Haster å innføre tiltak

Bedrifter, investorer og myndigheter som virkelig ønsker å innfri sine netto nullutslippsløfter innen 2050, bør snarest iverksette tiltak for å beskytte, konservere og regenerere naturressurser og økosystemer som støtter opp om vår økonomiske vekst, vår matsikkerhet, vår helse og vårt klima. Men det virker dessverre som om det er få som er villige til å gå foran.

Det som gir enda større grunn til bekymring, er at tiden er i ferd med å løpe fra oss. Forskningen er klar: Skal vi klare å unngå de mest katastrofale virkningene av klimaendringene og bygge opp et samfunn som er i stand til å stå imot og tilpasse seg de virkningene som allerede er uunngåelige, må vi stanse tapet av biologisk mangfold innen 2030.

Det betyr at vi må få på plass varig konservering for minst 30 prosent av Jordens land- og havområder innen åtte år for så å stake ut en kurs som gjør oss i stand til å leve i harmoni med naturen innen 2050.

Økonomisk lønnsomt

Selv om dette er en enorm utfordring, gir det ingen mening å se bort fra denne faren fra et næringslivsperspektiv. Ifølge beregninger publisert i et notat av Verdens økonomiske forum, kan tiltak som er positive for naturen, «skape rundt 10 000 milliarder dollar i nye årlige verdier for næringslivet og skape 395 millioner jobber innen 2030».

Denne typen tiltak vil blant annet basere seg på bruken av presisjonsteknologi i jordbruket for å forbedre avlingene og øke avkastningen. Det vil igjen bidra til et mer variert kosthold med mer frukt og grønnsaker. Og det vil bidra til å styrke restaureringen av myrområder og skogsjordbruksområder.

En tilnærming som gir en positiv effekt for naturen (den er «natur-positiv»), kan også være mer kostnadseffektiv. For eksempel har Dasgupta Review (Final Report of the United Kingdom’s Independent Review on the Economics of Biodiversity) slått fast at grønn infrastruktur som marsk (områder som oversvømmes av havet ved flo, red.anm.) og mangroveskog koster to til fem ganger mindre enn grå infrastruktur som moloer og andre bølgebrytere.

Likevel er privat sektor for treg med å sette i gang tiltak, også i de økonomiske sektorene der sunne verdikjeder er nært knyttet til naturen. Dette er blant de viktigste funnene som er å finne i en analyse som nylig ble publisert av UN Climate Change High-Level Champions, Global Canopy, Rainforest Alliance og andre.

148 store selskaper ble evaluert. Kun ni av dem (6 prosent) har så langt iverksatt tiltak som i betydelig grad kan bidra til å stanse av-skogingen. Blant disse selskapene finner vi brasilianske Suzano, som produserer papir og cellulose. Vi finner også fem av de største produsentene av forbruksvarer: Nestlé, PepsiCo, Unilever, Mars og Colgate-Palmolive.

Unilever har for eksempel forpliktet seg til forsyningskjeder som ikke bidrar til avskoging innen 2030. Dermed har selskapet rettet oppmerksomheten mot palmeolje, papir, papp, te, soya og kakao, som kan knyttes til mer enn 65 prosent av selskapets påvirkning på Jordens landområder.

Nestlé har nå sørget for at mer enn 97 prosent av selskapets primære leveransekjeder for kjøtt, palmeolje, cellulose, papir, soya og sukker ikke bidrar til avskoging.

Og PepsiCo har som mål å implementere regenerativt jordbruk tilsvarende selskapets fotavtrykk i jordbruket innen 2030 – og at selskapet ikke lenger skal bidra til avskoging og utvikling av myrlandskap.

Finanssektoren henger etter

Dette er steg i riktig retning. Men de er unntak og ikke den nye normalen. Dessuten går det tregt i finanssektoren. Her er det blitt iverksatt få tiltak for å gjøre sektoren mer miljøvennlig (dvs. natur-positiv).

Siden klimakonferansen i Glasgow (Cop26) i fjor, er det kun 35 finansselskaper som har forpliktet seg til å gjøre noe med avskoging som følge av jordbruksproduksjon (innen 2025). Håpet er at flere bedrifter vil forplikte seg til tiltak som skal hindre ytterligere avskoging, og at disse forpliktelsene kommer innen Cop27 går av stabelen i november.

Under paraplyen til Glasgow Financial Alliance for Net Zero, har 500 finansselskaper (som representerer 135 000 milliarder dollar i verdier) forpliktet seg til å halvere utslippene knyttet til deres porteføljer innen 2030 og oppnå netto nullutslipp innen 2050. Og nå har alliansen publisert nye råd og retningslinjer, deriblant hvilke tiltak som anbefales for å redusere avskoging.

Naturen fungerer som en form for global kapital. Å verne om naturen burde være et åpenbart valg for bedrifter, investorer og myndigheter. Verdens økonomiske forum slår fast at «verdiskaping tilsvarende 44 tusen milliarder dollar – mer enn halvparten av verdens samlede BNP – er delvis eller svært avhengig av naturen og de tjenester den tilbyr oss».

Men denne essensielle kilden til verdier og verdiskaping er stadig mer utsatt, slik vi kan se av den pågående matkrisen. Denne krisen er ikke bare drevet frem av krigen i Ukraina, men også av klimarelaterte katastrofer som tørke, Indias ekstreme hetebølge, gresshoppesvermer i Øst-Afrika og flom i Kina.

Bedrifter har i stadig større grad redskapene de trenger for å ta tak i disse problemene. Nå nylig har initiativet Science Based Targets tilgjengeliggjort en metode for å måle og sikte seg inn mot utslipp knyttet til matproduksjon, jord- og skogbruk.

Capital for Climate har en plattform kalt Nature-Based Solutions Investment. Den hjelper investorer å finne gode muligheter til å investere i naturen med en avkastning som kan måle seg med avkastningen på andre områder. Og koalisjonen Business for Nature jobber med å finne frem til andre tiltak og investeringer for aktører i privat sektor.

Må vise at det ikke er tomme løfter

Myndigheter har også iverksatt tiltak som peker i riktig retning. Under Cop26 skrev statsledere fra land som står for mer enn 90 prosent av verdens skog-områder, under på en erklæring om å stanse tapet av skog og utarmingen av landjorden innen 2030. Og over ti land ga løfter om 12 milliarder dollar i offentlig finansiering av skog innen 2025 og å gjøre mer for å få private finansaktører til å gjøre det samme.

De kan nå begynne å innfri disse løftene frem mot Cop27 i Sharm el-Sheikh ved å vedta de nødvendige politiske tiltakene, etablere de rette incentivene og innfri sine finansielle løfter.

Samtidig vil de FN-støttede kampanjene Race to Zero og Race to Resilience sammen bidra til å hjelpe bedrifter, investorer, byer og regioner med å sette bevaring av naturen i sentrum for arbeidet med å avkarbonisere og bygge et mer tilpasningsdyktig samfunn.

De fem selskapene som har oppnådd mye i arbeidet med å redusere avskoging, deltar i Race to Zero. Kampanjen har nylig innført strengere kriterier, noe som vil legge press på andre medlemmer til å gjøre mer for å styrke den biologiske bærekraften (ved å ta bedre vare på det biologiske mangfoldet) og få sine aktiviteter og finansiering i tråd med en mer klimarobust utvikling.

Verdens øyne er rettet mot alle disse aktørene for å se om de siste klimatiltaksløftene er robuste og troverdige.

Ved å investere i naturen nå, kan myndigheter og bedrifter vise at de mener det de sier.

© Project Syndicate, 2022. Oversatt av Marius Gustavson.

Om artikkelforfatterne: Nigel Topping og Mahmoud Mohieldin er såkalt High-Level Climate Champion for henholdsvis Storbritannia/Cop26 i Glasgow og Egypt/Cop27 i Sharm el-Sheikh. Rollen som High Level Climate Action Champion (høynivå forkjemper for klimahandling) innebærer å være en bro med globalt mandat mellom FNs klimalederskap og nasjonale myndigheter, ikke-statlige aktører, næringsliv, investorer og sivil-samfunnet. Rollen, som ble utformet under klimatoppmøtet i Paris i 2015 og innehas i to år, vil med sin «Race to Zero»-kampanje forplikte alle aktører til å bli klimanøytrale.