm tilbake til kraftnettet. Tre år etter at foredraget ble holdt, bevitner vedtatte lover og omstridte lovforslag i en rekke solrike delstater som Florida, Arizona, Georgia og West Virginia om at kraftselskapene tok EEIs advarsler på alvor.

Konservative og miljøvernere i skjønn forening. Men motstanden mot lover som stikker kjepper i hjulene for distribuert solenergi har vært massiv, og i flere tilfeller på kryss av tradisjonelle politiske skillelinjer. Mest bemerkelsesverdig er bevegelsen The Green Coalition, et løsrevet samarbeid mellom en fraksjon av den konservative politiske bevegelsen Tea Party og miljøvernorganisasjonen Sierra Club.

Ledet av Debbie Dooley, en av grunnleggerne av Tea Party-bevegelsen, har de svært så ulike kreftene i The Green Coalition slått seg sammen med ett formål for øyet: Sikre at lovgivningen legger til rette for distribuert solenergi på folks hustak i stater som Florida og Georgia, solrike stater med lovgivning som effektivt har begrenset installasjonen av solcelletak.

Et annet underfundig eksempel er Tell Utilities Solar won’t be killed (T.U.S.K), ledet av republikaneren og tidligere kongressmedlem Barry Goldwater Jr. Som det heter på TUSKs hjemmeside: «Kraftselskaper med monopol søker å tilintetgjøre det uavhengige solcelletakmarkedet i Amerika for å beskytte deres sosialistkontroll over hvordan vi får vår elektrisitet».

For politiske konservative er det ikke hensynet til klimaet de kjemper for, men derimot idealet om et fritt elektrisitetsmarked med minst mulig lovreguleringer hvor den enkelte amerikaner kan sikre seg en del av kaken.

For politiske konservative som Dooley og Goldwater er det ikke hensynet til klimaet de kjemper for, men derimot idealet om et fritt elektrisitetsmarked med minst mulig lovreguleringer hvor den enkelte amerikaner kan sikre seg en del av kaken. At solcelletakene fremdeles er avhengig av statlige og føderale subsidier for å kunne konkurrere i elektrisitetsmarkedet, forbigås imidlertid i stillhet.

En fellesnevner for forkjemperne for distribuert solenergi, om det så er miljøvernere eller politisk konservative, er også en tendens til å ignorere den regressive virkningen av dagens støtteordninger for installasjon av solpaneler på taket. For solcelletakene påfører de øvrige strømkundene uten solenergiinstallasjoner ekstra utgifter på strømregningen som finansierer deler av subsidiene.

Fordelingen av kostnadene knyttet til distribuert solenergi rammer særlig de mindre bemidlede amerikanerne. 

Og det er kun huseiere, og da gjerne middelklassen og oppover, som eier hus hvor solpaneler kan installeres og dermed sikre seg de føderale og delstatlige subsidiene ved innkjøpene av panelene som finansieres over skattebetalernes regning.

Samlet sett leder dette til en fordeling av kostnadene knyttet til distribuert solenergi som særlig rammer de mindre bemidlede amerikanerne.

Strømnettet 2.0. Distribuert solenergi skaper altså en rekke nye utfordringer og problemstillinger som trolig vil føre til endringer av reguleringen av kraftselskapene og strømnettet i tiden fremover. For det er ikke bare kraftselskapene som ser med bekymring på utsiktene til den tradisjonelle modellen til kraftbransjen i USAs solrike delstater. I 2014 nedgraderte den multinasjonale banken Barclay’s i et analysenotat kredittratingen til samtlige amerikanske kraftselskaper, ifølge finansavisen Barron’s. Begrunnelsen? Distribuert solenergi utfordrer status quo i kraftbransjen.

Banker som HSBC, UBS og Morgan Stanley har siden publisert lignende, om enn noe mindre drastiske analyser av kraftbransjen: Kraftselskapenes monopolposisjon vil kunne svekkes i solrike amerikanske stater som følge av fremveksten av distribuert solenergi. Noen dødsspiral for kraftselskapene lik den virkningen mobiltelefonen hadde på fasttelefonen og telefonlinjene, synes lite aktuell i overskuelig fremtid i USA, og andre industriland for øvrig – altså at stadig flere hustak med solstrøm som kobler seg helt eller delvis av nettet vil gjøre det enda dyrere for de øvrige brukerne, noe som igjen vil gjøre det attraktivt for enda flere å sikre egen strømproduksjon med solpaneler.

Som Senatet i USA diskuterte nå i vår, reiser imidlertid distribuert solenergi en rekke nye spørsmål og utfordringer knyttet til reguleringen av kraftsektoren. Det snakkes om behovet for et strømnett 2.0 som er designet for at strømkundene også kan produsere strøm, og hvor kostnadene i det nye systemet er rimelig fordelt mellom de ulike aktører.

Dersom kostnadene knyttet til energilagring faller kraftig, vil stadig flere elektrisitetsmarkeder i amerikanske delstater med sterk solinnstråling året rundt kunne bli utfordret av strømkunder som kobler seg helt eller delvis av nettet.

Likevel, dersom kostnadene knyttet til energilagring, den hellige gral for solenergi og andre ustabile fornybare energikilder, faller kraftig i årene fremover slik som Deutsche Bank nylig hevdet i en rapport, vil stadig flere elektrisitetsmarkeder i amerikanske delstater med sterk solinnstråling året rundt kunne bli utfordret av strømkunder som kobler seg helt eller delvis av nettet. Spesielt der hvor strømprisen er høy, slik som på Hawaii, vil et slikt scenario kunne bli aktuelt.

Den republikanske solenergitilhengeren Cynthia Thielen drømmer om et slikt scenario. Men Nextera Energy, et stort amerikansk kraftselskap som i sitt årlige brev til selskapets aksjonærer advarte mot farene ved distribuert solenergi, er nå i ferd med å kjøpe Hawaii Electric Company.

De vil neppe la en slik utvikling med tap av strømkunder gå sin gang uten kamp.