Putin-nettverk. På Anastasia Zakharovas skrivebord er det organisert kaos. Flere fotografier av Vladimir Putin er spredt utover bordplaten, sammen med bilder av russiske kvinnelige OL-mestere – og noen gamle eksemplarer av Pravda, det sovjetiske partiorganet.

Den 18 år gamle motedesigneren arbeider med en ny kolleksjon T-skjorter hun har kalt «For». Betydningen er «ganske åpenbar», sier hun – i et land der 84 prosent av befolkningen støtter Putin. På en av de nye T-skjortene er halvparten av Putins ansikt synlig. Teksten under lyder ganske enkelt: «Jern-Putin».

Zakharova er entusiastisk medlem i en av organisasjonene som vokser raskest i Russland akkurat nå, ungdomsbevegelsen «Set». Ordet betyr både nettverk og fiskegarn på russisk. Deltagerne er overbeviste Putin-tilbedere, og Moskva-filialen rekrutterer kreative unge mennesker for å produsere stilige patriotiske produkter som pirrer. Folk som vil bli med i bevegelsen, behøver hverken ha forbindelser eller penger. De må bare svare positivt på spørsmålet: «Er du for Putin?» 

Svært populær hjemme. Den russiske presidenten står under økende internasjonalt press på grunn av Russlands rolle i Ukraina. Men på hjemmebane har han vært svært populær, trass i rubelens fallende verdi og virkningene av sanksjonene i økonomien.

I de første årene av Putin-regimet følte kunstnerne seg trygge når de kritiserte og karikerte ham. Slik er det ikke nå lenger. Og presidentens ivrigste tilhengere finner heller ikke noe å spøke med, hverken i hans oppførsel eller personlighet. I likhet med Zakharova er de alvorlige og seriøse. Selv er hun en jente fra Kaliningrad, den russiske enklaven som ligger inneklemt mellom Polen og Litauen, og vokste opp uten far og uten å se så mye til moren heller. Den eneste ordentlige familien Zakharova hadde var bestemoren, en hengiven stalinist som de siste 15 årene med Putin ved makten har gjentatt de samme ordene: «Putin er Russlands frelser». Derfor vet hun, i likhet med mange jevnaldrende, ikke om noen kulere superhelt enn Jern-Putin.

De kules president. Mange av medlemmene i nettverket – de fleste mellom 17 og 27 år – er blitt oppdratt av enslige mødre uten noen mannlig rollemodell å se opp til. «For oss er Putin faren vår», sier Sets leder Makar Vikljantsev (30) til Newsweek. Bevegelsen har sitt hovedkvarter i lokaler som ser kostbare ut, en tidligere mursteinsfabrikk som er bygget om til et moderne kunstsenter i en av Moskvas trendy bydeler.

Hver dag etter jobb eller forelesning samler de unge aktivistene seg til idémøter der de diskuterer hvordan de kan bruke politikk, propaganda, gatekunst og sosiale medier for å få Putins image til å skinne for Russlands ungdom. Han er de kules president.

Hver dag etter jobb eller forelesning samler de unge aktivistene seg til idémøter der de diskuterer hvordan de kan bruke politikk, propaganda, gatekunst og sosiale medier for å få Putins image til å skinne for Russlands ungdom. Han er de kules president. 

Det har vært andre ungdomsbevegelser i Putins tid, den mest kjente av dem het «Nasji» (våre). Men den utviklet seg til en nyfascistisk bølle-klubb som Putins folk skjønte at ikke var bra for presidentens omdømme, hverken hjemme eller i utlandet.

Set forsøker å bli noe helt annet, mer moderne og sofistikert. Gruppen har nære bånd til Kreml, selv om det er vanskelig å peke på nøyaktig hva forbindelsen består i. Siden i sommer skal Set ha rekruttert over 1000 aktive medlemmer fra 11 regioner over hele landet. 

Fredelige okkupanter. De første produktene Set lanserte var gigantiske propagandaplakater av «Høflige folk», anonyme krigere i elegante masker. Bildet er stilig, men budskapet som ligger under, er at det var disse høflige soldatene som okkuperte Krim på fredelig vis. «Vi skal ikke gjøre de samme gamle feilene og bli kalt for ’Hitler-Jugend’ igjen», sier Vikljantsev. «Vår nye bevegelse tar sikte på talenter, og jobben vår er å skape nye trender».

Da jeg besøkte dem, holdt en gruppe aktivister på å kaste frem ideer om hvordan de skal utvikle en ny leketøyserie for barnemarkedet. «Har du sett klemme-dyrene, som du dytter på for å endre fasongen? La oss lage en som forestiller Obama», foreslår en av jentene. (Disse hengivne Putin-tilhengerne ser ut til å være spesielt opptatt av presidentens kritikere i Washington).

Siden april i fjor har aktivistene gjennomført flere «pedagogiske» tiltak. Midt under krisen i Ukraina sendte bevegelsen en ABC-tabell over viktige sosiale verdier til tusener av skolebarn på Krim. Bokstaven «O» sto for «otets» (far) og var ledsaget av et portrett av patriarken i den russisk-ortodokse kirke. Neste bokstav «P» viste bilde av Putin.  

God møtegodtgjørelse. På en annerledes tilstelning i Kaliningrad ble det utbetalt 400 rubler (knapt 60 kroner) til ungdommer som kom for å se Sets presentasjon. Der fikk de høre en forelesning om angelsaksernes historisk fiendtlige holdning til Russland, de lærte om hvordan man overlever angrepene og ikke minst hvordan Putin gjør at den russiske nasjon føler seg stolt igjen. Selv om mange av tilhørerne gikk etter bare noen minutter av foredraget, fikk de beholde betalingen.  

Enorme bilder av Putin pryder Sets kontorer: Presidenten under OL, Putin som klapper en tiger eller en leopard, Putin i bar overkropp og Putin i vannet med delfiner. På en malt plakat portretteres Putin som en ung gutt i marineuniform. Billedteksten lyder: «Til deg, for å komme i havn». En annen Set-tilhenger, forfatteren Dinar Jarmukhamnetov, forklarer: «Det var slik jeg forestilte meg ham på Krim, som en liten matros.»

Kunsteksperter er ikke akkurat imponert. Fotokuratoren Anna Sjpakova i Moskva sier dette ligner for mye på propagandaen som ble laget av ungkommunistenes organisasjon Komsomol på sovjettiden.

Putins røde hår. Kunsteksperten Sergej Bobovnikov i St. Petersburg samler på gammel sovjetisk propagandakunst, og sier han er helt enig: «Uten selvironi, en god humoristisk sans eller et sexy element, kommer ingen til å like plakatene deres. La dem heller si at Putin har så fint rødt hår i armhulen. Det vil vekke enorm interesse.»

«Uten selvironi, en god humoristisk sans eller et sexy element, kommer ingen til å like plakatene deres. La dem heller si at Putin har så fint rødt hår i armhulen. Det vil vekke enorm interesse.»

For medlemmene i Set er den ultimate ære å få møte den elskede lederen. Muligheten til å snakke med Putin, eller bli fotografert mens de lytter til presidentens visdomsord, ville umiddelbart heve deres sosiale status. 

Som leder av Set har Vikljantsev truffet Putin, men han innrømmer at møtet ikke var noen ubetinget suksess. Den unge entusiasten foreslo en massedemonstrasjon til støtte for presidenten, der ungdommene skulle farge håret rødt for å vise sin beundring for den rødhårede helten. Men Putin likte ikke planen. «Han sa at så lenge han er president, skal vi slutte med å fokusere på det røde håret. Jeg bommet på mål der», sier Vikljantsev.

Ingen humor, ingen ironi. For snart hundre år siden pleide unge, kreative russere å samles i kjellere og forlagshus i Moskva for å utvikle Agit-Plakat – fargerike propagandategninger som gjorde narr av borgerskapet og uttrykte støtte til det unge sovjetregimet. Disse kunstnerne nøt en viss frihet og fikk lov til å benytte ironi, noe som ikke er tillatt under dagens regime. De mest berømte plakatene de lagde hadde futuristiske motiver inspirert av den berømte sovjetiske dikteren Vladimir Majakovskij. «Sensuren på Lenins tid, ja til og med under Stalins første år, tillot en viss ironi», sier Bobovnikov og viser frem en plakat fra 1928. Den forestiller Feliks Dzersjinskij, grunnleggeren av det hemmelige politiet, formet som en rød fisk som svømmer i åpent vann forbi tre borger-fisker.

Kunstnerne i Set ville ikke engang våge tanken på å spøke med den sittende presidenten, innrømmer gruppens leder. Det nyeste bildet de har laget, riktignok ikke helt ferdig ennå, viser fjellskulpturen med de amerikanske presidentene i Mount Rushmore – inkludert Obama – der de kaster en indianerøks i fargene til det amerikanske flagget. Hvorfor tenker unge russere så mye på USA, mens veldig få amerikanere ifølge meningsmålinger bryr seg noe særlig om hva som skjer i Russland? Spørsmålet skaper en viss forvirring blant Set-ungdommene, inntil en ung mann svarer med et sterkt emosjonelt utsagn:

«Naturligvis kan vi ikke la være å tenke på amerikanerne, når krigen allerede er i gang ved vår grense mot Ukraina».

Publisert i Newsweek 24. november 2014.

Putins store tillitskløft.

Rubelen raser, og med den raser nok også president Vladimir Putins popularitet nedover fra hans skyhøye 85 prosent etter anneksjonen av Krim i fjor vår.

KOMMENTAR / KJELL DRAGNES, Tidligere utenriksredaktør i Aftenposten

Strammere økonomi. Russere flest begynner å kjenne knipen, Russlands egeninnførte sanksjoner mot importert mat, blant annet norsk laks, har allerede ført til prisstigninger på dagligvarer.

Nå er det i ferd med å åpne seg en tillitskløft av dimensjoner mellom Kreml og den russiske befolkning, selv om det ennå ikke er avholdt noen meningsmåling som viser dette direkte.

Den enorme selvtillit, nasjonale stolthet og selvbevissthet som kom til uttrykk like etter at Krim ble tatt, vil etterhvert få vike for en mer prosaisk virkelighet. Selv folk i fremtredende stillinger har fått merke at lommeboken er blitt mer slunken, en nedgang på hele 20 prosent sier den kjente liberale politiker Nikolai Rysjkov.

Så hvordan vil det da gå, både med den alminnelige mann, med de russiske storselskapene og den russiske stat? Og med president Putin, som i sine første åtte år som president fra 2000 til 2008, kunne seile opp og frem på en stadig økende oljeprisbølge?

For nå er det selve blodomløpet i russisk økonomi, olje og gass, som er ute i hardt vær. Halvparten av statsinntektene, 2/3 av valutainntektene kommer fra salg av petroleum. Når prisen går så kraftig ned som nå, blir virkningene i hele økonomien store.

Utviklingen går så raskt at til og med den siste politiske anekdoten i Russland er i ferd med å bli utdatert: Hva er likheten mellom rubelkursen, oljeprisen og Putin? De er alle litt over 60, 60 rubler for en dollar, oljepris på 60 dollar pr. fat og en president som er 62.

Største krise siden 1998. Hvor rubelkursen og oljeprisen vil ende, er det ingen som har oversikt over, men krisen er nå den største i Russland siden rubelkrakket i 1998. Staten er imidlertid noe bedre forberedt denne gangen.

Krisen er nå den største i Russland siden rubelkrakket i 1998. Staten er imidlertid noe bedre forberedt denne gangen.

Russland har så å si ingen statsgjeld å snakke om. Landet har bygd opp et stabiliseringsfond på rundt 500 milliarder dollar, men har allerede brukt over 70 milliarder av fondet til støttekjøp for rubelen.

Men den største utfordringen er at de store statsselskapene, blant dem oljeselskaper, har en stor gjeld i utenlandsk valuta, som både må betjenes og delvis innfris om kort tid.

Selskapene har bedt om lån fra fondet, i tillegg er en del av fondet bundet opp i langsiktige prosjekter. Det blir da lite igjen av bufferen. Fortsetter utviklingen som nå, kan fondet være oppbrukt i løpet av neste halvår.

For den jevne russer blir det også smalhans. Heldigvis for de fleste har de ikke stor boliggjeld, det gjør mulighetene til å klare seg bedre. Men det vil bli bråstopp i utenlandsreiser, kjøp av biler og forbruksvarer, alt man er blitt vant til de siste ti–tolv årene. Og mange bedrifter i servicesektoren vil måtte si opp folk, noen er allerede gått konkurs.

Populariteten er truet. På toppen av det hele kommer utgiftene til å inkorporere Krim, til den uerklærte krigen mot Ukraina og fortsatt satsing på forsvaret.

Putin hadde ingen store forslag da han holdt sin tale om rikets tilstand i midten av desember. Han snakket om «skatteferie» i ca. tre år for små og mellomstore bedrifter og amnesti for dem som har ført ut over 120 milliarder dollar (bare i 2014!). Men pengeflukten fortsetter.

Putins regime er presset. Populariteten til nå har vært forståelig, hvilken politiker som fyller folks lommer, blir ikke populær? Samtidig ga han folk en følelse av stabilitet og stolthet over en gjenvunnet stilling i internasjonal politikk.

Alt dette er truet. Det er nok å gå for langt å hevde, som en russisk analytiker gjør, at det blir regimeskifte hvis oljeprisen holder seg under 75 dollar over lengre tid.

Men det store spørsmålet er: Hva kan en presset Putin finne på hvis presset vedvarer? Han har allerede malt et bilde av Vesten som den store fienden av Russland. Og en ytre fiende må jo motstås med alle midler.

Publisert i Aftenposten 17. desember 2014.