Innbyggerne i Goma er ikke fremmede for krig. Den største byen øst i Kongo har lenge vært et tilfluktssted for mennesker på flukt fra vold. Byen ligger i en av verdens mest blodige regioner, hvor det er mer enn 100 væpnede grupper som konkurrerer om landområder, plyndringsutbytte og politisk innflytelse.

26. januar brakte den mest sofistikerte av disse militsene, gruppen kjent som M23, krigen til selve byen. Den tidligere sovende gruppens erobring av Goma er kulminasjonen av mer enn to år med vold som har blusset opp gang på gang, og illustrerer den kongolesiske statens vedvarende svakhet. Det er også et bekymringsfullt tegn på at M23s beskytter, Rwanda, kan være villig til å bruke sin styrke til å tegne kartet i regionen på nytt – og dermed risikere en ny katastrofal afrikansk krig.

Stedfortreder for Rwanda

Bakgrunnen for hendelsene i Goma går flere tiår tilbake i tid. Mellom 1996 og 2003 kjempet Rwanda og andre regionale makter om byttet etter diktator Mobutu Sese Sekos vanstyre av Kongo, som han omdøpte til Zaïre, fra 1965 til 1997.

Rwanda hevder at deres interesse i det østlige Kongo har vært å luke ut resten av dem som flyktet dit etter folkemordet i 1994, og å beskytte tutsiene, den etniske gruppen som delvis ble utryddet av den svært organiserte drapsorgien.

Men Rwanda har lenge vært mistenkt for å bruke stedfortredere også av andre grunner, for eksempel for å plyndre Kongos mineralrikdommer og trekke området inn i sin innflytelsessfære.

Den viktigste stedfortrederen har vært M23, som har tatt navnet sitt fra en død fredsavtale som ble undertegnet 23. mars 2009 mellom en tidligere tutsi-ledet gruppe og den kongolesiske regjeringen. I 2012 inntok M23 i en kort periode Goma for første gang, før de ble nedkjempet av FNs fredsbevarende styrker.

Gruppen gjenoppsto i slutten av 2022, etter at Kongos president Félix Tshisekedi hadde forsøkt å reorganisere regionale allianser på en måte som kunne ha satt Rwanda på sidelinjen. I løpet av de siste to årene har gruppen begått flere grusomheter, inkludert massevoldtekter og drap, samtidig som den har erobret territorium i Nord-Kivu, provinsen der Goma er hovedstad.

Rwanda nekter for å ha gitt noen form for støtte til M23. Men i 2022 fant en FN-rapport «solide bevis» for at rwandiske tropper kjempet sammen med M23. M23 har brukt bakke-til-luft-missiler og pansrede kjøretøyer, noe som gjør at de ligner mer på en avdeling i den rwandiske hæren enn på en rotete milits. I ukene før den siste offensiven blokkerte Rwanda GPS-enheter som ble brukt av de kongolesiske styrkene som kjempet mot M23, ifølge vestlige diplomater.

26. januar ble en rwandisk angrepsdrone brukt i kampene mellom M23-soldater og noen hundre kongolesiske spesialstyrker på Mount Goma i utkanten av byen, og senere i kampene i Goma sentrum.

Feilet FN-oppdrag

Gomas fall understreker at Tshisekedis løfte da han tiltrådte som president i 2019, om å skape fred og orden i Øst-Kongo, er mislykket. Den kongolesiske hæren er korrupt og inkompetent. Etter at de fleste av forsvarslinjene kollapset, kjørte soldater med et bistert ansiktsuttrykk rundt i jeeper i sentrum for å finne veier ut av byen.

Den multilaterale innsatsen har ikke vært stort bedre. De 14 000 fredsbevarende FN-soldatene, kjent under akronymet Monusco, er blitt undergravd av sin egen merittliste (de har slitt med å opprettholde freden, og flere blåhjelmer er blitt beskyldt for seksuelle overgrep), samt Kongos vakling om hvorvidt mandatet deres skulle forlenges eller ikke (noe det til slutt ble for ytterligere ett år i desember 2024). De sivile i Monusco har den siste tiden forsøkt å krysse grensen til sikkerhet – i Rwanda.

En utplassering av tropper fra det sørlige Afrika, ledet av Sør-Afrika, har vist seg stort sett ubrukelig. I mellomtiden har hundrevis av europeiske leiesoldater, lokalt kjent som «Romeos» fordi de fleste er rumenere, gitt fra seg sine våpen og stillinger i bytte mot sikkerhet.

Unnfallende Vesten

Hva skjer nå? I 2012 førte press fra giverland, deriblant USA, på Rwandas president Paul Kagame til at M23 raskt ble fordrevet fra Goma av FNs fredsbevarende styrker. Dette scenarioet virker mindre sannsynlig denne gangen.

En mengde diplomatiske tiltak er i gang som svar på det Kongos regjering har kalt en «krigs­erklæring». Kenyas president William Ruto har tatt til orde for samtaler mellom Kongo og Rwanda. I en sjelden oppvisning av enighet i FNs sikkerhetsråd oppfordret landene M23 til å trekke seg ut av Goma og fordømte «den uautoriserte tilstedeværelsen av eksterne styrker i den østlige delen av Kongo».

For mange observatører er imidlertid denne implisitte kritikken av Rwanda for lite og for sent. I 30 år har Vesten sett på Rwanda som et stabilt land i en ustabil region. USA har gitt landet mye bistand. Storbritannia har ønsket at Rwanda tar imot asylsøkere. EU har inngått avtaler med Kagame om mineraler og infrastruktur, og gitt hæren hans 40 millioner euro (468 millioner kroner) for å bekjempe et opprør nord i Mosambik.

Men selv om Rwanda i seg selv er et stabilt autokrati, har landet ved å oppildne til vold i sine naboland igjen bevist at det er en eksportør av kaos.

Publisert i The Economist 27. januar 2025.