Ny bølge. Du har kanskje hørt det allerede: «Innen 2050 vil det være mer plast enn fisk i havene våre». Setningen er fortsatt ekkel og skremmende, slik den bør være. Det er Ellen MacArthur Foundation i samarbeid med World Economic Forum som har gjort regnestykket. De har også funnet ut at en hel søppelbillast med plast skyfles ut i verdenshavene hvert eneste minutt, og minner om at nesten all plast som noen gang er laget, fortsatt eksisterer – og sannsynligvis kommer til å eksistere i 500 år til. Samtidig konsumerer vi 20 ganger mer plast nå enn i 1964, mye «takket være» klesbransjen.
Men stadig flere ser på denne enorme utfordringen som en lukrativ businessidé. I løpet av de siste årene er teknologien innen klesbransjen blitt såpass avansert at man nå kan spinne rene, sterke tråder av plastflasker og av de titusener av gamle, ødelagte fiskegarn som dumpes i havet.
Bransje i endring? Lavprismotekjeden H&M har engasjert seg i gjenbruk av miljøskadelige materialer som polyester og plast. Kjolen fra H&Ms Conscious Exclusive-kolleksjon, lansert i fjor, er laget av bionic, et resirkulert polyestermatiriale fremstilt av plastavfall. Foto: H&M
Store merkenavn som Nike, Adidas, Timberland, G-Star Raw og H&M har bokstavelig talt kastet seg på bølgen. De rydder naturen og produserer nye klær i en og samme håndvending. Men pionéren innen fenomenet «havplast-klær», som mange nå ønsker å lære av, er spanjolen Javier Goyeneche (46).
Det ser kult ut. Allerede i 2009 oppdaget Goyeneche muligheten for å forvandle søppel til «gull». Det tok ham flere år å drive research, finne samarbeidspartnere og bygge logistikken rundt denne nye formen for gjenbruk, men etter at han grunnla det miljøvennlige klesmerket Ecoalf i 2012, har selskapet hentet opp 200 tonn søppel fra havet hvert år.
I klærne som selskapet har produsert siden den gang, «gjemmer det seg» fem millioner flasker og 80 tonn fiskegarn. 100 prosent av produktene er laget i 100 prosent resirkulert materiale. På butikkveggene i Madrid blir man forklart at Ecoalf gjenvinner alt fra brukt kaffegrut og bomull, gamle bildekk, alger og plast fra havet, til «verdens beste nylon»: gamle slitesterke fiskegarn, dumpet i havet etter fem-seks års bruk, fordi det skal være billigere enn å lagre dem.
«Det er unikt at absolutt alt jeg lager er gjenbruk, men jeg har ikke funnet opp hjulet. Plast er blitt resirkulert lenge, men jeg har nok bevist at gjenbruksklær ikke lenger er kantete kreasjoner laget av bestemors pledd. Vi utvikler ikke noe hippieaktig med tvilsom kvalitet. Det vi lager nå, er kult. Det er viktig fordi folk vil gjerne være miljøvennlige, men ikke på bekostning av hvordan de ser ut», sier Goyeneche som forteller at han har investert i teknologi som blant annet fjerner gjenskinn og gir stoffet matte farger.
«Det er ikke mulig å se at klærne våre egentlig kommer fra bunnen av havet!»
Plastpionér Spanjolen Javier Goyeneche står bak merket Ecoalf. Alle klærne deres er laget av 100 prosent resirkulerte materialer, mye er «havplast» som kasserte brusflasker og fiskegarn. Foto: LINE TILLER
Spansk sirkus. I et lyst og åpent lokale i et hipt område av Madrid sentrum henger tøffe jakker laget av det Goyeneche vil kalle «kvalitetssøppel» i ståltråder fra taket. Midt i butikken står en vakker brunette og stryker kjærlig over et silkemykt mørkegrønt erme.
«Hun har 1,7 million følgere på Instagram!» utbryter Goyeneche, før han puster ut som om han nettopp har unnagjort en intervallspurt.
Kvinnen er den argentinske skuespilleren Clara Alonso som Ecoalf-grunnleggeren nylig møtte under en middag i regi av den spanske utgaven av Vogue. Nå plukker hun ut dunjakker og parkaser, i ferd med å bli en ambassadør for merket. Akkurat som skuespiller Javier Bardem, som ifølge Goyeneche nylig brakte med seg en haug varme Ecoalf-klær til Antarktis der han skulle være med i en dokumentar for Greenpeace. Ecoalf bruker ikke en krone på reklame, mest fordi pengene er gått til utviklingen av høyteknologiske produkter.
Men kanskje er jungeltelegrafen og profilert designsamarbeid med kjente navn som Apple, Gwyneth Paltrow og Marc Jacobs like mye verd, om ikke mer.
«Det er viktig for oss som et lite spansk merke å kjøre litt sirkus og kunne vises blant de store navnene, og mest av alt fordi vi har noe svært vik-tig å fortelle.»
Klesbransje i revers. Mens han fullførte næringslivsstudier på universitetet, startet Javier Goyeneche sitt første motemerke, «Fun and Basics», og solgte hatter, vesker og solbriller i 68 utsalgssteder i over 13 år. Men etter å ha bidratt til å fylle verden med stadig mer syntetiske fiber, fikk han nok. Da hans førstefødte Alfredo så dagens lys, stilte Goyeneche seg selv spørsmålet; Hva slags verden skal vi overlevere til våre barn? Svaret var: Ikke den han var i ferd med å lage.
«Vi kan ikke fortsette å leve som om vi har en annen planet i baklommen, så hvis produsentene ikke bidrar til å gjøre en forskjell, vil kundene forsvinne. Jeg tror merker som ikke tar en helomvending og lager gjenbruksklær, vil dø ut i løpet av de neste få årene», sier Javier Goyeneche og planter fem stive fingre i bordet foran seg.
«Når jeg er ute på strender og til sjøs for å rydde søppel, ser jeg jo hvordan de store motehusnavnene stiger opp fra havet i form av en halv sko eller genser, så jeg mener de største klesmerkene har et spesielt stort ansvar.»
Estetikk og ytelse. På alle Adidas-kontorene har de fjernet plastflasker fullstendig, de er byttet ut med glass. Du finner ikke lenger plastposer under kasseapparatene hos dette sportsmerket, men papir. Og Adidas forteller at de forsøker å gjøre sine sponsede arrangementer helt plastfrie.
«Plast er et fenomenalt materiale ettersom det former seg lett og varer lenge. Nå forsøker vi imidlertid å finne et alternativ og eliminere ny bruk av plast fullstendig. Men absolutt alle, både kundene og Adidas, bør ta sin del av ansvaret for å få slutt på den tankeløse plastbruken vi driver på med», sier Jochen Denninger, ansvarlig for partnersamarbeid i Adidas, på telefon fra selskapets vesteuropeiske hovedkontor i tyske Herzogenaurach.
Havplastsko Et av de aller største sportsmerkene, Adidas, må også tenke alternativt nå. De har produsert flere typer joggesko av havplast, og planlegger å produsere fem millioner par i løpet av 2018. Foto: ADIDAS
I 2015 inngikk Adidas et samarbeid med Parley For The Oceans, en organisasjon drevet av «kreative, tenkere og ledere», som ønsker å sette søkelyset på et sunt hav og som ved å samle tonnevis av flytende plast, spesielt rundt Maldivene og Sri Lanka, hjelper store klesmerker i å lage «salte» gjenbruksklær.
«Det er ikke enkelt å lage kvalitetsprodukter av søppel, men vi ser nå at gjenbruksprodukter ikke alltid betyr utstyr med lav funksjonalitet. Vi valgte nettopp vår mest innovative joggesko som vårt første havplastprodukt for å vise at man kan lage estetiske varer uten å gå på akkord med ytelsesevnen», sier Denninger.
«En trend vi tjener på.» Da dronningen av miljøvennlig high-fashion, Stella McCartney, inngikk avtalen med Adidas om å designe havplast-skoen «Ultraboost», innså hun under arbeidet at det faktisk var mulig å lage gjenbruksmote uten å måtte velge mellom funksjonalitet eller design. I fjor produserte Adidas én million par havplastsko, i år kommer de til å lage fem millioner. De har også produsert t-skjorter i 100 prosent havplast for fotballagene Real Madrid og Bayern München.
Kan man argumentere for at Adidas på et vis skor seg på gjenbruksfokuset?
«Du kan si miljøvennlighet er en trend som også Adidas tjener på, men vi er beviselig ikke en aktør som bare ’hopper på toget’. Vi har resirkulert polyester i mange år allerede og vært restriktive med bruken av farlige kjemikalier. Det er åpenbart at miljøproblemene er høyst reelle, og at vi trenger å gjøre noe. Derfor, selv om havplastproduktene våre bare er en brøkdel av vårt totale sortiment akkurat nå, har Adidas som mål å lage 100 prosent av sine varer i resirkulert materiale innen et par år», forteller Denninger.
Og kanskje til slutt eliminere plastbruk fullstendig?
«Absolutt!»
Verdensomspennende opprydning. Det letes etter alternativer til nye materialer over hele verden. Bolt, et selskap i San Francisco, forsøker å lage silketråder, sterke som de edderkoppene lager, fra sukker. Econyl, et selskap som samarbeider med den australske surferen Kelly Slater i å utvikle en shorts i havplast for menn, er basert i Italia hvor de spinner en ny type tråd fra gamle tepper.
Samtidig forsøker initiativtagere som den nederlandske gründeren Boyan Slat (23) fra The Ocean Cleanup å finne nye måter å samle opp plasten på. Han har laget en prototyp på en 1-kilometer lang bevegelig bøyle med et nett som vil fange opp mye av avfallet i det som kalles «The Great Pacific Garbage Patch» mellom USA og Japan. Organisasjonen The Plastic Bank i Vancouver, Canada har plassert 30 stasjoner på Haiti og Filip-pinene hvor folk leverer inn plastgjenstander og mottar kontanter. Et nederlandsk teknologifirma, Waste Shark, har laget en klimavennlig vann-drone som «spiser» søppel på og under havoverflaten i 16 timer i strekk.
| Fakta |
Patagonia først ut.// Patagonia startet å resirkulere polyester fra plastflasker allerede i 1993 som den første produsent av fritidsklær som omdannet søppel til fleeceplagg. // I dag resirkulerer Patagonia fortsatt brukte plastflasker, produksjonsavfall og brukte klesplagg, inkl. deres eget merke, til polyesterfiber til bruk i store deler av klesproduksjonen, inkludert skalljakker og fleecegensere. // Ved å benytte seg av resirkulert polyester, gjør Patagonia seg mindre avhengig av olje som råvarekilde. Det demper mengden med utrangert tøy som havner på søppelfyllingen, og reduserer dermed også giftige utslipp fra forbrenningsanlegg. Det bidrar også til nye resirkuleringsforløp for polyesterklær som ikke lenger er brukbare, og forårsaker mindre luft-, vann- og jordforurensning sammenlignet med bruk av ikke-resirkulert polyester. // Som polyester, er nylonfibre laget av olje. Men nylon anses som mye vanskeligere å resirkulere, og fikk et gjennombrudd først i 2012. Etter mange år med forskning, utvikling og testing har selskapet kommet opp med en resirkulert nylontråd som egner seg for produksjon, og har høy nok kvalitet. Til nylongjenvinningen benytter også Patagonia seg av kasserte fiskegarn. Kilder: PATAGONIA, WIRED
|
Men det er ikke bare havplast de store merkene ønsker å resirkulere for å lage nye stoffer. Det amerikanske merket Patagonia ble grunnlagt av en aktiv klatrer og naturaktivist, og har alltid vært bevisst sine miljøavtrykk. Allerede i 1993 ble Patagonia det aller første ytterklær-merket til å gjenvinne brusflasker, og ut på andre siden kom det fleece. De gjenvinner fortsatt plastflasker, men også postindustrielt avfall som bomull og nylon, dun fra dyner og puter, brukt ull – og sine egne brukte klær som de har samlet inn i egne mottak siden 2005.
«Vårt mål har vært det samme i 45 år: å utvikle produkter uten å skade naturen unødvendig. Vi ønsker også å inspirere til å finne nye løsninger for å få en slutt på den globale miljøkrisen som vi mener har nådd et kritisk punkt», sier direktør i Patagonia, Ryan Gellert.
Enorme avfallsmengder i dypet. For tre år siden ba en miljøbevisst fisker i Vigo, på Spanias nordvestkyst, Ecoalf-eieren med på en fisketur for å se med egne øyne hvor mye plast han daglig dro opp. Goyeneche kunne ikke slutte å måpe.
«Jeg tenkte først han overdrev, fordi man tror jo søppelet ligger på overflaten. Men det ligger faktisk langt nede i dypet, så da han begynte å dra opp nettet, kom enorme mengder opp i båten, alt fra svarte plastposer fra landbruket, til pakker med narkotika. Jeg innså da hvor stort dette problemet faktisk er.»
Opplevelsen ble starten på det Goyeneche håper vil bli et verdensomspennende prosjekt, «Upcycling the Oceans». Tidligere måtte spanske fiskere hive de enorme mengdene av glass, aluminium, plast og rask tilbake i havet fordi det ikke fantes noen mottak eller resirkuleringsmetoder. Men Goyeneche fikk til en endring. Han satte i gang et opprydningssamarbeid langs hele spanskekysten, og i dag bidrar over 2500 fiskere i 32 havner med å plukke opp søppel i Middelhavet og Atlanterhavet.
Det meste blir sortert og levert til gjenbruksstasjoner, men plastflaskene tar Goyeneche med seg inn i klesproduksjonen. I fjor høst utvidet Ecoalf havryddeprosjektet til Thailand, et viktig trekk ettersom nesten 60 prosent av all plast som havner i havet, kommer fra Sørøst-Asia.
I løpet av de neste tre årene skal han få med seg turister, dykkeklubber og myndigheter på å rydde strender og havbunn rundt Ko Samui og andre øyer som er på vei til å forvandles fra naturparadis til et plasthelvete.
Flaskene som samles inn i Thailand, blir forvandlet til tråd lokalt og formet til badedrakter – og også det gjøres i Thailand.
«Vi flytter ikke rasket vårt rundt over landegrensene. Der vi finner søppel, der lager vi mote», sier han.
Du må gjerne forsyne deg av søppel i Nordsjøen?
«Det ville jeg gladelig gjort. Men vi har ikke ubegrensede ressurser, derfor ser jeg gjerne at det dukker opp flere som oss. Ja, takk til 200 Ecoalf-er til, for forurensningen av havet er noe vi må stå sammen om å fikse. Samtidig vil resirkulerte klær bare bli billigere jo flere som bruker produkter laget med denne relativt nye teknologien. Volumet av havplastklær er fortsatt ganske lite, og dermed dyrere å lage. Men produksjonen krever 20 prosent mindre vann og gir 60 prosent mindre klimautslipp i forhold til ved produksjon av klær fra nye materialer.»
Forbruket forsvinner ikke. Ecoalf er meget bevisst på å fortelle sin historie – og utdanne folk om plastutfordringen – både i den nye interaktive butikken deres i Mitte, Berlin, samt i fôret på klærne de selger. «I dag bærer du gjenbrukte fiskegarn» står det på innsiden av jakkene. Men Ecoalf er også involvert i vakre fotoutstillinger som viser miljøforurensningene vi står overfor, og planlegger månedlige forelesninger i trend- og miljøbevissthet i butikkens grøn-ne bakhage. Men selv om produkter fra Ecoalf kan bæres og brukes med god samvittighet, er det ikke gått Goyeneche hus forbi at han fortsatt fyller kloden med flere produkter som folk skal kjøpe, og som kan ende i havene på nytt, akkurat like lite nedbrytbart som før.
«Jeg er klar over dette, og forbruket vil jo bare øke med befolkningsveksten, noe som betyr mer søppel. Man trenger noen til å samle det opp og bruke det, heller enn å sløse med ikke-fornybare ressurser. Det finnes selskap som virkelig bryr seg om miljøet, mens andre helt sikkert bare vil tjene penger på en trend og føler de «må» slenge seg på fordi kundene går den veien.»
«Enkelte utsalgssteder bryr seg nok kun om markedsføring. Da jeg satt i møte med et av Englands største varemagasiner, skrøt den utsendte herremannen av hvor miljøbevisst senteret var. Men da jeg spurte hvor mange miljøvennlige klesmerker de solgte, var svaret 'ett', sier Goyeneche oppgitt.
Ingen Black Friday. «Det er viktig at sjefen som sitter helt i toppen av en bedrift, tror på gjenbruk. Men mange av dem tenker kortsiktig og mottar gjerne bonuser for salget i den førstkommende sesongen. De mangler langtidsplaner, noe som medfører at det grønne skiftet foregår langsommere enn det kunne ha gjort», sier Goyeneche.
«Selve modellen som har fått utviklet seg i motebransjen, fungerer heller ikke. Man blir presentert for nye tilbud, trender og moter hver eneste uke, slik at forbruket går til himmels. Slik bør det ikke være», sier Goyeneche.
Mange land i Afrika har begynt å si nei takk til bruktklær fra vestlige land. De mener storforbruket ødelegger for deres egen økonomi og klesindustri. Goyeneche prøver å bidra til å holde forbruket nede. Ecoalf lot være å legge ut salgsvarer under Black Friday i fjor, selv om samtlige andre butikker i den store spanske kjøpesenterkjeden El Corte Ingles kjørte store rabatter. «Du er gal, du kommer ikke til å selge noe disse dagene», sa kollegene hans. «Det får så være», svarte Goyeneche.
Om det går sakte fremover, er et trendskifte og en bevisstgjøring rundt klesforbruk stadig mer synlig også gjennom forbrukeres egne initiativ. I Stockholm er det åpnet et «klesbibliotek» hvor man gjennom et betalt medlemskap kan låne med seg klesplagg hjem.
I Norge finnes en mengde klesbytte- eller lånealternativer på nett, som «Prefall», «Something Borrowed» og «Fjong», og i mange av Europas storbyer arrangeres klesbyttefester på barer eller i parker.
«Kjøp sjeldnere, kjøp kvalitet og kjøp gjenbrukt. Det er fremtiden. Hvis ikke ser det mørkt ut. Svært, svært mørkt», sier Ecoalf-gründer Goyeneche.
Det er imidlertid ikke entydig at gjenbruk av plast i tekstiler er noen god idé:
Offshorefartøyer kan bli plastfangere.
Avfallskrav til Regjeringen. Arbeiderpartiet utfordret Regjeringen i februar på å utrede om de rundt 130 offshorefartøyene som ligger i opp-lag i Norge, kan tas i bruk for å samle opp plast fra havet. Og de får støtte fra de andre opposisjonspartiene:
– Det anslås at det havner åtte-ni tonn nytt plastavfall i sjøen hver eneste dag. Vi må rense opp, men også bremse bruk og forsøpling på land før plasten havner i havet, sier SVs Lars Haltbrekken til Dagens Næringsliv (DN).
Det kan se ut til at forslaget kan få flertall på Stortinget, men miljøorganisasjonene er ikke enig i at dette nødvendigvis er en god idé.
– Prioriteringsrekkefølgen er gal og antageligvis skadelig, sier havmiljørådgiver Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond til DN og trekker frem disse båtenes oljeforbruk som et av problemene.
– Skal det tråles i overflaten og også samle mikroplast, må det brukes finmasket redskap som potensielt kan fange store mengder egg, fiskelarver og fisk. Dessuten vet vi at mesteparten av plastavfallet til slutt havner på havbunnen. Der er det største potensialet for opprydding, sier han.
En kriserammet shippingbransje ønsker initiativet velkommen og mener de kan bidra på flere måter:
– Med å samle opp avfall som flyter, samle opplysninger om miljøtilstand og med transport til resirkulering. Men det må komme et marked som kan betale, en verdikjede med incentiver til å finne praktiske løsninger, sier Rederiforbundets direktør Harald Solberg til DN.
Petroleum Geo Services (PGS) er et av selskapene som trolig er kommet lengst i arbeidet med å utrede hvordan de kan bidra. De har seismikk-skip med utstyr for å produsere trykkluft, som de mener kan blåse plast fra havbunnen og opp til overflaten hvor den kan samles opp.
Plast i tall.
/ Året da den første syntetiske plasten, bakelitt, ble fremstilt: 1907
/ Mengden plast som er produsert i verden siden masseproduksjonen startet på 1950-tallet: 8,3 milliarder tonn
/ Hvor mye av dette som er endt som plastsøppel: 6,3 milliarder tonn
/ Andelen av alt plastsøppel som er resirkulert: 9 prosent
/ Andelen av alt plastsøppel som er gått til forbrenning: 12 prosent
/ Andelen av alt plastsøppel som er lagt på fyllinger eller flyter rundt i naturen: 79 prosent
/ Hvor mye av all plasten som er produsert, som er laget i løpet av de siste 13 årene: ca. 50 prosent
/ Verdens årlige produksjon av plast (i 2015): 322 millioner tonn
/ Andelen av all plast som lages av fossilt brennstoff: 90 prosent
/ Andelen av verdens oljeforbruk som går til plastproduksjon: 6 prosent
/ Andelen av all plasten som produseres, som brukes i emballasje: 26 prosent
/ Årlig forbruk av plastemballasje i norske husholdninger: 98 000 tonn
/ Årlig forbruk av plastemballasje pr. privatperson i Norge: over 18 kilo
/ Årlig forbruk av plastbæreposer i Norge (2014): 930 millioner
/ Mengden plast som hvert år havner i havet i verden: 8 millioner tonn
/ Året da det vil være mer plast enn fisk i havet målt i tonn, om ikke dagens utvikling snus: 2050
/ Andelen av plasten som havner i havet, som synker og driver med havstrømmene eller blir liggende på bunnen: 70 prosent
/ Andelen av plasten som havner i havet, som flyter på overflaten: 15 prosent
/ Andelen av plasten som havner i havet, som skylles i land på strendene: 15 prosent
/ Mengden søppel som havner på norske strender hvert år: 36 000 tonn
/ Andelen av sjøfugler i Nordsjøen som er påvist å ha plast i magen: 94 prosent
/ Tiden det tar før en sigarettsneip brytes ned (til mikroplast) i havet: 1–5 år
/ Tiden det tar før en plastpose brytes ned (til mikroplast) i havet: 10–20 år
/ Tiden det tar før en engangsbleie brytes ned (til mikroplast) i havet: 450 år
/ Tiden det tar før en plastflaske brytes ned (til mikroplast) i havet: 450 år
/ Tiden det tar før et fiskesnøre brytes ned (til mikroplast) i havet: 600 år
/ Størrelsen på plastpartiklene som kalles mikroplast (og som igjen kan brytes ned til nanoplast, men som ikke forsvinner): mindre enn 5 mm
/ Mengde mikroplast som hvert år havner i verdenshavene: 950 000 tonn
/ Antall vannprøver av norsk drikkevann analysert av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i 2017 som var forurenset med mikroplast: 9 av 11
/ Året da Danmark var første land i verden som innførte plastposeavgift: 1993
/ Antall år man risikerer i fengsel om man smugler inn plastposer til Rwanda: 6 år
/ Året da plastposeforbudet ble innført i Rwanda: 2008
Klider: Science Advances, Miljøstatus.no, Grontpunkt.no, Aftenposten, VG, World Economic Forum