Fra de minste organismene til store pattedyr: Kunstig lys påvirker direkte og indirekte. Siden alle nivåer i økosystemene står i en gjensidig veksel-virkning med hverandre, forplanter effekter på ett nivå seg videre. Kunstig lys kan påvirke adferd, reproduksjon og overlevelse.

Planter blomstrer tidligere eller kaster bladene senere. Virkningene på insekter er urovekkende, siden de små flyvende, kravlende og krypende skapningene har en rolle i så mange prosesser i naturen, fra nedbryting av organisk materiale til pollinering.

Utmattes

Nattsvermere og andre insekter samlet rundt utelys er forstyrret fra naturlig adferd i mørket, tiltrukket av lyset i lampen. Der blir de flyvende rundt og ender opp utmattet, de kan dø som følge av varme, eller de blir et lett bytte for fugler og andre som spiser dem.

Andre insekter formerer seg i vann, og lys på glatte overflater kan feilaktig lokke dem vekk fra stedene de burde oppsøkt. Mange ulike insekter søker seg til vann for å spise, pare seg og legge egg, men de forveksler de glatte flatene med vannkilder. Ansamlinger her kan være dødsfeller, eller det kan føre til redusert mulighet for formering.

Visker ut forskjellene

I rapporten «Effekter av kunstig nattbelysning på naturmangfoldet – en litteraturstudie» (Norsk institutt for naturforskning, 2014), vises det til estimater på tre millioner døde insekter pr. natt på grunn av gatelys i en by med 240 000 innbyggere, altså en by på størrelse med Kiel i Tyskland.

Rapporten forteller også om endringer i dyreplanktons vertikale vandringer i havet i løpet av døgnet, som vanligvis skjer ved at de nærmer seg overflaten for å beite på alger om natten. Småfisk følger etter.

Lysforurensing er med på å viske ut forskjellene mellom natt og dag, og slik påvirkes næringskjeden og balansen mellom kjeden av byttedyr som lever av lavere trofisk nivå, og kanskje vannkvalitet og økosystem i en større skala.

Trekker mot byene

Også større organismer tiltrekkes av lys, og særlig er dette kjent hos fugler. Petroleumsvirksomheter som brenner overflødig gass som kommer opp med oljen, såkalt fakling, kjenner problemet med fugler som flyr inn i flammene og blir brent levende.

De fleste fugler trekker om natten, og tiltrekkes også av andre lyskilder som fyrlykter og opplyste bygninger. Lyskilder gjør at trekket av arter blir konsentrert rundt byer og tettsteder. Opptak av rødvingetrost trekkende om natten over Storbritannia viser fem ganger så mange lydspor over opplyste områder som over mørkere arealer.

Rundt lys fra bygninger i New York var antallet fugler 20 ganger høyere enn i nærliggende areal med naturlige forhold. Desorientert kolliderer fugler med menneskeskapte konstruksjoner, tidvis med omfattende fugledød som resultat.

Fysiologiske endringer

Eggleggende havskilpadder liker seg ikke ved belyste strender, og klekte unger blir desorienterte og vandrer mot lyskilder. Slik forvirring er også kjent hos sjøfuglarten gulnebblire på Kanariøyene, der ungene havner i den opplyste bebyggelsen når de forlater reirene om natten.

Frosker blir påvirket av skarpt lys på en veldig direkte måte. Lyset endrer den kjemiske strukturen i øynene, slik at de blir blendet i flere timer etter eksponering fra et forbipasserende kjøretøy.

Enda mer håndfast er fysiologiske endringer hos arter. Rødkardinal og karolinasmetten er to amerikanske fuglearter, og de er oppholder seg overveiende på samme sted hele livet. På disse to artene har man sett at øynene til fuglene i urbane strøk med mye lys er blitt mindre som følge av evolusjonen over generasjoner. Lignende effekter er konstatert på rødstrupe på vårt eget kontinent.

Lengre matvindu

At ulike arter blir mer synlige for arter som ønsker å spise dem, går igjen for flere artsgrupper. For noen arter er dette en fordel fordi de lettere finner mat, og kanskje til og med kan spise en større del av døgnet.

I fagtidsskriftet Ornis Norvegica er det publisert en artikkel som viser at kjøttmeis ved Ås i Akershus fikk 20 minutter lengre tid til å finne mat i desember takket være menneskeintrodusert lys.

Selv om lysforurensning kan komme enkeltarter til gode i visse situasjoner, er problemet alvorlig for naturen som helhet. Ensretting og oppsplitting av landskaper er sammen med favorisering av enkelte tilpasningsdyktige arter en like stor utfordring for verdens naturmangfold som nedbygging.

Med så betydelige arealer og så mange arter som påvirkes av lyset vårt, er lysforurensning blitt en del av denne ensrettingen.

Vi kan imidlertid også velge å være en del av løsningen og følge råd om riktig retning, tid og styrke på belysningen.