«Vi vet mer om månen enn om dyphavene». Denne påstanden dukket opp i en fagartikkel i 1957. Den var ikke riktig da og har blitt mer feil siden. I maiutgavens leder i Innsikt om mineralleting i dyphavene brukes måneeksemplet: «For et sted mindre utforsket og mindre tilgjengelig enn månen,.., er det rett og slett en imponerende overbevisning» (å utvinne skånsomt). Her har lederskribenten latt seg rive med og ikke sjekket virkeligheten. Gir forskningsfartøy med ulike miniubåter hengende på dypt vann mindre tilgjengelighet enn måneraketter? I en artikkel skrevet av dyphavsforskere, parkeres det ettertrykkelig at havbunnen er mindre utforsket enn månen. NOAA (USA direktorat) har en illustrasjon om dette: Havene utgjør 360 mill. km2, hvorav 25% av havbunnen er utforsket, - ca 90. Månen er på bare 37.
Innsikt betyr grundig forståelse eller kyndighet. Innsikts leder viser ikke dette, men forsøker å redusere sine motstanderes argumenter som overbevisning og tro: «Om man mener det er mulig fullt ut å utrede et stummende mørkt dyphav med arter og biodiversitet utenfor menneskelig fatteevne, skal man være sterk i troen». Dette er ikke utenfor fatteevne. Det er mye vi ikke vet der, men vi «fatter» svært mye av prosesser og biologisk funksjonalitet under disse ekstreme forholdene. Et forskningsteam har konstatert «utenfor fatteevne» og i stummende mørke at det er ca 5000 arter (+antatt 3000) på en dyphavslette med mineraler i Stillehavet. Området er like stort som USAs fastland. Og hvis du er imponert over tallet så er det veldig lite for et så stort område. Norge har 46.000 arter og beregnet 25.000 som vi enda ikke kjenner.
«Havets rolle som klimaregulator kommer igjen i bakgrunnen for at det skal kunne bli vår nye hovedleverandør av metaller», fortsetter lederen. Betyr dette at uttak av mineraler vil kunne svekke havets viktige rolle som klimaregulator? Det finnes ingen vitenskapelige argumenter for dette, selv om noen har en ubegrunnet bekymring for det. Mineralutvinning endrer ikke havets globale funksjoner. Gruvedrift på havbunnen er som gruvedrift på land, - svært spredte inngrep fordelt over store arealer.
Lederen har også en subtil omtale av politisk behandling: «det er få forunt, ei heller en broket forsamling av folkevalgt, å ha forutsetninger for å vurdere industriens egne anslag om dette.» Det er feil. Industrien vil legge fram sine vurderinger og anslag i søknader, i tillegg til naturfaglig kunnskap bl.a. gjort i samarbeid med forskningen. Begge deler er selvfølgelig kvalitetssikret og vurdert av flere direktorater før det legges fram for Stortinget.
Avslutningsvis konstaterer lederen at motivasjonen i Norge for dette er mer rikdom. Slik avslutter lederen der det geopolitiske alvoret starter, - dramaet som utspiller seg rundt mineraler i verden, se IEAs mineralrapport. Eller Innsikts artikkel om dette i samme blad, - om «Saudiernes store mineralplaner».