Miljøvennlig alternativ. Katrina Spade dukker entusiastisk opp på Skype. Visjonen om å omdanne lik til jord er underveis, men ikke i mål, forteller hun. 

– Vi jobber iherdig for å vise at Recompose-prosessen er trygg og effektiv for folk, sier hun.

De fleste av oss hever begge øyenbrynene når menneskelig kompost blir nevnt som en begravelsesmulighet. Kremasjon og kistebegravelse er valgmulighetene sørgende pårørende blir møtt med av begravelsesbyråer, men Spade er uenig i at dette er beste løsning. 

– Naturen er skikkelig god på død, sier hun.

De tradisjonelle variantene utgjør store klimabelastninger, forteller Spade.

– Krematoriene i USA alene står for i overkant av 200 millioner liter med CO₂-utslipp årlig. 95 prosent velger kremasjon i Seattle (byen hvor Spade bor, journ.anm.), og i delstaten Washington velger i overkant av 70 prosent det samme.

Denne statistikken er blant den høyeste på landsbasis i USA.

– Kistebegravelse er heller ikke et grønnere alternativ, fastholder Spade.

Lik som kistebegraves i USA blir fremdeles balsamert med formalin, og flere steder legges de døde dessuten i et gravhvelv, men dette er ikke praksis i Norge.

– Denne balsameringen kombinert med kiste, spiker, gravhvelv med vedlikeholdet av en kirkegård på toppen utgjør en stor miljøbelastning, sier Spade.

Det betyr at Recompose etter alt å dømme fremstår som et mer miljøvennlig begravelsesalternativ sammenlignet med kremasjon og kistebegravelse slik de foregår i USA. Hvor miljøvennlig Recompose er sammenlignet med norske jordbegravelser, er vanskelig å vurdere.

Samtidig påpeker Spade at noen sikkert finner en eksistensiell og verdig avslutning ved kistebegravelser, men at mange med henne ikke gjør det lenger. Klima, pårørende og det døde familiemedlemmet vil alle dra nytte av at den døde blir omdannet til jord, mener Spade.

Koronafremskynding. Medisinrester, tungmetaller og proteser av ulike slag, det være tenner eller knær, er som regel alltid til stede i eldre, døde menneskekropper.

– Pacemakere og ikke-organiske deler som fyllinger og kunstige ledd fjernes før vi begynner recompose-prosessen, og disse tingene blir resirkulert der det er mulig. Det er også standard prosedyre å fjerne pacemakere før konvensjonell kremering i USA, forteller Spade.

Tungmetaller er også å finne i døde menneskekropper sammen med medisinrester som utgjør en post på i miljøregnskapet, men ifølge Spade nøytraliserer Recompose-prosessen tungmetallene.

– Studien vi gjennomførte viste at nivåene av tungmetaller var innenfor det Miljødirektoratet i USA vurderer som trygge ettersom Natural Organic Reduction-prosessen skaper høye temperaturer, sier Spade.

Avisen Seattle Times meldte tidligere i sommer at Recompose hadde en krevende runde i starten av koronapandemien. Investorene forsvant, og etableringen av et hovedkvarter ble satt på vent. Spade så livsverket rakne foran øynene.

– Jeg er vanligvis et optimistisk menneske, men jeg hadde noen uker der jeg trodde at alt jeg har jobbet for, har vært over, sa Spade til avisen.

I stedet ble størrelsen på anlegget nedjustert og planene fremskyndet. Ifølge Seattle Times skal de første menneskene «rekomposteres» allerede i november 2020.

Omdannes til kompost. For å få et reelt bilde av prosessen, stiller vi følgende spørsmål:

Hvis jeg hadde bestemt meg for å begraves gjennom Recompose, hva hadde skjedd da hjertet mitt sluttet å slå?

– Forhåpentlig var ikke dødsfallet ditt uventet. Dine nærmeste hadde visst at død ikke er en umiddelbar nødssituasjon, og derfor sittet sammen med deg. Noen hadde ringt Recompose. Vi hadde kommet for å hente deg når det passet.

– Det er viktig å gi pårørende muligheten til å stelle den døde. Det er en stor del av den menneskelig natur å stelle flokkmedlemmer, men dette praktiseres ikke i like stor grad lenger. Dersom du hadde dødd i Seattle, ville kroppen din bli holdt kjølig av Recompose-fasilitetene. En uke etter dødsfallet ville dine nærmeste kommet sammen og deltatt i Recompose-prosessen. Noen hadde kanskje børstet håret ditt og svøpt deg i et likklede.

– Så hadde kroppen din blitt brakt inn i det vi kaller ‘The Hive’, og familien din hadde laget en seng med materialene lusern (alfalfa-spirer, journ.anm.) som inneholder høye nivåer av nitrogen, høy og trebiter. Dørene på kapselen hadde lukket seg. Prosessen ville startet, og 30 dager senere er du jord.

Hva konkret skjer inne i kapselen?

– Liket og materialene vil nå en temperatur på 160 grader fahrenheit, ca. 70 grader celsius, i over 72 sammenhengende timer. Dette starter nedbrytnings-prosessen.

Kompost. Terje Helmersen er kompostgründer i Norge og daglig leder ved Jordpro. Han har jobbet mot sitt selvutnevnte mål «fornuftig avfallshåndtering i Norge» i over ti år og har kompostert organisk materiale fra blant annet fisk og andre dyr.

– Men aldri mennesker, presiserer han.

Overraskende nok er prosessen ved Jordpro i Trondheim tilnærmet lik den Spade vil gjennomføre i Seattle. Forskjellen ligger i hovedingrediensen: menneskelik. 

På anlegget i Trondheim håndterer Helmersen i prinsippet det meste av organisk avfall. 

– Alt som kan omdannes mikrobiologisk (råtne, journ.anm.), kan i prinsippet gå inn i våre reaktorer, men regelverket setter visse begrensninger. Slakte-avfall, matavfall, septikslam og fiskeslam kombineres med trevirke og hageavfall, som setter i gang en komposteringsprosess, forteller han.

– Vi ser at temperaturene går rett til værs når vi kjører fiskeslam og slakteavfall gjennom prosessen. Rundt 14 dager senere er det god kompost, sier han.

Miljøgiftene som finnes i slammet gjør imidlertid at det ikke uten videre kan brukes som kompost uten bearbeiding. Det er hovedsakelig sink og kadmium som gjør rent fiskeslam uforenlig i komposten som har norsk landbruk som endestasjon.

Spørsmålet som dermed melder seg: hva skjer med disse miljøgiftene i komposten?

– Fiskefôret er nok først og fremst designet for optimal vekst for fisken, og ikke med henblikk på bondens behov for effektiv gjødsling. Slammet inneholder noen tungmetaller, typisk sink og kadmium, der grenseverdiene kan tangere nivået som man tillater i forbindelse med bruk i landbruket. Man kan finne løsninger på dette, men for å beskytte butikken vår, så kan jeg dessverre ikke gå i detaljer på hvordan vi løser dette.

Hvorfor er 70 grader i over en time den gylne grensen for når kompost anses som trygt?

– Dette er en validert metode for vår prosess og en gitt kategori organisk avfall eller biprodukter, som vi gjennom tillatelse fra Mattilsynet kan behandle. Kravet sikrer at man unngår smittefare for blant annet frø, E.coli, parasittegg og andre patogener. Kravene er ulike i forskjellige land. Sverige har for eksempel krav om færre grader, men flere timer. 

– Ved kompostering av mennesker kan man kanskje se for seg at kravene må justeres. Avfallet når 70 grader underveis i prosessen, og synker mot slutten. En god nitrogen- og karbonbalanse er avgjørende for å utvikle denne varmen. Man trenger ikke å få ytterligere varme tilført for å få i gang denne prosessen. Dette er akkurat slik naturen gjør det, men ved at alt skjer i et lukket system, så kan vi optimalisere betingelsene slik at alt blir hygienisert.

I en NRK-artikkel har Helmersen uttrykket skepsis til at et helt menneske, inkludert vedkommendes knokler, kan bli jord på 30 dager.

– Dette stemmer ikke med våre erfaringer, men det kan nok være snakk om en form for etterbehandling av knokler som er aktuelt her, uten at vi har satt oss inn i saken, sier han.

Helmersen synes dog at Recompose er et reelt alternativ han selv gjerne vurderer.

– Jeg har ingen vanskeligheter med å se for meg at et menneske kan bli omdannet til jord på denne måten. Fra meg kommer det en solid tommel opp ved tanken på at familien min kunne plantet et tre av og etter meg.

Tverrpolitisk død. Religion og dertil tradisjonelle, symbolske begravelser har vært en del av hvordan mennesker forholder seg til død i årtusener. Spade sier «rekompostering» er en overraskende enkel pille å svelge for de fleste trossamfunn.

– Premisset er at vi returnerer et dødt menneske tilbake jorden. Jorden fra likene produseres hver for seg, det er ikke snakk om en massegrav. Vi holder den «rekomposterte» jorden fra ett og ett menneske intakt, og dette prinsippet er noe de fleste religioner har til felles, sier Spade.  

Ved siden av religion står politikk. Årsaken til at lovendringen er blitt ratifisert i Washington uten mer enn et par år med lobbyvirksomhet, mener Spade skyldes forslagets tverrpolitiske natur.

– Republikanere og demokrater kunne stille seg bak lovforslaget, fordi dette handler i bunn og grunn om flere valgmuligheter. Forbrukervalg er et relativt nøytralt tema i et ellers spent politisk landskap, sier hun.

Død i Norge. Lokalmedier fra nord til sør i Norge har meldt om fulle kirkegårder de siste årene, og det gjelder spesielt i urbane strøk med stor befolkningstetthet. Hvor skal vi da gjøre av våre døde?

Ifølge Statistisk sentralbyrå døde det 40 684 mennesker i Norge i 2019. Av disse ble 44 prosent kremert. I Norge er det kun to begravelsesmetoder som er tillatt i dag, kistebegravelse eller kremasjon, så de øvrige 56 prosent ble altså kistebegravet. Andelen kremasjoner har steget jevnt fra rundt 30 prosent i 1996.

Terje Helmersen mener at plassmangelen på kongerikets kirkegårder er et bedre argument enn klimagevinsten Recompose markedsfører seg med.

– I byer som Trondheim er det en konflikt mellom behovet for areal til gravplasser og andre ønsker fra eiendomsutviklere og andre aktører. Jeg er for løsninger som sparer plass. Du kan imidlertid påvirke klima i mye større grad med de valgene du tar mens du lever i gjennomsnittlig 80 år, enn den lille jorden som blir igjen av deg etter at du dør, sier Helmersen.

Lik rundt middagsbordet. Katrina Spade vokste opp i en legefamilie. Død var et hyppig samtaleemne rundt middagsbordet. Hun ville ikke bli lege som de fleste andre i familien, men studerte i stedet arkitektur. Hun ville lære seg å skape og designe løsninger. 

I 2018 leverte hun første utkast til lovendringen. Derfra til dags dato har det vært mye arbeid, forteller hun. 

– Å sluse Recompose fra idé til pilot til lovendring har vært en møysommelig prosess. Det hele startet med etableringen og senere oppløsningen av stiftelsen Urban Death Project, som prosjektet het i starten, sier Spade. 

Hun samarbeidet med forskeren Lynne Carpenter-Boggs ved Washington State University, som nå har rollen som forskningsrådgiver i staben til Spade.

Duoen gjennomførte et vellykket pilotprosjekt med tolv lik, og prosjektet bar fruktbare resultater som ble utslagsgivende for lovendringen som nå foreligger i Washington. Nå har Spade og resten av staben i Recompose signert en leieavtale der rekomposteringsanlegget skal huses. Spade har ansatt et arkitektfirma som skal tegne hovedkvarteret og selve fasilitetene, melder Seattle Times.

Prislappen for en full «rekompostering» er satt til 5500 dollar, omtrent 48 000 kroner, som er billigere enn en kremasjon i USA, sier Spade. På begravelsesleverandøren Jølstads nettsider starter taksameteret for en kistebegravelse på 28 000 kroner.

Spade derimot er tydelig på hva hun selv vil velge når hennes tilmålte tid ebber ut.

– Å bli til jord og nære nytt liv er det mest meningsfylte jeg kan gjøre med eget legeme, konstaterer hun.