Budapest, Ungarn

Han kom langveisfra, Kinas daværende stats-minister Wen Jiabao. Fra Beijing til Budapest er det 7300 kilometer. Besøket skulle manifestere Ungarns dreining mot kjempen i øst.

Det var en varm sommerdag for litt over ti år siden – i juni 2011 – og limousinen som hentet den prominente gjesten på flyplassen, hadde trolig radioen skrudd opp for fullt. Underveis på kjøreturen skjedde det noe merkverdig som ungarske lyttere på Klasszik Rádió sent vil glemme.

Plutselig, akkurat da Wen Jiabao satt i limousinen, ble den klassiske strykemusikken fra Europa som radioen alltid spilte, erstattet av tradisjonelt kinesisk klokkespill og en ukjent vert som snakket mandarin mellom stykkene.

«Vi fikk vite fra høyeste hold (radiostasjonens private eiere, red.anm.) at vi skulle sette på det kinesiske programmet for å vise mannen i limousinen at man selv på ungarsk radio kan lytte til programmer fra Kina», forteller daværende redaktør ved Klasszik Rádió, Viktor Hankó til det ungarske mediet Direkt36.

Orbán tror ikke på Vestens fremtid

Historien om den ungarske radiostasjonen som plutselig spilte kinesisk musikk, er et eksempel på Kinas økende innflytelse i Ungarn i tiåret etter Wen Jiabaos statsbesøk.

Den kinesiske påvirkningen har kulminert under koronapandemien da Viktor Orbáns regjering blant annet har importert kinesiske vaksiner av tvilsom kvalitet og respiratorer til overpris samt igangsatt byggingen av et omdiskutert kinesisk eliteuniversitet i Budapest.

Mens de fleste europeiske landene under koronakrisen har mistet 40 prosent av de utenlandske investeringene, er de i Ungarn steget med 140 prosent. Og Kina er den store aktøren, skisserer analytiker Julia Lakatos. Hun er internasjonal leder ved tenketanken Centre for Fair Political Analysis i Budapest. Ifølge henne har pandemien vært en anledning for statsminister Viktor Orbán til å knytte seg enda tettere til de pengesterke kineserne.

«Orbán er en pragmatiker og har ikke så stor tro på Vestens fremtid, som mange i Vesten fremdeles har. Han forutsetter en multipolar verden hvor et land som Ungarn ifølge ham blir nødt til å se både mot øst og vest hvis det vil sikre fremtiden sin. Spørsmålet er bare hvor det økonomiske samarbeidet slutter og hvor den politiske påvirkningen begynner», sier Julia Lakatos.

I en oppbruddstid hvor EU jevnlig kritiserer Orbán-regjeringen for å bryte unionens verdier og prinsipper, og til og med truer med å kutte i støtten til Ungarn, så virker Orbán selv temmelig klar.

«Hvis ikke EU vil betale, så vender vi oss mot Kina», har statsministeren sagt ved flere anledninger.

Da landene i øst ble forsinket

I New York sitter historiker Mátyás Mervay. Han er født og oppvokst i Budapest, men har i årevis beskjeftiget seg med kinesisk historie fra et vestlig perspektiv og undervist ved Nankai-universitetet i millionbyen Tianjin. For øyeblikket skriver han en ph.d. i asiatisk-europeisk historie ved New York University, mens han jevnlig forsøker å nyansere oppfatningen av Ungarn og Kina i både ungarske og engelskspråklige medier.

«Orbáns såkalte åpning mot øst er noe den ungarske regjeringen får kritikk for, men ofte av feil grunner», mener Mervay.

Hva den reelle kritikken bør være, kommer vi tilbake til, men først og fremst er det viktig å forstå den historiske konteksten.

«Man må huske at når de østeuropeiske landene som Ungarn, ønsker å åpne seg for det lukrative kinesiske markedet, så er det noe vestlige land har gjort helt siden 1980-tallet», sier han. Landene i øst ble etter murens fall forsinket i prosessen og hadde det samtidig travelt med en euro-atlantisk integrasjon i EU og Nato.

«Siden da har landene i øst forsøkt å vise seg som gode lærlinger ved mer eller mindre å kopiere den samhandlingen som Vesten hadde bygget opp med Kina», skisserer historikeren.

Østavind i verdensøkonomien

Et annet viktig poeng er det faktum at Ungarns åpning mot Kina sånn sett ikke ble startet av Orbán, men derimot av hans politiske motstandere på sentrum-venstrefløyen som satt ved makten på 2000-tallet. Allerede i 2003 reiste den daværende sosialistiske statsminister Péter Medgyessy til Beijing.

«Faktisk var Orbán en hard kritiker av både Kina og Russland før han kom til makten i 2010», påpeker Mervay.

I årene før hadde Orbán hatt Dalai Lama på besøk og talte den tibetanske sak. Rent politisk var han mer interessert i Singapore enn Kina på den tiden, men frem mot valgseieren i 2010 snudde han. Ifølge Orbán blåste det nå «en østavind inn over verdensøkonomien, så vi måtte sette våre seil på nytt».

Samtidig fryktet ungarske politikere på begge fløyer den gang konsekvensene for EUs økonomi etter finanskrisen. Det var nok et argument for å styrke forbindelsen til Kina og dermed minske avhengigheten av vestlige markeder.

«På tvers av partiskiller har Ungarns politisk-økonomiske elite i snart to tiår vært enige om at man skal dra fordel av Kinas økonomiske suksess på globalt plan. I dag er høyre- og venstrefløyen uenige om hvordan man skal forholde seg til innflytelsen, men det er ikke utelukkende Fidesz (Orbáns parti, red.anm.) som ønsker kinesiske penger i Ungarn», poengterer historikeren.

Veto kan gi tilbakeslag

Nå er vi fremme ved det EU og Vesten med rette kan kritisere Orbán-regjeringen for, hvis man spør Mervay. Han mener nemlig at strategien ikke har virket, og i flere tilfeller har den slått tilbake på regjeringen. Historikeren skildrer den «opportunistiske Orbán» som en som gjerne tar en avstikker innom motstanderens leir når han finner det beleilig. En politisk balansegang mellom Øst og Vest ble en tradisjon i Ungarn allerede på 1900-tallet.

«I 1942–44 balanserte statsminister Miklós Kállay mellom de allierte og aksemaktene, og gjennom 1970- og 1980-tallet balanserte generalsekretær János Kádár mellom den kalde krigens Vesten på den ene siden og Sovjetunionen på den andre», forteller Mervay.

Men ifølge historikeren feilberegner Orbán til tider denne balansegangen. Det skjer blant annet når EU jevnlig kommer med prinsippfast kritikk av Kina, mens de holder fast ved sine økonomiske interesser.

«Når EU i felles erklæringer fordømmer Kinas håndtering av for eksempel Hongkong, så bruker Orbán sin vetorett og stiller Ungarn utenfor som eneste land», sier Mervay.

Den slags EU-erklæringer handler typisk om myke spørsmål, hvor EU ikke har noen realpolitisk rolle. Det er moralske erklæringer, og selv kineserne vet at det ikke får noen konsekvenser.

«Men der tror jeg at Orbán overdriver betydningen av å vise sin egen uforbeholdne støtte til Beijing. Kina har jo ikke bedt om noen veto-sympati fra Ungarn», sier han.

Tvert imot øker det omtalen av Kina-kritikken når et medlemsland blokkerer for den.

«Paradoksalt nok slår det tilbake på Orbán å rope ‘veto’, og han har neppe selv behov for mer uro på det området», sier historikeren.

Turen går til «Befri Hongkong-vei»

Tar man metroen sørover fra sentrum av Budapest, kommer man til bydelen Ferencváros. Her – i et gjengrodd industriområde som har stått tomt i årevis – ble gatene nylig omdøpt. Slikt har sjelden stor nyhetsverdi, men disse gateskiltene og historien bak dem endte med å gå verden rundt. 

Tar man til høyre langs industriområdets byggegjerder, kommer man til «Dalai Lama-vei», og fortsetter man videre rundt gjerdet, kan man velge å gå ned langs «Befri Hongkong-vei» eller «Uigur-martyrenes vei». Alle gatenavnene fremhever Kinas brudd på menneskerettighetene.

Mannen bak ideen heter Gergely Karácsony. Han er liberal borgermester i Budapest og favoritt til å bli første utfordrer til statsministerposten når opposisjonen i april 2022 skal forsøke å velte Viktor Orbán ned fra maktens tinde.

Saken er den at området fremover skal huse en gigantisk campus med plass til 6000 studenter fra det kinesiske eliteuniversitetet Fudan University. Det ble kjent etter en avsløring i fjor.

Før det var det planer om å bygge ungarske studentboliger på samme sted. Men et lekket dokument, som mediet Direkt36 fikk tilgang til, dokumenterte at prisen på byggingen lå på rundt 11 milliarder koner, mer enn det Ungarn brukte på videregående skoler i hele 2019. Den ungarske stat skulle finansiere 20 prosent, mens resten skulle komme fra et lån fra en kinesisk bank. Ifølge dokumentene skulle byggeprosjektet primært utføres med kinesiske materialer og arbeidskraft.

«Shanghais Yale» har egen spionutdannelse

Fudan University kalles «Shanghais Yale», men det er også kjent for å rekruttere kloke hoder til det kinesiske kommunistpartiet. Dessuten har universitetet lansert en egen etterretningsutdannelse og fjernet ordet «tankefrihet» i sine vedtekter.

«Fidesz selger ut ungarske studenters boliger og fremtid, bare så det kan få det kinesiske diktaturs eliteuniversitet til landet. Universitetet er et redskap for Kina til å bygge opp sin politiske innflytelse, makt og hemmelige spionasje i Ungarn og Europa», uttalte borgermester Karácsony da han i juni gjorde de Kina-kritiske gatenavnene i området permanente.

Saken fikk tusenvis av sinte ungarere til å ta til gatene i Budapest. Og en meningsmåling fra Republikon Institute viste at to av tre ungarere er imot det kinesiske prosjektet. Opposisjonene med Karácsony i spissen, opplevde også plutselig medvind på meningsmålingene. Regjeringen forsvarte seg på den andre siden med at Fudan er et ledende universitet etter globale standarder. Utdanningsminister Tamás Schanda kalte demonstrasjonene for «politisk hysteri». Og Kinas utenriksdepartement fordømte i en pressemelding borgermesterens nye gateskilt som en «foraktelig» handling.

Ikke desto mindre ble byggeplanene for det kinesiske universitetet satt på pause. Orbán har uttalt at det ikke kommer noen beslutning før etter neste års parlamentsvalg. Deretter vil det komme en avstemning om byggingen av universitetet i Budapest.

«Vi håper fremdeles at prosjektet ikke blir noe av. Men hvis det blir det, så blir det med disse gatenavnene», fnyste byens borgermester, ifølge ungarske medier.

Må synliggjøre Orbáns dobbeltmoral

Snart har Viktor Orbán sittet ved makten i Ungarn i 12 år. Og hvis det ikke skal bli 16 år eller enda mer, må opposisjonen finne en felles sak å vinne valget på. Ifølge historikeren Mervay kan Fudan og Kinas økende innflytelse i Ungarn godt bli en vinnersak for opposisjonen.

«Hvis det gjøres på en omhyggelig måte, så kan det lønne seg å vende Orbáns suverenitetsretorikk mot ham», sier Mervay og henviser til dobbeltmoralen i at Orbán har tvunget det amerikanske CEU-universitetet ut av landet og altså nå vil ønske et kinesisk universitet velkommen.

Analytikeren Julia Lakatos er mer pessimistisk på opposisjonens vegne. Hun fremhever at protestene mot Fudan-prosjektet var i medvind før sommeren, men at den slagkraften igjen er forsvunnet på grunn av regjeringens omdiskuterte nye lov som forbyr undervisning i LHBTQ-spørsmål for barn og unge.

«Det viser opposisjonens to svakheter. På den ene siden har den problemer med å unnslippe rollen som den som alltid reagerer på regjeringens handlinger uten å sette sin egen dagsorden. På den andre siden har opposisjonen vanskeligheter med å finne spørsmål som er av nasjonal betydning også utenfor Budapest, bortsett fra behovet for å fjerne Viktor Orbán», sier Lakatos.

Til gjengjeld kan kritikken av hvor lite effektive de kinesiske vaksinene er, nå et langt bredere utsnitt av velgerne, mener hun. Men til syvende og sist blir det nok suverenitetskrigen mot Brussel som avgjør valget.

«Det avhenger av i hvilken grad opposisjonen klarer å vise frem at Orbán forfølger andre interesser og prinsipper enn hva Ungarns EU-medlemskap innebærer», avslutter hun.

Aftenposten Innsikt retter

I en tidligere versjon av denne artikkelen kom det ikke frem at sitatet fra Viktor Hankó, tidligere redaktør ved Klasszik Rádió, ble gitt til det ungarske mediet Direkt36. Det er nå rettet. Artikkelen ble endret 24. april 2024.