Norsk oppdrettsindustri dominerer verdensmarkedet for laks og har oppdrettsanlegg i mange land. Den internasjonale virksomheten presenteres av selskapene som bærekraftig og som en viktig bidragsyter til regional utvikling. En økende internasjonal motstand, og da først og fremst mot oppdrett i åpne merder, kaster imidlertid mørke skygger over denne fortellingen.

Med et budskap om at sensitive økosystemer ødelegges gjennom uhemmet spredning av avfallsstoffer, kjemikalier, virus, bakterier og lakselus – har miljøforkjempere på blant annet Island, i Canada og Chile klart å samle bred folkelig støtte. At kjendiser som Bjørk, Leonardo Di-Caprio og StarTrek-stjernen William Shatner har frontet «laksesaken», gir viktig drahjelp.

Skremmende syn Grufulle bilder fra oppdrettsanlegg har ført til det Dagens Næringsliv har beskrevet som en «omdømmekollaps» for oppdrettsnæringen.

Flere meningsmålinger viser at den negative oppfatningen av bransjen øker, også i Norge. I en omdømmeundersøkelse fra august 2024 utført av Kantar TNS på oppdrag fra Sjømat Norge, landet havbruksnæringen på 29 poeng, ned fra en mangeårig stabil score på over 40 poeng. Rangeringen ble omtalt som en ’omdømmekollaps’ i Dagens Næringsliv.

Og kampen mot åpne merder får gehør også hos politikere. På Island ventes det strengere regulering, og i provinsen British Columbia i Canada blir det innført et forbud mot åpne merder i 2029. Forbudet vil gjelde alle anlegg, gamle og nye.

Likevel mener miljøforkjempere og forskere at nye, strengere lover ikke kommer raskt nok, og at industriens intense lobbyvirksomhet kan komme til å overskygge deres kamp.

Splitter kanadiske lokalsamfunn

Salt vind, storslåtte landskap og sjarmerende trehus i duse farger. Den lille landsbyen Tofino på Vancouver Island, et av Canadas mest populære turistmål på landets vestkyst, har mye som minner om Norge.

Ikke minst er forholdene for lakseoppdrett nær ideelle – og på hjemmesidene til norske oppdrettsselskaper som Mowi og Cermaq beskrives området med ord som «vakkert», «avsidesliggende» og «stille». Selskapene fremholder også et viktig og godt samarbeid med lokalbefolkning og urfolksgrupper i regionene hvor oppdrettsanleggene er plassert.

Ifølge grunnleggerne av den Tofino-baserte villaksorganisasjonen Clayoquot Action, Dan Lewis og Bonny Glambeck, er det stadig færre av innbyggerne på Vancouver Island som kjenner seg igjen i oppdrettsselskapenes skildringer.

De beskriver derimot industrien som en splittende faktor i lokalsamfunnene og henviser til en rapport fra Canadas hav- og fiskeridepartement (DFO) i 2023, der 70 prosent i en undersøkelse svarte at de ønsker avvikling av oppdrett i åpne merder.

– Det laksenæringen har bidratt med til regionen vår, er mikroplast, overgjødsling, kjemikalier, lakselus og virus. Dette har tatt livet av villaks og annet marint liv, men det har også påvirket hele økosystemet, sier Lewis. Han hevder at rovfugler og bjørner sulter, at spekkhuggere forlater kysten.

– Selv urskogen her er avhengig av en sunn og levende fjord, sier han.

Bare et par hundre meter fra kaien hvor den norske lakseprodusenten Cermaq har sitt anlegg, ligger det lille kontoret til Clayoquot Action. På veggene henger kunst med motiver av villaks og bannere med slagord som «Protect What You Love» og «Save Our Salmon». Lewis og Glambeck beklager at de ikke har noen form for dialog med Cermaq, og at det nærmeste de er kommet, er gjennom demonstrasjoner utenfor lastekaien.

– Vi ønsker ikke den norske lakseindustrien noe vondt – vi ønsker dem bare ut av våre farvann, sier Glambeck.

Global motstand

Kampen mot lakseoppdrett har også ført miljøforkjemperne på Vancouver Island sammen med andre villaksorganisasjoner, blant annet i Norge, Island og Argentina. Organisasjonen «The Global Salmon Farming Resistance» (GSFR), som ble dannet i 2021 og har medlemmer i 18 ulike land, koordinerer motstanden mot oppdrettsindustri i flere land.

– Problemene som vi ser i vår region – overgjødsling, lakselus og kjemikalier som dumpes rett i havet, dårlig dyrevelferd og sykdomsspredning – de finnes overalt der det er åpne merder, mener Lewis.

– I 2019 tok vi prøver fra alle de aktive oppdrettsanleggene i sundet her, og i 14 av 15 anlegg fant vi forekomst av Piscine orthoreovirus (PRV-1a). Dette er et svært smittsomt virus som forårsaker hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMI) hos atlantisk laks. Viruset kom inn i farvannet i British Columbia på 1990-tallet, da norske oppdrettsselskaper importerte 30 millioner egg fra atlantisk laks, som er en fremmedart i British Columbia, sier Lewis.

Eggene var importert fra Norge, men industrien har nektet for at eggene bar med seg virussmitten.

Feirer laksens tilbakekomst

Bevisstgjøring om de alvorlige miljøkonsekvensene som, ifølge miljøengasjerte kanadiere følger av drift i åpne merder, ser ut til å gi resultater. Lokale protester og sivil ulydighet ledet av urfolksgrupper i Broughton-sundet nordøst for Tofino resulterte i at Mowi og Cermaq måtte stenge ned 17 oppdrettsanlegg i sundet.

– Det startet med protester som utviklet seg til en 280 dager lang okkupasjon ledet av lokale urfolk og deres allierte. Dette førte til forhandlinger mellom urfolksledere og myndighetene i British Columbia og endte opp i en avtale om å avvikle lakseoppdrettsanleggene i deres territorium over en periode på fire år, sier Lewis.

– Villaksen har siden tidenes morgen hatt en unik og sentral rolle for kulturen og levemåten til urfolkene her, og vi er stolte av å ha støttet dem i å ta tilbake deres rettigheter.

Gleden var også stor da man så en tilbakekomst av villaks i sundet der de åpne merdene ble fjernet. Representanter for oppdrettsindustrien tilbakeviser at returen av villaks har en sammenheng med nedleggelsen. Samtidig begrunner de lokale styresmaktene avgjørelsen om å forby åpne merder fra 2029 med et ønske om å beskytte villaks.

Lokalbefolkningen, organisasjoner som «Wildfirst» og ikke minst den internasjonalt anerkjente marinbiologen Alexandra Morton – ofte omtalt som «the Jane Goodall of Canada» – beskriver tilbakekomsten som en seier.

I en fersk artikkel skrevet for Evidence for Democracy (E4D) – en partipolitisk nøytral organisasjon som jobber for å fremme vitenskapelige bevis i beslutningsprosesser i Canada – forteller Morton at antallet laks i den første generasjonen av Pink salmon (kjent som fremmedarten pukkellaks i Norge, men som er naturlig hjemmehørende nordvest i Canada), som har returnert etter nedleggelsen av lakseoppdrettsanleggene, er tidoblet, og at trenden er økende.

Morton står blant annet bak tidligere rapporter om hele 96 prosent reduksjon i lakselus på lakseunger (parr og smolt), etter at oppdrettsanlegg ble fjernet.

I sin bok «Not on my watch» beskriver Morton sin 30 år lange kamp mot oppdrettsindustrien og mot kanadiske myndigheter som, ifølge forskeren, har bidratt til å mørklegge kunnskap som kan skade næringen.

Ser en markant bedring når oppdrettsanlegg forsvinner I boken «Not on my watch» beskriver marinbiolog Alexandra Morton sin kamp mot oppdrettsindustrien.

I en e-post omtaler hun tallene på returnerende villaks og nedgang i lakselus som «den farligste nyheten noensinne for lakseoppdrettsnæringens fortsatte eksistens».

– Villaksens livssyklus er komplisert, noe som gjør det vanskelig å kartlegge årsakene til at de trives eller mislykkes. Men hvert år øker mengden data, og bevisene peker i retning av en bemerkelsesverdig økt utbredelse av villaks etter fjerningen av [åpne] oppdrettsanlegg.

– Hvis villaksen fortsetter å vende tilbake der lakseoppdrettsanlegg er blitt fjernet, avdekker det det katastrofale tapet av villfiskbestander og skadene på økonomien, arbeidsplasser og kysten av British Columbia forårsaket av lakseoppdrettsanleggene, skriver Morton.

«F** off Open-net Pen salmon farms»

Det siste året har villaksforkjemperne også fått viktig drahjelp av kampanjen «F** Off Open-Net Pen Salmon Farms», finansiert av den kanadiske NGO-en Pacific Wild. I en filmsnutt er Star Trek-stjernen William Shatner plassert på et vakkert utsiktspunkt med sjøen bak seg (bildene under), der han ber om unnskyldning for sin dårlige språkbruk før han brøler ut: «F*** off Open-net pen salmon farms» og «Get the F*** out of Canada».

Setter ord på sinnet mange kjenner på Star Trek-stjernen William Shatner og kampanjen «F** Off Open-Net Pen Salmon Farms» uttrykker sin mening om åpne oppdrettsmerder. Foto: Skjermbilde fra kampanjen

Det samme budskapet blir deretter gjentatt av ulike vanlige kanadiere, som en nybakt mor på trilletur og en ishockeyspiller i en robåt.

– Jeg tror kampanjen uttrykker et sinne som mange vanlige borgere kjenner på når regjeringen svikter i å beskytte villaksen. Kampanjen fikk mye medieoppmerksomhet, ikke minst fordi kanadiere elsker William Shatner, sier Lewis i Clayoquot Action.

Den største nyheten i 2024 viste seg imidlertid å være todelt. På den ene siden har Canadas regjering gjentatt et løfte om å forby oppdrett i åpne merder, men det opprinnelige målet om å fase ut åpne merder innen 2025 er flyttet til 2029. Mange miljøengasjerte stiller derfor spørsmål ved om utsettelsen skyldes at politikerne har latt seg påvirke av næringens lobbyvirksomhet.

– Vi har vært positive, men vi føler oss nå primært sveket og skuffet over tidsrammen. Industrien sier at fem år ikke er nok tid til å omstille seg, mens naturvernere sier at villaksen ikke kan vente i fem år, sier Lewis.

– Tror på endrede forbruksvaner

Også på Island venter mange spent på nye veivisere for industrien, mens islandske myndigheter jobber med ferdigstillelsen av et nytt juridisk rammeverk for akvakultur. Det nye lovverket antas å få konsekvenser for regelverk også andre steder i EU-regionen.

Ifølge Jón Kaldal fra Icelandic Wildlife Fund er det som nå skjer på Island, et resultat av store protester og dreining av opinionen etter flere betydelige skandaler i industrien på sagaøya.

 Jón Kaldal fra Icelandic Wildlife Fund.

– En allerede dårlig oppfatning av virksomheten ble enda dårligere i 2021, da rapporter om sykdomsutbrudd i anleggene og grufulle tall og bilder av massedød av laks ble kjent.

Deretter skulle det i 2023 toppe seg og få illsinte islendingene til å demonstrere mot den norskeide industrien, da tusenvis av oppdrettslaks fra et av Islands største oppdrettsselskaper, Arctic Fish – et datterselskap av den norske lakseindustrigiganten Mowi – rømte og blandet seg med villaksen.

Til forskjell fra miljøvernernes metoder i Canada mener Kaldal at sivil ulydighet ikke egner seg på Island. Han tror derimot på at økt kunnskap i befolkningen vil bidra til avgjørende endringer i forbruksmønstre. Kaldal viser til en meningsmåling utført i juli 2024 på oppdrag fra Iceland Wildlife Fund, der mer enn 65 prosent av islendingene svarte at de er mot oppdrett i åpne merder. 

De islandske miljøforkjemperne nyter også godt av støtten fra artisten Bjørk. Hun har donert samtlige inntekter fra låten «Oral» til den islandske NGO-en Aegis og har i flere intervjuer erklært «krig mot de åpne merdene».

– Islandske konsumenter har virkelig begynt å forstå problemet. Det er nå ikke en eneste seriøs restaurant på Island som serverer oppdrettslaks fra anlegg med åpne merder. Jeg gir industrien maks ti år før motstanden vil være så stor at den vil tvinge industrien til fullstendig å endre praksis, sier Kaldal.

Han mener dessuten at oppdrettsindustriens løfter om regional utvikling ikke holder mål.

– Folk fôres med utsagn om at industrien er med på å «redde bygda». Men det er ikke familier som flytter inn. Over 30 prosent er arbeidsinnvandrere, og det er for det meste menn som flytter inn på midlertidige arbeidsstasjoner. Når industrien flytter ut, flytter folkene med den, hevder Kaldal.

Komplekse følelser i Chile

Til forskjell fra Island, hvor det er relativt bred enighet om den norskeide lakseindustriens praksis, er bildet i Chile langt mer komplekst. Ifølge historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Ernesto Semán, er mange chilenere svært positive og mener industrien bidrar til nettopp regional utvikling.

Ernesto Semán, historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Semán, som jobber på et bokprosjekt om historien til oppdrettsindustrien i Chile, mener likevel bildet trenger å nyanseres.

– Lakseoppdrett er populært blant folk på landsbygda, der levestandarden til en viss grad har økt der industrien har virksomhet. Flere fagforeningsledere på Chiloé-øyene forteller eksempelvis at de har blandede følelser rundt industrien, sier Semán.

Oppdrettsindustrien i Chile ekspanderte i et voldsomt tempo fra de første anleggene på slutten av 1970-tallet. Atlantisk laks er ikke hjemmehørende i chilenske farvann, og ble introdusert ved hjelp av rogn og avlsfisk hovedsakelig fra Norge. Under ILA-krisen i 2007 kollapset en tredjedel av industrien på grunn av en omfattende spredning av virussykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA).

I etterkant har Cermaqs daværende Chile-sjef, Karl Samsing, innrømmet at kollapsen kom som et resultat av industriens «egen grådighet», slik det fremkommer av et intervju i boken «Den nye fisken» (s. 131), som forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli gjorde med Samsing.

Krisen førte til at industrien innførte flere viktige tiltak for en sterkere miljøprofil, men det er fortsatt stor mangel på regulering og tilsyn, ifølge Semán. Han mener industrien tillater seg å spille med andre regler i land som Chile.

– Hvis vi ser på hvordan den kommuniserer sitt forhold til for eksempel antibiotikabruk, så trekkes det gjerne frem hvordan det nå brukes minimale mengder i Norge. Samtidig fortsetter de samme selskapene å bruke store mengder i Chile, sier Semán.

– Det har også kommet flere alvorlige rapporter og avsløringer om svært dårlige arbeidsforhold innenfor næringen i Chile, både ved oppdrettsanleggene og pakkeriene. I perioden fra 2019 til 2022 døde 27 av industriens dykkere, og det ble i samme periode rapportert om 103 alvorlige dykkerulykker, ifølge Séman.

Vinnere og tapere

Industriens ønske om å ekspandere i naturvernede områder i Chiles sørlige provinser er også blitt et særdeles hett tema. Da det norske kongeparet var på offentlig besøk i Chile i 2019, ble de møtt av kraftige protester i tre ulike byer der de besøkte norskeide oppdrettsanlegg.

Som en reaksjon på den planlagte ekspansjonen har også de chilenske urfolkene kawésqar, yagán og mapuche tatt en sak om lakseoppdrett i Chile til den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter i Washington D.C.

Urfolksgruppene anklager Chiles regjering for ikke å beskytte deres rettigheter i henhold til internasjonale standarder og konvensjoner og for å tillate aktiviteter som truer deres rett til et sunt miljø og selvbestemmelse. De har også fremmet krav om kompensasjon for skader og miljøødeleggelser de mener allerede har funnet sted.

Historiker Ernesto Semán har tro på at protester kan føre frem, slik de gjorde i Argentina i 2021, da den lokale regjeringen i provinsen Tierra del Fuego, etter tre års intenst kampanjearbeid, vedtok en lov som forbød lakseoppdrett i den argentinske Beagle-kanalen.

– Vedtaket i 2021 overrasket helt klart industrien og betød indirekte at det ikke ville bli noen oppdrettsnæring i Argentina, siden det ikke finnes andre egnede steder i argentinske farvann. Nå ser vi imidlertid tegn til at landets nye høyreorienterte regjering vurderer å gjenåpne samtalene om kanalen.

Semán er bekymret for en voksende interesse internasjonalt for privatisering av hav. Han advarer mot det han omtaler som «boomerangeffekten»:

Det er, ifølge forskeren, en bevisst strategi hvor norske lakseselskaper bruker muligheten for å flytte produksjonen til land med mindre regulering og lavere lønninger, som pressmiddel for å få gunstigere og mindre reguleringer i land som Canada og Norge.

Kilder: Seafoodsource.com, NRK, DN, Government of Canada. Cbs.ca, clayoquot-action.org, bcsalmonfarmers.ca, guardian.com, ecoceanos.cl, salmonbusiness.com

Stor aktør Den norske lakseprodusenten Cermaqs anlegg ved Clayoquot-sundet på Vancouver Island. Foto: Johanna Eidse-Frænkel

Cermaq: – Oppdrettsindustrien sendes doble budskap

På spørsmål om hvordan industrien påvirkes av den internasjonale aktivismen, svarer Lars Galtung, Cermaqs leder for kommunikasjon og bærekraft, at industrien har forbedret seg kraftig siden oppstart, men at forventningene til den har økt.

Galtung sier at kritiske røster er viktige for å få til forbedring, og at Cermaq tror på konstruktiv dialog med myndigheter, interesseorganisasjoner og lokalsamfunn for å utvikle næringen og forbedre seg på områder som dødelighet, sykdom og redusert miljøpåvirkning. Samtidig mener han at industrien havner i skvis mellom ulike agendaer, som i Canada, og at det kommuniseres med doble budskap.

– Det er et paradoks at aktivisme knyttet til lakseoppdrett i British Columbia er definert av en lokalpolitisk agenda, mens FAO (FNs matprogram) og Canada som deltager i havpanelet slår fast at vi må produsere mer mat fra havet, der akvakultur er nøkkelen.

At industrien i Canada skal kunne gå over til lukket oppdrett innen fem år, blir kontant avvist av Galtung som «ikke gjennomførbart». Han mener at den kanadiske regjeringen er fullt klar over dette.

Lars Galtung, direktør for kommunikasjon og bærekraft i Cermaq

Galtung beskriver situasjonen som svært utfordrende for både partnere, medarbeidere og industri – spesielt med tanke på at en endelig plan ikke forventes før i 2025. Han påpeker at planen er blitt utsatt flere ganger, og at Cermaq opplever at det ikke er blitt gjennomført noen konsultasjon eller reell dialog med de berørte partner.

– Næringen sysselsetter over 7000 mennesker i British Columbia, inkludert mange fra First Nations-samfunn (Canadas urbefolkning, red.anm.), som dermed heller ikke vet hva fremtiden vil bringe. Samlet bidrar næringen med over 1,5 milliarder dollar i verdiskaping i British Columbia, sier Galtung.

– Cermaq forventer at utkast til nytt regelverk staker ut en realistisk og oppnåelig plan for lokalsamfunn, arbeidsplasser og matproduksjon fra havet, som involverer berørte First Nations, kompetente fagpersoner og en helhetlig tilnærming til næringen.

Kommunikasjonssjefen er også kritisk til forskningen som setter fjerning av oppdrettsanlegg i direkte sammenheng med mindre lakselus og tilbakekomst av villaks – og fremholder den kanadiske Cohen-kommisjonen fra 2009 (se egen faktaboks om denne kommisjonen t.v.), som setter nedgangen i villaksbestandene i British Columbia i sammenheng med høyere havtemperaturer, lavere oksygennivå, overfiske av villaks i Alaska og utslipp fra landbruk og energiproduksjon i tilknytning til elver.

Galtung mener at det eksisterer elver der det både er et høyt antall returnerende laks og nærliggende oppdrettsanlegg. På samme måte mener han det finnes elver langt fra oppdrettsanlegg, som har et lavt antall returnerende laks.

– Ny forskning fra Havforskningsinstituttet i Norge peker også på forholdene i havet som en nøkkelfaktor for nedgangen. Når man skal ta slike grunnleggende beslutninger for matproduksjon og fremtidige arbeidsplasser, er ansvaret stort, og det krever en grundig vurdering av alle sider og en solid prosess.

– Cermaq støtter og bidrar med kunnskap, kompetanse og økonomiske bidrag til flere interesseorganisasjoner som jobber for å styrke villaksbestandene i Canada og Norge. Derfor er vi veldig glade for alle elver med mer villaks. Men det er altså stor avstand i argumentasjonen hvorfor det er slik, sier Galtung.

På spørsmålet om de sensitive økosystemene i Mallages-provinsen i Chile og urfolksgruppens sak mot den chilenske regjeringen, er Galtungs svar at Cermaq ikke er involvert i den aktuelle menneskerettighetssaken, og at alt oppdrett skal skje på en bærekraftig måte i tråd med lover og regler, enten det er i Chile eller Norge.

– Vi er svært bevisste på å ivareta rettighetene til First Nations i Chile og i Canada, noe vi mener våre FN-partnere anerkjenner i våre felles aktiviteter. Mange av våre ansatte i disse landene har oppdrett som et av få jobbalternativer i avsidesliggende kystsamfunn, og vi følger lover for virksomhet i urfolks territorier og deres eiendomsrettigheter.

– Oppdrett er strengt regulert i Chile. Magallanes unike naturkvaliteter er noe Cermaqs oppdrettsaktivitet forholder seg til. Vi tar hensyn til tåleevne, følger offentlige krav og forholder oss til lover som skal forhindre skadelige konsekvenser for miljø, dyre- og planteliv, sier Galtung.

fakta

Norsk lakseoppdrett

> Norge er verdens største produsent av atlantisk oppdrettslaks og eksporterte 1,2 millioner tonn laks i 2023 – til en verdi av 122,5 milliarder norske kroner. Chile er nest størst.

Kilde: Fishfarmingexpert.com

> Norske lakseoppdrettsselskaper som Mowi (tidligere Marine Harvest), SalMar, Grieg Seafood, Lerøy og Cermaq (datterselskap til Mitsubishi Corporation siden 2014) er involvert i oppdrettsaktiviteter og har anlegg i Skottland, Canada, Chile, Irland, på Færøyene og i Australia.

> Oppdrett av atlantisk laks startet på et eksperimentelt nivå på 1960-tallet og utviklet seg til en industri i Norge på 1980-tallet og i Chile på 1990-tallet.

> I 2023 utgjorde produksjonen av oppdrettet atlantisk laks omtrent 2,87 millioner tonn på verdensbasis. Global produksjon av oppdrettet atlantisk laks er forventet å nå over 3,12 millioner tonn innen 2025.

Cohen-kommisjonen

> I 2009 opprettet kanadiske myndigheter Cohen-kommisjonen med mål om å undersøke nedgangen i sockeyelaks i Fraser-elven i British Columbia. Kommisjonen avsluttet sitt arbeid i 2012 og utga en rapport med 75 anbefalinger for å forbedre bevaring og forvaltning av villaks.

> Når mange av anbefalingene ikke er blitt implementert, har det ført til kritiske spørsmål om manglende politisk vilje og påvirkning fra oppdrettsnæringen.

Store dyretragedier i oppdrettsindustrien

Norge, 2024: Rundt 8000 oppdrettslaks rømte fra et Lerøy-anlegg i Fillfjorden i Trøndelag.

Kilde: IntraFish.no

Skottland, 2024: Ett enkelt anlegg på Hebridene, eid av norske Mowi, opplevde den største massedøden av laks på ti år, da over en million fisk døde. Selskapet mente årsaken var uvanlig høye sjøtemperaturer og algeoppblomstring.

Kilde: theguardian.co.uk

Chile, 2024: Anleggene i Chile har i mange år vært plaget av algeoppblomstring og massedød. I januar 2024 rapporterte Chiles nasjonale fiskeri- og akvakulturtjeneste (Sernapesca) om en ny skadelig algeoppblomstring og 2800 tonn død laks i landets sørlige Aysén-region.

Kilde: Seafoodsource.com

Norge, 2023: 63 millioner laks døde i norske oppdrettsanlegg i sjøfasen, bl.a. som følge av infeksjonssykdommer og skader, mens 37 millioner døde i settefiskanlegg på land.

Kilde: Fiskehelserapporten

Island, 2023: Etter et omfattende lakselusutbrudd ble Mowi-kontrollerte Arctic Fish og Salmar-dominerte Arnarlax nødt å slakte ut mer enn 1000 tonn laks som var i så dårlig forfatning at fisken kun var egnet som dyrefôr.

Kilde: nrk.no

Island, 2023: Rundt 3000 oppdrettslaks rømte fra Arctic Fish og det ble funnet rømlinger i over 32 ulike islandske elver.

Kilde: theguardian.com

Canada, 2021: Opp mot 450 000 fisk døde ved et Mowi-anlegg øst i Canada pga. varmt vær, og der algeoppblomstring ble trukket frem som en årsak.

Kilde: IntraFish.no