Barcelona, Spania. På en topp over Barcelona, der det vakre Nasjonalmuseet for katalansk kunst vanligvis tar imot horder av turister, er det denne kvelden et lukket selskap. Under museets 40 meter høye kuppel virrer noen hundretalls forretningsfolk rundt med cavaglass i den ene hånden, og utveksler visittkort med den andre. De er fra hele verden – russere i litt for trange dressjakker, amerikanere med beige, formløse bukser, indere flankert av koner i sari og kinesere med gåtefulle smil.

Det er den årlige konferansen Global Coal Leaders Network, der verdens kulledere kommer sammen for å legge en slagplan for det kommende året. En mann klimprer melankolske toner på en spansk gitar. Fra et stort vindu bak baren skinner lysene fra byen.  

Utsikten til Barcelona er fantastisk.

Utsikten til denne bransjen? Ikke like vakker.

– Det er ikke som i gamle dager, sukker en kinesisk logistiker som helst vil forbli navnløs. Alle hun har snakket med denne kvelden klager over nedadgående kurver og røde tall.

– Det er få lyspunkter i denne bransjen, men jeg vet de finnes. Jeg er her for å finne dem, sier hun.

Fortidens fremtidskraft. Kullet er klimaverstingen blant de fossile energikildene. Samtidig er økonomisk vekst og kullforbruk tett forbundet. Helt siden England staket ut kursen med sine kullfyrte dampmaskiner, har nærmest samtlige av verdens industrialiserte land fulgt deres oppskrift. Fra USA i vest til Japan i øst har betingelsen for en lys fremtid vært sort kull. Det rykende ferske eksempelet er Kina, som gjennom eventyrlig vekst i kullforbruket nå står for over halvparten av verdens samlede kullforbruk hvert år.

Kina står nå for over halvparten av verdens samlede kullforbruk hvert år.

Men nå har den økonomiske veksten avtatt, og kinesernes kullforbruk faller – til fortvilelse for deltagerne på kullkonferansen.

I USA, verdens andre største forbruker av kull, har den negative trenden for kullet pågått flere år allerede. Skifergassrevolusjonen har snudd opp ned på den amerikanske kraftforsyningen. Blant EU-landene synker også kullandelen gradvis, ettersom unionen strever for å være best i klassen til å etterleve vedtatte klimaforpliktelser.

Med klimatoppmøtet i Paris hengende over seg, har stadig flere politikere tatt til seg deler av miljøbevegelsens optimistiske syn på teknologiutvikling. Gjennom «et grønt skifte» skal økonomisk vekst frikobles fra økte utslipp av klimagasser, et brudd med det tradisjonelle symbiotiske forholdet mellom økonomisk vekst og økt kullforbruk.

For en utenforstående virker kullbransjen dødsdømt. Men på konferansen i Barcelona kan det likevel anes en strime av håp. I noen få land peker pilene for kullforbruket oppover, og kanskje vil det kunne spre seg? Visittkortene flyr, og ved kveldens slutt går deltagerne rundt med bulende kortstokker i lommene. For kullhandlerne gjelder det å posisjonere seg.

Håper på teknologifremskritt. I 2014 økte verdens totale kullforbruk med under 1 prosent, godt under det siste tiårets gjennomsnittlige vekst på nesten 3 prosent pr. år, ifølge tall fra BP. Verdens totale kullforbruk er likevel ventet å vokse fremover i takt med velstandsutviklingen i folkerike land i Asia, og på sikt muligens i afrikanske land.

Derfor var det mange som ble overrasket da analyseselskapet Bloomberg New Energy Finance (BNEF) arrangerte sin årlige konferanse i New York i vår. Michael Liebreich, en tidligere OL-deltager i slalåm og BNEFs grunnlegger, inntok scenen til dundrende jubel og proklamerte:

– Det elektriske systemet skifter til grønt.

Uttalelsen ble støttet av tall som viste at i 2013 ble mer fornybar energi (inkludert atomkraft) enn fossil energi, koblet til verdens kraftsystemer, målt i kapasitet. Den sentrale grunnen er fallende priser på sol- og vindkraftteknologi. Ifølge BNEFs analyse er ikke spørsmålet hvorvidt, men hvor fort kraftsystemet legges om fra kullkraft til fornybart. Men hva med når solen ikke skinner, og vinden er flau? I motsetning til kullkraft, evner ikke sol- og vindkraft å produsere elektrisitet til strømnettet døgnet rundt hele året.

Rapporten bygger på fremtidige, tenkte fremskritt i energilagringsteknologi – den hellige gral for fornybar energi, som investorer fra Tesla-gründer Elon Musk til investor Øystein Stray Spetalen satser stort på. For fem år siden ville Liebreichs spådommer blitt tatt for virkelighetsfjerne fantasier. Slik er det ikke lenger. Betegnende er investeringsbanken Goldman Sachs’ analyser: I løpet av 2015 har banken sluppet flere notater hvor vekstutsiktene til kullkraft vurderes som svake:

– Lik en arbeider som feirer sin 65-årsdag kan trappe ned og skue tilbake på karrièrens bragder, mener vi at termisk kull har nådd pensjonsalderen.

Energi til alle. – Kullets fremtid henger sammen med elektrisitetens fremtid. Behovet er der og vil bare bli større i årene som kommer. Det er bra for oss, sier Graham Weale, sjeføkonom i det tyske kraftselskapet RWE, fra scenen på kullkonferansen i Barcelona. Talen blir møtt med aktiv nikking fra de dresskledde tilhørerne på det store konferansehotellet utenfor sentrum. Det er deres beste argument i diskusjonen rundt kullkraft, og anses som bransjens halmstrå – millioner av mennesker lever i dag uten stabil tilgang til strøm. Kullkraft kan være en rimelig og funksjonell måte å hjelpe dem på.

Det er deres beste argument i diskusjonen rundt kullkraft, og anses som bransjens halmstrå – millioner av mennesker lever i dag uten stabil tilgang til strøm. Kullkraft kan være en rimelig og funksjonell måte å hjelpe dem på.

Motstanderne lar seg ikke overbevise.

– Kull er ikke billig, sa Angel Gurría, generalsekretær i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) da de tidligere i år la frem sitt løsningsforslag i forberedelsene til klimatoppmøtet i Paris. Han påpekte at kullkraft innebærer skjulte kostnader som forurensing av vann og luft, og risiko for ulykker.

– Det er bare billigere hvis du ser bort ifra alle kostnadene den drar med seg, sa generalsekretæren.

Er så veksten i verdens kullforbruk forbi? Det internasjonale energibyrået (IEA), en autonom organisasjon under OECDs vinger, har gang på gang undervurdert veksttakten i utbyggingen av fornybar energi de seneste årene.

I byråets siste analyse er veksttakten til fornybar energi betydelig oppjustert fra tidligere. Likevel er kullets tid neppe forbi. Såfremt ikke verdens stater mot formodning gjennomfører kraftige kutt i klimagassutslipp, vil nye kullkraftverk bli bygd, og nylig ferdigkonstruerte anlegg vil brenne kull i mange tiår fremover.

Kullsvart fremtid. Hvem spår riktig om energifremtiden? Tallknuserne i Bloomberg, glupingene i Goldman Sachs, eller de forhåpningsfulle kullinvestorene i Barcelona? Ingen vet. Men ser vi på beslutningene som fattes i dag, fremstår ikke fremtiden like mystisk.

I årene fremover vil det etter planen foretas enorme investeringer i kullkraftverk verden over.

Ifølge en rapport fra miljøorganisasjonen Sierra Club og forskerforeningen Coalswarm, er det i dag planlagt 2177 nye kullkraft, flesteparten i Asia. Rapporten viser samtidig at siden 2010 er to planlagte kraftverk blitt vraket for hvert realiserte anlegg.

Et hovedfunn er like fullt at den planlagte utbyggingen av kullkraftverk fremdeles utgjør en stor fare for klimaet. Hvis bare en tredjedel av dem ser dagens lys, vil de alene så godt som fylle karbonbudsjettet for togradersmålet.

Rapporten berører en helt sentral problemstilling: Et utviklingsland som først har investert store summer i nye kullkraftverk, låses til en kraftforsyning med høye utslipp i mange tiår fremover.

I Kina har det allerede skjedd, og nå setter kullindustrien sin lit til at India er neste.

Svalbard: Bytter kull med øl.

På den tradisjonsrike kullgraverpuben Karlsberger i Longyearbyen på Svalbard, der baren rommer tusen forskjellige spritflasker og veggene prydes med portretter av røffe arbeidskarer fra Gruve 7, flommer nå en ny handelsvare. Spitsbergen pilsner, tappet av det nyåpnede Svalbard Bryggeri, kan forhåpentligvis gi en strime av håp til det kriserammede samfunnet.

I september ble det klart at Store Norske Spitsbergen Kulkompani reduserer arbeidsstokken fra 255 til rundt hundre ansatte fra sommeren 2016. Grunnen er den svært lave prisen på kull. Ettersom store eksportører som Australia fortsetter å øke sin allerede enorme kullproduksjon, samtidig som Kina ønsker å forsyne sitt innlandsmarked fra egne gruver, flommer verdensmarkedet over av billig kull. Det går utover de små produsentene ute i periferien.– Det er dårlige tider her nå. Kanskje kan vi vise at det går an å få til noe her oppe, selv om kulldriften går inn i en sluttfase, sier Robert Johansen, daglig leder i bryggeriet.

Da ølgründer Robert Johansen ankom Svalbard i 1982, var det for å frakte kull i Gruve 3. I dag er gruven nedlagt, og isteden tiltenkt en rolle som turistmagnet.

– Svalbard er et utstillingsvindu for Norge. Vi må gjøre Longyearbyen til en miljøby vi kan være stolte av, sier Guri Tveito, avtroppende miljøvernsjef hos Sysselmannen på Svalbard.

Gruve 3, som frem til 1996 foret Longyear Energiverk med kull, er i dag en visningsgruve der turister kan få oppleve gruvetilværelsen. Et gruvemuseum var også planlagt – inntil eieren Store Norske fikk pengeproblemer.

– Mannen min har tegnet museet, jeg tror det kan bli veldig flott. Dessverre står det på stedet hvil inntil videre, sier Tveito.

Polen: Synder mot Pavens bannlysing av kull.

I juni i år fikk mange av verdens katolikker altervinen i vrangstrupen: Pave Frans var imot kullkraft. I pavens ferske encyklika – læreinstruks til de katolske kirkene – slo Den hellige far fast at dersom vi skal kunne dra «Moder Jord» opp av «selvutslettelsens spiral», må vi stå sammen som «én verden med en felles plan».

– Vi vet at teknologi basert på bruken av sterkt forurensende fossilbrensel – spesielt kull, men også olje og, i mindre grad, gass – må erstattes umiddelbart, skrev Paven.

Ingen steder var Kristus' stedfortreders befalinger vanskeligere å svelge enn i kullbrennende og dypt katolske Polen. Landet får 84 prosent

av elektrisiteten fra kullkraftverk og har blant verdens høyeste utslipp av karbondioksid. Det gjør landet til en klimaversting blant ellers pliktoppfyllende EU-medlemmer.

– Vi kan ikke vende ryggen til kullproduksjon, bygging av kullgruver eller kullkraftverk, sa parlamentsmedlem Andrzej Jaworski til nyhetsbyrået Reuters, og talte dermed Paven midt imot.

En umiddelbar utfasing var neppe en del av polakkenes aftenbønn – dels fordi landet er rikt på kull, dels fordi Polen da vil bli enda mer avhengig av importert gass fra nabolandet Russland.

Mens røyken fra de voldsomme pipene på Belchatow, Europas største kullkraftverk, ufortrødent stiger mot Himmelens porter, har Polen flere ganger blokkert EUs forsøk på ytterligere karbonkutt de siste årene.

Paven skuet likevel håp der fremme. Ifølge kirkeinstruksen vil forhåpentligvis «den mest uansvarlige perioden i historien» avsluttes av mennesker som «generøst påtok seg sine tunge forpliktelser». I kjølvannet av befalingen kom Polens finansminister Andrzej Czerwinski på banen og lovet at landet ville ta i bruk ny teknologi for å få ned utslippene.

Men selv kirkens makt har grenser i Polen. Etter å ha blitt forelagt Pavens ord av Reuters, kommenterte parlamentsmedlem og klimalov-utformer Piotr Naimski tørt:

– Alle handlinger relatert til klimapolicy bør være basert på lokale behov.

Himmelen er tydeligvis for langt unna.

USA: Obamas kullkrig.

Da president Barack Obama i august inntok scenen i Det hvite hus og offentliggjorde sin Clean Power Plan, et opplegg for hvordan den amerikanske kraftsektoren skal kutte karbonutslippene sine med en tredjedel før 2030, begynte kullforkjemperne straks å mumle om nok et angrep i presidentens utrettelige «krig mot kull».

Under Obamas ledelse har kullkraftindustrien blitt ilagt strengere miljøkrav. Allerede har kraftige forbedringer i boreteknologi gjort at USA bobler over av billig skifergass, og kullet taper markedsandeler. Bare siden 2010 er 190 av USAs 523 kullkraftverk blitt nedlagt, og mange flere skal stenges i årene som kommer. For ti år siden fikk USA halvparten av strømmen sin fra kullkraftverk. I dag er tallet under 39 prosent – og spørsmålet er hvor raskt andelen fortsetter å falle.

– Fallende kullforbruk i USA har vært markedsdrevet så langt, men i tiden fremover kan trenden bli drevet frem av nye offentlige reguleringer, sier Tracy Vowel. Gjennom sin stilling som leder av salgsavdelingen i GlobalCOAL, et meglerselskap for kull, har hun god innsikt i kullbransjen. Ifølge Vowel er det ikke klimatoppmøtet i Paris, men heller Obamas nylig vedtatte reguleringer av kraftsektoren som vekker bekymring i USAs kullbransje på mellomlang sikt.

Obamas Clean Power Plan griper inn i hjertet av maktfordelingen i amerikansk politikk. Innvendingen er at presidenten har gått lenger

i å detaljregulere kraftsektoren enn hva den utøvende makt har lovhjemmel til. Søksmål er på trappene, trolig med USAs høyesterett som endestasjon. I mellomtiden mønstrer amerikanske kullkraftselskaper til kamp. Gjennom twitter-knaggen #ColdInTheDark prøver de nå å vise at grunnlasten i strømnettet trenger kull til de dagene når solen ikke skinner og vinden har stilnet. De peker også på at solkraft ikke nødvendigvis er bra business. Obama har selv hatt flere feilslåtte satsinger på fornybar energi, med solenergiselskapet Sollyndra som det mest kjente. En halv milliard dollar i statlige lånesubsidier var ikke nok til å redde det fra konkurs. Erfaringene har likevel ikke skremt presidenten bort fra nytenkning om kraftforsyningen.  

– Amerika viser vei, sa Obama i august. De dårlige investeringene tilhører fortiden. Nå vil presidenten se fremover.

– Dette er øyeblikket til å gjøre noe riktig. Noe riktig for ungene våre, sa han.

Japan: Satser på teknokull.

På våren 2011 skjedde det atomkraftmotstanderne i Japan lenge hadde fryktet. Et jordskjelv utenfor landets østkyst sendte en voldsom tsunami mot atomkraftverket i Fukushima. Den ti meter høye beskyttelsesmuren klarte ikke å holde monsterbølgene ute. Radioaktivitet strømmet ut, 300 000 mennesker måtte evakueres fra området, 1599 mistet livet.

I etterkant bestemte Japans politikere seg for å vende atomkraft ryggen. Miljøvernerne jublet – endelig kunne den miljø-bevisste teknologinasjonen Japan vise verden hvordan fremtidens strømforsyning burde se ut. 

Hyllesten stilnet raskt. Japanerne økte forbruket av den eldste kraftkilden av dem alle. Kull.

– Kullbrenningsteknologi er en av bærebjelkene i vårt «Tech Japan», sier Mutsasuyoshi Nishimura, en tidligere klimaforhandler for de japanske myndighetene til nettstedet Politico. Ifølge Nishimura er det en lang tradisjon i Japan for å utvikle spesielt effektive kullkraftverk. Han får støtte av forskningen. Japan var verdens største importør av kull frem til 2011, da Kina overtok tronen. I en Ecofys-analyse fra 2014 beskrives japanske kullkraftverk som nesten dobbelt så effektive som kullkraftverkene i for eksempel India, og også langt bedre enn amerikanske.

Toshikazu Okuya, leder for energisektoren i Japans finansdepartement, mener det er umulig å unngå bruken av kull i fremtiden, og at det derfor bør være Japans effektive kullbrenningsteknologi som tas i bruk.

– Asiatiske og østeuropeiske land vil uten tvil bygge nye kullkraftverk. Vi kan ikke tvinge alle land til å slutte å bruke det. Kull er veldig billig, sier han til Politico.

Dermed kan man heller ikke regne med japanernes støtte under klimatoppmøtet i Paris i slutten av november. Japans offensive satsing på sol- og vindkraft har dabbet av som følge av utfordringer med nettkapasitet og betydelig usikkerhet knyttet til om subsidier vil bli videreført. Nå begynner miljøaktivistene å lengte tilbake til tiden da atomkraft sto for grunnlasten i Japans kraftforsyning.

Jeffrey Sachs, økonom ved Columbia University, forteller til Japan News at han ikke ser noen vei utenom.

– Japan, Korea og Kina har så store energibehov at det sannsynligvis må atomkraft til, sier han.

India: Knebler kullmotstanderne.

Når 32 år gamle Tarika Lakra kikker ut av vinduet sitt på gården i Raigharh-distriktet i den indiske delstaten Chattisgarh, er det ikke lenger farens frodige frukthager som møter henne. Der det en gang var hundrevis av cashew- og mangotrær, er det nå et gapende svart sår i marken. Endeløse rekker av lastebiler frakter kull fra den åpne kullgruven til kraftverk og sementfabrikker i nærheten.

– Min far drømte at dette skulle være en bit av paradis på jord. Men en familie som min, kan ikke ha drømmer i Raigarh, sier Lakra til Al Jazeera.

Tre fjerdedeler av Indias energibehov dekkes av kullkraftverk. Landet har selv 10 prosent av verdens kullforekomster, men er samtidig den tredje største kullimportøren i verden. Noe av grunnen er den såkalte «coalgate», en voldsom korrupsjonsskandale som ble rullet opp i 2012, der medlemmer av den indiske regjeringen ble dømt for ulovlig utdeling av kullgruvekonsesjoner. Tillatelser til 214 felt ble trukket tilbake, og kullunderskuddet økte.

Derfor traff nåværende statsminister Narenda Modi en nerve i folket da han under fjorårets valg lovet India økonomisk fremgang raskt. Landets naturressurser skulle utnyttes, penger skulle tjenes, infrastruktur bygges. I et land der store deler av befolkningen fortsatt ikke har stabil strømforsyning, hørtes det forlokkende ut. Modi vant valget, og under hans ledelse har regjeringen begynt å fjerne tidligere vedtatte miljøvernlover for å få fortgang i arbeidet. En storstilt satsing på solkraft er nå i gang, og målet er 100 gigawatt ferdig utbygget solkraft innen 2020, omtrent tre ganger så mye som Norges totale kapasitet.

Indias energitørst skal imidlertid slukkes av mer enn bare solen. Kull er viet en sentral plass i Indias fremtidige energimiks. De som protesterer mot satsingen på kull, blir kalt «anti-nasjonale» og forsøkt kneblet. Denne våren fikk de innbitte kullmotstanderne i Greenpeace India frosset sine bankkonti og mistet muligheten til å motta penger fra utlandet, på grunn av det myndighetene kaller «deres skadelige påvirkning på statens økonomiske interesser».

Indiske kullkraftverk er samtidig blant de mest miljøskadelige og ineffektive i verden, ifølge Center for Science and Environment i New Delhi. Organisasjonen End Coals opptelling fra januar viser at 468 nye kullkraftverkenheter planlegges i India. Dermed stiger et nytt marked frem for kullteknologinasjoner som Japan, og for store kulleksportører som Australia.

– For første gang på flere år ser vi vekst i kullindustrien hos noen land. Det er i denne delen av Asia muligheten for vår overlevelse ligger, sier Fabio Gabrieli, direktør i råvarehandelselskapet Mercuria Energy Trading.

Kina: Ingen røyk uten kullkraft.

Alle som har besøkt Beijing, vet at sikten sjelden strekker seg mye lenger enn til enden av Den himmelske freds plass. Byen er så plaget av smog – en grå dyne av skitten luft som ligger kvelende over hustakene – at myndighetene for lengst har innsett at noe må gjøres.

I sommer, da Beijing var en av kandidatene til å få vinter-OL i 2022, bannlyste Beijing forurensende elementer i et forsøk på å gjøre seg lekre for Den olympiske komité. En offentlig røykelov trådte i kraft, sentrumsrestaurantene fikk ikke lenger grille kjøtt, produksjonen av sement skulle bremses. Men viktigst av alt var prosessen med å stenge byens fire gamle, utdaterte kullkraftverk.

– Mesteparten av forurensingen kommer fra brenning av kull, så stengingen vil få stor innvirkning på utslippene, sa den Beijing-baserte forskeren Tian Miao til nyhetsbyrået Bloomberg.

Kinesiske myndigheter forsøker dessuten å øke andelen alternative kraftkilder i landets strømnett, ved å fase ut gamle kraftverk samtidig som det satses stort på vann-, sol- og vindkraft. I tillegg bygges 28 nye atomkraftverk. I år anslås det at Kinas kullforbruk vil synke med rundt 5 prosent sammenlignet med tidligere år.

– Hvis det stemmer, har vi aldri sett noe lignende. Men er det på grunn av fornybar energi? spør Glen Peters, forsker ved klimaforskningsinstituttet Cicero. Peters tror nedgangen ikke først og fremst skyldes miljøtiltak, men heller at den kinesiske økonomien bremser opp. Industriproduksjonen synker og tar samtidig med seg kullforbruket.

Det betyr ikke at kull er på vei ut. Ifølge organisasjonen End Coals opptelling fra januar i år, er 950 nye kinesiske kullkraftverkenheter planlagt. Når man regner med en levetid på rundt 50 år, har dermed miljøforkjemperne innsett at de må sette sin lit til teknologien. Det internasjonale energibyrået (IEA) skriver i sin analyse at karbonfangst, samt mer effektiv kullbrenningsteknologi, vil være de viktigste virkemidlene for at Kina skal redusere utslippene sine i fremtiden.

– Jeg tror ikke Kina vil gå tilbake til den samme raske utslippsøkningen vi har sett det siste tiåret, men heller en svakere stigning, og ingen jevn nedgang fra år til år, sier klimaforskeren Peters.

I Beijing er nå tre av de gamle kullkraftverkene stengt, og det siste skal fases ut innen utgangen av neste år.

Sommerens noenlunde smogfrie himmel fristet Den olympiske komité. I juli ble det klart at Beijing får vinter-OL 2022, etter å ha slått den kasakhstanske utfordreren Almaty med 44 mot 40 stemmer.

– Den olympiske familien har igjen gitt Beijing tilliten til å levere de utøverorienterte, bærekraftige og økonomiske lekene vi har lovet, skrev den kinesiske søkerkomiteen i en uttalelse.

Grillmat i sentrum blir neppe en del av opplevelsen.

Kilder: BBC, Politico, Reuters, Japan News, Morgan Stanley, Xinhua, Bloomberg, Washington Post, Al Jazeera