Organisert nynazisme. Da den nasjonalsosialistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) marsjerte mannsterke opp hovedgaten i Kristiansand 29. juli 2017, var det første gang på over 70 år at en nazistgruppering fremsto som tallrik og velorganisert i norske gater.

Under grønne og hvite bannere dekorert med runetegn, gjennomførte 60–70 nynazister en ulovlig demonstrasjon «mot homolobby og globalister» uten å bli avbrutt av hverken politi eller motdemonstranter. Hendelsen vakte oppsikt.

«Vi må sørge for at organisasjonen (...) ikke får fotfeste i Norge», sa statsminister Erna Solberg til TV 2 dagen etter.

Mange av demonstrantene var kommet fra Sverige og Finland. Likevel viste marsjen i Kristiansand at også Norge opplever det eksperter kaller en fjerde generasjon av nynazisme i Europa. Og denne nye generasjonen av høyreekstreme vokser frem under en bølge av høyrepopulisme.

Bedre skolert høyreekstremisme. – Den «fjerde bølgen» nynazisme vi nå aner konturene av, er bedre organisert enn skinheadene på 1990-tallet. Den nordiske motstandsbevegelsen er prototyp på den nye organiseringen.

Det forteller Terje Emberland, religionshistoriker ved Holocaustsenteret i Oslo. Emberland er en av Norges fremste eksperter på nazisme.

– De fleste aktive nazister i dag er menn i alderen 25 til 35 år. Og en god del av dem har både fast jobb og familie. På 1990-tallet dreide det seg mer om ungdom i alderen 15 til 25 år med rulleblad og alkoholproblemer, sier han.

Tredjegenerasjonen, satt på spissen, endte sine dager som aktivister mer eller mindre i fengsel, med Benjamin-drapet i 2001 som begynnelsen på slutten av «bølgen». Sverige opplevde også to lignende høyprofilerte drap begått av nynazister i 1994 og 1999. Drapene førte til at forebyggingsarbeid og politiinnsatsen mot dem ble intensivert.

Dagens nazister derimot, har som regel faste jobber og familie, og de er bedre skolert.

«Nå danner de hierarkiske, riksdekkende organisasjoner. De har godt utdannede og taleføre ledere, selv om medlemmene flest har lav utdanning. De unngår ofte ord som nasjonalsosialisme og bruker heller begrep som nasjonalister. Men ideologien bak er likevel den samme som i mellomkrigstiden og på 1990-tallet.» Terje Emberland, religionshistoriker ved Holocaustsenteret i Oslo

– Før var de spredt på mange lokale smågrupper. Nå danner de hierarkiske, riksdekkende organisasjoner. De har godt utdannede og taleføre ledere, selv om medlemmene flest har lav utdanning. De unngår ofte ord som nasjonalsosialisme og bruker heller begrep som nasjonalister. Men ideologien bak er likevel den samme som i mellomkrigstiden og på 1990-tallet, sier Emberland.

Politisk terror fra ytre høyre. Etter fascismens og nazismens fremtreden på 1920- og 1930-tallet som kulminerte i krigsnederlaget i 1945, trodde man at avdekkingen av jødeutryddelsene i Hitler-Tyskland og den påfølgende opprettelsen av Menneskerettighetserklæringen av 1948 skulle slå den siste spikeren i fascismens og nasjonalsosialismens kiste. Men allerede i 1952 dukket det første etterkrigs-nazipartiet opp i Østerrike.

Flere små nazipartier fulgte over hele Vest-Europa, men de fleste døde ut av seg selv. I Norge fikk man på 1970-tallet småpartiet Norsk Front (Erik Blücher) og grupper som Vigilante og Norges Germanske Armé. På 1980- og 1990-tallet fikk vi unge skinhead-grupper som Boot Boys, samt en mer tilårskommen gruppe kalt Zorn 88 og den obskure «odinistiske» gruppen Vigrid som Tore Tvedt holdt aktiv frem til høsten 2005. Ifølge eget utsagn er han «for gammel til å drive aktiv virksomhet».

Nesten alt av politisk terror i Norge etter krigen har kommet fra slike smågrupper på ytre høyre, både bombene mot Oktober bokhandel i Tromsø i 1977, 1. mai-toget i Oslo i 1979, Blitzhuset i Oslo i 1994/95 og massedrapet på Utøya og bombingen i Regjeringskvartalet i 2011. Massedrapsmannen kalte seg på det tidspunktet anti-jihadist, men har i fengsel gått over til begrepet nasjonalsosialist.

Stor følgerskare på Facebook. Den første tiden etter galskapen på Utøya bremset veksten av det norske ytre høyre. Forum på nettsteder som Document.no fikk en del av den moralske skylden for Breiviks selvradikalisering. Men i de senere års trusselvurderinger noterer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fornyet vekst i høyreekstreme miljøer, spesielt etter flyktningkrisen i 2015.

– Det er ingen tvil om at det er økt aktivitet, og at retorikken i sosiale medier har hardnet til.

Det sier Tore Bjørgo, leder for Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

I 2016 opplevde Norge for eksempel dannelsen av borgervernsgruppen Odins Soldater i flere norske byer. Gruppene gikk fort i oppløsning etter indre splid, motstand fra politiet, kritisk mediedekning og mot-demonstrerende «klovner». Etterpå levde de bare videre gjennom ulike Facebook-grupper, men på høyden hadde disse gruppene over 25 000 deltagere.

I dag er ekstremismen i stor grad online. En studie fra Senter for Ekstremismeforskning i 2017 viste at Facebook-sidene til syv ytre høyre-grupper hadde firedoblet antall følgere på to år.

For i dag er ekstremismen i stor grad online. En studie fra Senter for Ekstremismeforskning i 2017 viste at Facebook-sidene til syv ytre høyre-grupper hadde firedoblet antall følgere på to år. Det var sidene til Demokratene i Norge, Folkebevegelsen mot innvandring, Norges Frihetsparti, Norsk Folkeparti, Norwegian Defence League, Pegida og Stopp islamisering av Norge.

Tilsammen hadde de da over 55 000 følgere i 2017. Stadig nye sider kommer til, og noen av gruppene har egne nett-aviser, som Frie Ord og Nordfront og Frihetskamp.

Selv om PST vurderer terrorfaren fra disse gruppene som liten – faren fra islamistiske miljøer regnes som langt høyere – noterer PST en klar vilje til vold blant høyreekstreme. I 2017 ble det avdekket både lovlige og ulovlige våpen hos norske høyreekstremister. DNM er pr. nå den største bekymringen.

Nytt hierarki. Fordi de er sentralt styrt, inngår i et internasjonalt nettverk og prioriterer rekruttering, står de for en ny type utvikling. Eksperter anslår at gruppen teller 30–80 aktive personer i Norge og 300–600 i Sverige. Den norske filialen er i realiteten styrt fra Sverige. I tillegg er organisasjonen etablert i Finland og forsøker å få fotfeste i Danmark og på Island.

Gruppen i Finland ble i fjor forbudt etter å ha stått bak drapet på en forbipasserende mann ved en demonstrasjon. Gruppen i Sverige har i løpet av de siste to årene arrangert større demonstrasjoner i Stockholm og Göteborg, en av dem så voldelig at opprørspoliti har måttet håndtere dem. I Sverige er dessuten tre tidligere medlemmer av Nordiska motståndsrörelsen blitt dømt for bombeangrep på et asylmottak og en venstreradikal bokhandel i Göteborg i 2016.

Rasekrig om nordisk rase. Religionshistorieprofessor Mattias Gardell ved Uppsala Universitet i Sverige er blant Nordens fremste kjennere av «hvit makt»-miljøer, og var i 2012 ekspertvitne i rettssaken mot 22. juli-terroristen.

Gardell tror ikke på at de tre dømte eks-NMR-medlemmene opererte på egen hånd.

«'Deniability' er nøkkelen. Den nordiske motstandsbevegelsen holder seg bevisst akkurat på den rette siden av loven i sitt forhold til vold og trusler. De bare peker på hvem som er problemet. Hvis noe skjer, kan de toe sine hender og påstå at de som brukte vold, var ensomme ulver.» Religionshistorieprofessor Mattias Gardell ved Uppsala universitet i Sverige

– «Deniability» er nøkkelen. Den nordiske motstandsbeveglsen holder seg med overlegg akkurat på den rette siden av loven i sitt forhold til vold og trusler. De bare peker på hvem som er problemet. Hvis noe skjer, kan de toe sine hender og påstå at de som brukte vold, var ensomme ulver, sier Gardell.

Dermed kan organisasjonen bli stuerent. I år stiller de til og med til valg i Sverige. Bevegelsens svenske leder, Simon Lindberg, som nylig ble dømt for å gjøre Hitler-hilsen, sier hans parti skal «tilby et alternativ til Jimmie Åkessons ‘utvannede nasjonalisme’ (...) (som) vil utrydde det svenske folk fordi de ikke vil stoppe masseinnvandringen».

Den nordiske motstandsbevegelsen ønsker en pan-nordisk nasjonalsosialistisk stat og sier de vil bruke massemediene til å advare mot raseblanding som truer «den nordiske rase». De vil stanse all «ikke-europeisk» innvandring og kaste ut «flesteparten av ikke-europeiske» innvandrere som bor i Sverige.

Konspirasjonsteorien om jødene. Så hvordan ser egentlig nasjonalsosialisme ut i dag, nesten hundre år etter at Hitler etablerte den? Det mest karakteristiske er fortsatt antisemittismen og konspirasjonsteorien om at jødene i hemmelighet styrer verden via bank og medier, teorien om en slags «verdenssionisme» der jødene i hemmelighet trekker i alle tråder. Denne skygge-verdensregjeringen forsøker bevisst å ødelegge lokal kultur og utvanne raser. Ifølge ulike varianter av teorien står jødene til og med bak innvandringen til Europa.

Disse konspirasjonsteoriene har imidlertid skilt det ytre høyre i to blokker, de islamfiendtlige vs. de jødefiendtlige. De to har ofte vanskelig for å enes. Den første ser blant annet Israel som et bolverk mot islam i Midtøsten, mens den sistnevnte ser Israel som setet for «verdenssionismen».

Nazisme anno 2018 benekter som regel ikke at holocaust, jødeutryddelsen, fant sted. Men den legger ofte vekt på at den ikke må «overdrives» og dessuten forstås som en form for krigshandling.

Foruten hat mot jøder og kjærlighet til nasjonen, har moderne nynazister også andre kjennetegn, blant annet sosial omfordeling og program-poster for ren mat, luft og vann, lokal matproduksjon og konservative familieverdier. De, en gruppe med klar overvekt av menn, kjennetegnes også av det Emberland kaller kvinneforakt, anti-feminisme og misogyni (sterke fordommer mot kvinner), der kvinnene anses som bærere av slekt og familie, men ikke er likestilte med menn.

Grønne nazister. Nynazisters vektlegging av natur- og dyrevern, blir ofte oversett av utenforstående. Det bekrefter den svenske historikeren Helena Lööw, Nordens fremste ekspert på nynazismens historie.

– Jeg har faktisk nesten aldri møtt noen fra denne bevegelsen som ikke byr på økologisk te eller mat. De er opptatt av å jakte og dyrke sin egen mat, og motstandere av store selskaper. Det er en reaksjon på det moderne, og mot masseproduksjon. Det lokale er rent, det globale oppfattes som noe jødisk og ondt. Akkurat nå har gruppene derfor et ekstra momentum fordi lokalmat er blitt så populært i mainstream-kulturen, og bondemarkeder landet rundt er blitt et sted der høyregruppene rekrutterer aktivt, sier Lööw, som snakker om et «ekstremt sentrum» fremfor et ekstremt høyre. Her får hun støtte av Gardell:

– Man går fort glipp av den sosialistiske dimensjonen. Fra høyresiden kommer idealene om fedrelandet, tradisjoner, lov og orden. Men fra venstresiden henter de miljøvern, arbeiderrettigheter, eldreomsorg og retten til gode skoler, dog med en klar idé om at disse rettighetene kun skal gis noen få, sier han.

Folkeforrædere og globalister. Nasjonalsosialismen har ikke bare ytre fiender, men dyrker også en viss «subversjonalisme», forestilling-en om at det finnes «indre» fiender eller forrædere overalt i samfunnet. Det forklarer for eksempel hvorfor det svenske Nordiska motståndsrörelsen setter opp klistremerker med bilde av en galge og teksten «Reservert för folkförrädar» (folkeforrædere).

Forræderne kan være feminister, sosialister og andre forsvarere av det liberale demokratiet som journalister, byråkrater og den politiske eliten i alminnelighet. Det kan også være andre motstandere, for eksempel organisasjoner som jobber mot ekstremisme og forhindrer radikalisering.

Historisk er det syndikalister, en form for anarkisme, som har vært fascismens og nazismens hardeste politiske fiender. Det forklarer hvorfor bokhandelen Syndikalistiskt Foum var et av bombemålene for nazister i Göteborg i 2016.

Denne ideen om indre fiender forklarer også hvorfor 22. juli-terroristen prioriterte å angripe Arbeiderpartiet og AUF. Andre mål på hans lange ønskeliste inkluderte venstreorienterte Dagsavisen, Aps landsmøte, SVs partikontor og journalistkonferansen Skup.

Kombinert med voldsromantikk og krigssvermeri leder fiendebildene ofte til ideer om rasekrig. Breiviks manifest hadde for eksempel navn etter en rasekrig han mente skulle slutte i 2083, og Vigrid, en gruppe som blander raselære med norrøn mytologi, skriver på egen nettside: «Bli med i Vigrids Nordiske Sivilisasjonskamp eller bli slaktet som fortjent!».

Sentrums-ekstremisme. Men Gardell advarer mot å forklare alt med rasekrig-romantikk fra «hvite, sinte, unge menn».

– Når du snakker med dem, vil de si at de drives av kjærlighet: til den svenske nasjon, den hvite rase, den hvite kvinnen. De elsker Sverige og føler seg vansmektet av henne. Kjærlighet er jo en form for galskap. Derfor går hatet deres ut over dem som ikke elsker Sverige like høyt som dem selv, sier han.

– Nynazister tror også de har en spesiell plass i det nasjonale univers, og derav kommer forestillingen om en ridder i skinnende rustning som med løftet sverd befrir Moder Svea, beskriver Gardell.

Nasjonalsosialismen pr. 2018 har kraftig utvidet eliten i det nasjonalsosialistiske universet, i forhold til i mellomkrigstiden. Der de slaviske folkegruppene i Øst-Europa før var Hitlers «undermennesker», er de nå inkludert i deres definisjon av en «over-rase», «det nye ariske» og hvite.

Han sier også nasjonalsosialismen pr. 2018 har kraftig utvidet eliten i det nasjonalsosialistiske universet, i forhold til i mellomkrigstiden. Der de slaviske folkegruppene i Øst-Europa før var Hitlers «undermennesker», er de nå inkludert i deres definisjon av en «over-rase», «det nye ariske» og hvite.

– Til og med Iran er en del av det ariske. Fordi definisjonen er utvidet, kan for eksempel polakker i dag være medlemmer av Swedish Defense League, påpeker Gardell.

Det spekuleres over om den polske nazist-gruppen Obóz Narodowo-Radykalny, som bruker nazihilsen og solkors, kan ha etablert seg i Bergen, stedet der den stjålne konsentrasjonsleir-porten fra Auschwitz, med teksten «Arbeit Macht Frei», på mystisk vis dukket opp i 2016.

Fremmedkrigere i krigen i Ukraina. En pågående internasjonal forbrødring mellom radikale nasjonalister er et nytt fenomen. I dag finner grupper over hele Europa, Russland, USA og India hverandre. Disse kan enes om felles motstand mot migrasjon generelt, samt skepsis til internasjonalisering og EU. Men mens fascistbevegelsene i USA ofte er mest antistatlige, er de i Europa tvert imot svært pro-statlige.

Enda mer bisarr er årsakene til at nynazistiske fremmedkrigere har meldt seg frivillig på begge sider av krigen i Øst-Ukraina. Den norsk-russiske høyreekstremisten Yan Petrovskiy fra Tønsberg (se faksimile av nettavisen Frie Ord

på s. 34) har for eksempel deltatt på russisk side som en slags offiser under navnet Veliki Slavian. Men samtidig har svenske Michael Skillt fra høyreekstreme Svenskarnas parti, ifølge Sveriges Radio, og et trettitall svensker, ifølge sikkerhetspolitiet Säpo, slåss på den ukrainsk-nasjonalistiske siden.

Sistnevnte har kjempet i noe som heter Azovbataljonen. 

I mai i år meldte organisasjonen Skandinaviska Förbundet – som har som uttalt visjon å «forsvare den vestlige sivilisasjonen « – at dansker, svensker og en mulig nordmann har deltatt som frivillige i kamp mot IS på russisk side i Syria.

Ekteskap med høyrepopulistene. Et tydelig skille mellom dagens nynazist-bølge og tidligere bølger, er at den faller sammen med et gjennombrudd for høyrepopulismen i mange land.

«Vi er så opptatt av de mest synlige høyreekstremistene at vi ikke merker at høyrepopulistisk tankegods har glidd inn i den offentlige samtalen og blitt stuerent.» Cas Mudde, førsteamanuensis ved University of Georgia og ekspert på internasjonal høyrepopulisme.

– Vi er så opptatt av de mest synlige høyreekstremistene at vi ikke merker at høyrepopulistisk tankegods har glidd inn i den offentlige samtalen og blitt stuerent, sier Cas Mudde, førsteamanuensis ved University of Georgia og ekspert på internasjonal høyrepopulisme.

Høyrepopulismens største triumf så langt er nok Trumps seier i USA, men i mai fikk Italia sin første populistiske regjering. Høyrepopulister har som kjent vært tett på presidentposten i Frankrike, påvirket regjeringssammensetting i både Tyskland, Østerrike og Danmark og hatt regjerings-makt i både Finland, Ungarn og Polen. Sveriges høyrepopulister, Sverigedemokraterna, startet som en nazist-gruppe på 1990-tallet, men har moderert seg på veien mot oppslutning fra mer enn hver femte svenske velger.

– Den nordiske motstandsbevegelsen er en veldig liten gruppe, men de radikale nasjonalistene er en langt større gruppe. Og for å få makten i Sverige, trenger de ikke avfyre en eneste kule i væpnet revolusjon. Både Moderatene og Sosialdemokratene har bestemt seg for å hente tilbake Sverigedemokraternas velgere. Nå handler alt om grensekontroll og politi i gatene, sier Gardell. Han har sin klare mening om utfallet i høstens valg i Sverige:

– Uansett hvem som vinner, blir det en eller annen variant av Sverigedemokraterna.