Introduserer ny sammenheng
Forvaltningen av høstbare viltressurser overføres fra Miljødirektoratet i Trondheim til Landbruksdirektoratet på Steinkjer. Det kunngjorde Landbruks- og matdepartementet i mars.
«Flyttingen legger godt til rette for at vi kan se forvaltningen av det høstbare viltet i sammenheng med landbrukets øvrige virkemidler og ressursgrunnlag», uttalte landbruks- og matminister Sandra Borch i pressemeldingen om flyttingen.
Allerede i 2018 flyttet Solberg-regjeringen forvaltningsansvaret for høstbart vilt fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet, men frem til nå har Miljødirektoratet tatt ansvar for forvaltningen på vegne av departementet.
Fortsetter definisjonsansvar
– Vi forholder oss selvsagt lojalt til beslutningen, men det må være lov å si at det er leit, sier leder i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, til Aftenposten Innsikt.
– Vilt og jakt er noe av grunnsjelen i direktoratet, og det har vært en stor del av arbeidet siden 1960-tallet. Frem til nå har vi håndtert både høstbart og ikke-høstbart, men nå blir det splittet også på direktoratsnivå.
Miljødirektoratet vil fremdeles forvalte ikke-høstbare arter, samt ha ansvar for å definere hvilke arter som er høstbare og ikke, ifølge Hambro.
– I dag handler alle virkemidler, regelverk, tilskuddsordninger, IT-systemer og overvåking om både høstbart og ikke høstbart, så det vil være behov for dobbelt-kompetanse og god dialog, samt å gå opp grenseganger og samarbeidslinjer i tiden fremover.
Splitter økosystemet
Arnodd Håpnes, biolog og fagansvarlig for naturmangfold i Naturvernforbundet, er kritisk til å dele opp forvaltningen mellom to forskjellige departementer og direktorater.
– I dag gjøres det fortløpende vurder-inger etter Naturmangfoldloven om hvorvidt en art er høstbar eller ikke. Nå vil arter skifte direktorat hvis de går fra høstbar til ikke høstbar eller motsatt, det er jo lite faglig og svært gammeldags naturforvaltning, sier han.
Håpnes mener forvaltning må skje ut fra et helhetlig, økosystembasert kunnskapsgrunnlag.
– Høstbare arter lever ikke alene og isolert fra resten av artsmangfoldet og økologien i sine økosystemer. Enkeltbekkasin og dobbeltbekkasin, som ofte deler habitat, skal nå forvaltes av to forskjellige departementer. Det viser absur-diteten av systemet, sier Håpnes.
Dag Olav Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo, sier han registrerte flyttingen med undring og uro.
– Det sender et dårlig signal. Når forvaltning flyttes til Landbruksdepartementet, så spikrer man ideen om at naturen er noe man primært skal høste av. Hvis man trekker ut en gruppe arter, som skal forvaltes av en annen instans, så forsvinner helhetsbetraktningen naturforvaltning må ha, sier Hessen.
Han mener dette går motsatt vei av den generelle trenden i fagmiljøet, som i lengre tid har rettet seg mer mot økosystembasert tenkning.
Ikke lagt opp til endringer
– Jeg mener det er naturlig at ansvarsdel-ingen mellom departementene også gjør seg gjeldende på direktoratsnivå, skriver landbruksminister Sandra Borch til Aftenposten Innsikt i en e-post, om flyttingen, som etter planen skal skje allerede 15. mai.
Ifølge Borch er en annen målsetting med flyttingen å bidra til jevnere geograf-isk fordeling av kompetansemiljøer. Hun påpeker at det ikke er truffet beslutninger om å endre hverken regelverket eller mål og prinsipper for viltforvaltningen i forbindelse med overføringen.
Dag O. Hessen er likevel avventende.
– Man farges av det mandatet man har, og det gjelder både departement og enkeltpersoner. Å fragmentere forvaltningen av norsk natur på departementer som har forskjellige målsettinger, det fremstår som en dårlig idé, sier Hessen.