Hardt presset, men fungerer

Vel et år etter Russlands fullskala angrep er de øko-nomiske konsekvensene av krigen dype og tydelige. Krigens ødeleggelser bringer usikkerhet og rammer Ukraina hardt og kontinuerlig. Det daglige arbeidet forstyrres av konstante flyalarmer, og folk påvirkes også av uro for familie og venner i okkuperte områder og ved fronten.

Sammen med russiske bombeangrep er strømbrudd en hovedårsak til nedgang i produksjonen. Ukrainas bruttonasjonalprodukt (BNP) ble redusert med omtrent 30 prosent i 2022. Det store BNP-fallet i 2022 kom i tillegg til de økonomiske konsekvensene av krigen fra 2014.

Dagens krig berører alle sider av ukrainsk økonomi og samfunnsliv. Ødeleggelsene av infrastruktur skal beløpe seg til minst 1400 milliarder kroner. Forsvarsutgiftene økte i 2022 med 800 prosent og utgjør nå mer enn 40 prosent av BNP. Ressursene som kan avses til andre felter, slik som helse og velferd, blir redusert, og levekårsfallet kan være større enn det som lar seg måle.

Det er de mest industrialiserte områdene av Ukraina som er hardest rammet av krigen. Mye av industrien, som metallurgi, maskinindustri og gruvedrift, er plassert i sørlige og østlige deler av landet.

Vestlige og sentrale deler av Ukraina har de siste tiårene tatt igjen mye av industriområdenes forsprang og utviklet en betydelig IT-sektor, servicebransjer, farmasøytisk industri og matindustri.

Men utenom Kyiv-regionen er det fortsatt øst og sør som bidrar mest til BNP. Ukrainas viktigste eksportruter, via havnene ved Svartehavet, er delvis stengt av den russiske blokaden. Kun tre er åpne for korneksport i henhold til skjøre avtaler med Tyrkia og Russland. Ukraina forsvarer seg mot angripende styrker og må samtidig håndtere konsekvensene av at krigen utkjempes på ukrainsk territorium.

Internasjonal støtte hjelper den ukrainske økonomien å holde hjulene i gang. Statsbudsjettet for 2023 legger opp til et underskudd på cirka 20 prosent, og en betydelig del, kanskje halvparten av underskuddet, må dekkes av internasjonale donatorer.

Dette er mindre enn i 2022, da internasjonal støtte dekket 23 prosent av statens utgifter, men rundt 10 prosent er fortsatt betydelig.

Når reallønnsnedgang kombineres med økende arbeidsløshet, rammer dette den jevne ukrainer og samfunnet som helhet. Verdensbanken har anslått at rundt 8 millioner flere ukrainere ble fattige i løpet av 2022, og påpeker at fattigdommen øker. Internasjonal støtte klarer ikke å kompensere for de enorme økonomiske og sosiale konsekvensene for ukrainerne.

Krigens økonomiske dimensjon

Økonomisk styrke har betydning for krigens gang. Russisk økonomi rammes også, men ikke så hardt som de fleste antok i mars og april 2022. Russland har flere fordeler. Krigen føres med lav utenlandsgjeld og, tross sanksjoner, tilgang til løpende petroleumsinntekter og enkelte reserver.

Ukraina må hanskes med konsekvensene av å ha krigen på eget territorium. Krigen forrykker gradvis den relative økonomiske styrken mellom Ukraina og Russland i Russlands favør.

I Ukraina har krigen medført store strukturelle endringer. Ødelagt jordbruksland og infrastruktur, samt befolkningsnedgang er blant de store utfordringene. Den ukrainske befolkningen har vært i tilbakegang over tid. En stor andel av de som nå har flyktet, falt og blitt såret, er i arbeidsfør alder.

En ukrainsk seier vil kunne skape optimisme og kanskje en babyboom, men det er ikke en selvfølge. Kanskje kommer ikke alle flyktninger tilbake. Slik påvirker krigen også den økonomiske utviklingen fremover.

Hvilke bedrifter og næringer vil overleve? Blir Ukraina satt varig tilbake, eller er videre modernisering mulig? I hvilken grad kan Ukraina finansiere næringsutviklingen selv?

Lysglimt i enden av tunnelen?

Økonomisk utvikling er vevet sammen med øvrig samfunnsutvikling. Her pågår det for tiden raske endringer i Ukraina.

De ukrainske politiske og sosiale revolusjonene i 2004 og 2014 var ikke bare rop fra betydelige deler av den ukrainske befolkningen etter en stat som representerte vanlige folk.

Frivillighetsarbeidet og det politiske hamskiftet som fulgte etter Euromaidan i 2014, styrket sivilsamfunnets rolle i samfunnsutviklingen og skapte et politisk skifte. Aktører fra sivilsamfunnet har fått en større rolle i politikken og bidratt til statlig reform. Innovative entreprenører har deltatt i lokalpolitikken, og sammen med aktivister etablert endringsredskaper, som antikorrupsjonssystemet Prozorro.

Samtidig fortsetter mye som før. Det er mye frustrasjon over statlig ineffektivitet, og grunnutfordringene med korrupsjon er fortsatt store. Likevel ble avstanden mellom politikk og samfunn noe mindre etter 2014.

Men det var i tilliten ukrainere imellom og tilliten til sivilsamfunnsorganisasjoner at det skjedde mest etter 2014. Euromaidan og reformarbeidet som fulgte, økte tilliten blant ukrainere. Meningsmålinger viser at fullskalainvasjonen i 2022 forsterket denne utviklingen.

Kyiv-instituttet for sosiologi (KIIS) har undersøkt trendene over tid, og det nye etter 2022 er at tilliten til statlige og flere andre samfunnsinstitusjoner også har økt. Unntakene er interessant nok kirken og domstolene, som ofte blir assosiert med henholdsvis Russland (den ukrainsk-ortodokse kirke, Moskva-patriarkatet) og korrupsjon.

Krigskonteksten gjør at vi også bør se bredere. Rundt 90 prosent av ukrainerne, inkludert tre fjerdedeler av borgerne i de mest krigsutsatte områdene, tror på en velstående fremtid for Ukraina, som EU-medlem.

Det er også relevant at lederen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Kristalina Georgieva, i februar berømmet Ukraina for en imponerende økonomisk motstandskraft og tilpasningsevne i krigstid. Blant annet påpekte hun at skatteinntektene i 2022 beløp seg til 36 prosent av BNP, et «forbausende høyt» nivå for et land i krig. IMF beregner at Ukrainas økonomi i 2023 vil begynne å ta seg opp igjen etter nedgangen, og Georgieva fant optimisme i næringslivet da hun besøkte Kyiv. Den økte tilliten til staten og samholdet i befolkningen kan vise seg å ha stor betydning for Ukrainas økonomiske vekstmuligheter.

Betydningen av antikorrupsjonstiltak

Potensialet er fortsatt betydelig. Hvordan det kan realiseres, og om det vil komme Ukrainas befolkning til gode, avgjøres først og fremst på slagmarken. Men også et helt, fritt og stabilt Ukraina vil møte vanskeligheter på veien til økonomisk vekst. De strukturelle utfordringene har vært der lenge. Etter fullskalainvasjonen ble utenlandsk kapital trukket ut, og tilgangen til ny forsvant.

Korrupsjon har vært et vedvarende problem, spesielt i rettssystemet. Både folket og regjeringen har for tiden sterk vilje til å ta tak i dette. Dette er viktig, for standardiserte antikorrupsjonstiltak og press utenfra vil ikke alene få bukt med problemene. I Ukraina har antikorrupsjonsarbeidet kommet innenfra, drevet frem av uavhengige journalister og sivilsamfunnsaktører, som har fått frem konkrete eksempler.

Kan antikorrupsjonstiltak mens krigen pågår, kombinert med pisk og gulrot utenfra, få bukt med korrupsjonen som har bremset utvikling, velstand og rettferdig fordeling til nå? Bare hvis korrupsjonen bekjempes, kan Ukraina vinne tillit hos utenlandske investorer på lengre sikt.

Mer enn et håp

Kampviljen til ukrainerne er styrket av en mer samlet befolkning som trekker i samme retning. Dette vil kunne komme gjenoppbyggingen til gode. Men en etterkrigstid vil bringe nye utfordringer. Staten må vise seg borgernes tillit verdig og levere gjenoppbygging og utvikling.

Samtidig med økonomiske utfordringer og korrupsjon har reelle politiske uenigheter havnet i bakgrunnen av en eksistensiell forsvarskrig. En uavklart etterkrigssituasjon kan gjøre gjenoppbygging enda vanskeligere. Vi vil advare mot å tenke at det er en selvfølge at transformasjon vil lykkes i Ukraina. Men krigen har altså skapt et politisk handlingsrom for reformer i Ukraina som heller ikke skal undervurderes.

Dette kan på lengre sikt føre landet inn i en positiv økonomisk og politisk utviklingsbane. Spesielt viktig er det at mulighetene som ligger i styrket tillit og samhold, forvaltes og ledes på en ryddig og forsvarlig måte.

En økonomisk transformasjon av Ukraina på lengre sikt er altså mer enn et håp, men fortsatt ikke den eneste mulige utviklingsveien for Ukraina etter at krigen er over.