I forberedelsene til sommer-OL i 2008 lanserte myndighetene i vertsbyen Beijing en kampanje for at innbyggere som kunne komme i kontakt med utenlandske besøkende, skulle lære engelsk.

Politi, transportarbeidere og hotellansatte var blant målgruppene. Et av målene var at 80 prosent av taxisjåførene skulle oppnå et grunnleggende kompetansenivå.

I dag vil imidlertid utlendinger som besøker Beijing, legge merke til at det er ganske få som snakker godt engelsk. Målet om 80 prosent viste seg å være en fantasi: De fleste sjåfører snakker fortsatt bare kinesisk.

Selv de ansatte som henvender seg til publikum på byens største internasjonale flyplass, sliter med å kommunisere med utlendinger. Immigrasjonsmyndighetene tyr ofte til digitale oversettingssystemer.

Mer isolert

I de 40 årene som har gått siden Kina begynte å åpne seg mot verden, har «engelskfeber» vært et kjent begrep. Folk var ivrige etter å lære seg fremmedspråk, og aller mest engelsk. Mange håpet at ferdighetene ville føre til jobber i internasjonale bedrifter. Andre ønsket å gjøre forretninger med utenlandske selskaper. Noen drømte om å flytte til utlandet. Men entusiasmen for å lære engelsk har avtatt de siste årene.

Ifølge en rangering fra EF Education First, et internasjonalt språkopplæringsselskap, ligger Kina nå på 91. plass blant 116 land og regioner når det gjelder engelskkunnskaper. For bare fire år siden lå landet på 38. plass av 100. I løpet av denne perioden har ferdighetsnivået sunket fra kategorien «moderat» til «lavt». Enkelte i Kina stiller spørsmål ved rangeringens nøyaktighet. Mens andre bemerker at denne tilsynelatende trenden skjer samtidig som Kina også blir mer isolert.

For eksempel under koronapandemien stengte Kina grensene sine. Offentlige tjenestemenn og forretningsfolk, for ikke å snakke om vanlige innbyggere, var på få utenlandsreiser. Lenge etter at resten av verden begynte å åpne opp igjen, forble Kina lukket. Samtidig ble Kinas forhold til de største engelskspråklige landene i verden dårligere. Handelskriger og diplomatiske uenigheter tærer på båndene til USA, Australia, Storbritannia og Canada.

Mindre viktig

Stemningsskiftet har gjort at lovgivere og skoleledelser har forsøkt å begrense tiden som brukes til engelskstudier, og å redusere vektleggingen av engelsk på inntaksprøvene til universitetene. I 2022 foreslo en lovgiver å nedprioritere språket for å styrke undervisningen i tradisjonelle kinesiske fag. Utdanningsdepartementet trakk imidlertid forslaget tilbake. Men en professor ved et av Kinas eliteuniversiteter sier at mange studenter anser engelsk som mindre viktig enn før, og at de er mindre interessert i å lære språket.

Ettersom Kinas økonomi bremser opp, er folk blitt mer forsiktige og innadvendte. I dag reiser færre kinesere utenlands enn før pandemien. Unge mennesker er mindre interessert i jobber som krever engelskkunnskaper, og velger heller kjedelige, men trygge jobber i offentlig sektor.

I tillegg kommer oversettelsesappene, som blir stadig bedre og mer utbredt. Verktøyene kan ha en effekt også utenfor Kina. EFs rangering viser at engelskkunnskapene har gått ned også i teknologikyndige Japan og Sør-Korea.

Hvorfor bruke tid på å lære et nytt språk når telefonen din allerede behersker det flytende?

Publisert i The Economist 14. desember 2024.