Homa Bay, Kenya. Katarina, 13 år, sitter på en robust sykehusseng av jern og stål. I sengen ved siden av ligger den radmagre moren hennes. Øynene er halvåpne, men stirrer tomt ut i rommet, og ser ikke ut til å registrere oss. Katarina og moren har vært her på tuberkuloseavdelingen på sykehuset i Homa Bay vest i Kenya i en uke. Da moren ble innlagt, ble Katarina med for å passe på. Hun må, i likhet med alle her inne, alltid gå rundt med en maske over nese og munn. Det er ubehagelig, varmt og tett.

Med riktig behandling vil moren bli bedre, antagelig helt frisk. En antibiotikakur er alt som skal til for å ta knekken på tuberkelbakteriene. Likevel dør halvannen million mennesker i verden av tuberkulose hvert år, og medisinenes kamp mot tuberkler hardner stadig til.

Nye, resistente bakterier oppstår i raskt tempo, og nylig ble det oppdaget en total resistent tuberkulose i India, som det ikke finnes medisiner mot.

«Tuberkulose er så ekstremt smittsomt. Én enkelt person her kan smitte hundrevis», sier David Some. Han koordinerer Leger uten grensers arbeid i Kibera, et enormt slumområde sentralt i Nairobi.

Glemt krise. Sykdommens enorme omfang – ni millioner smittes hvert år – har for lengst satt tuberkulose (TB) på Leger uten grensers liste over verdens glemte kriser.

Bakteriene er luftbårne, og har derfor gode kår på steder som er tett befolket og hvor mange allerede er svekket som følge av mangel på rent vann og egnede sanitære forhold. Som regel er det i lungene tuberklene slår seg ned.

Plakater både i Homa Bay og på klinikken i Kibera instruerer i streng «hostehygiene»: host ikke rett på andre, nys i ermet og spytt ikke innendørs. Alt kan bidra til å stoppe spredningen av TB.

I tillegg til de ni millionene som blir syke, er ytterligere to milliarder mennesker bærer av bakteriene. De fleste vil likevel aldri merke noe til det, og kan heller ikke smitte andre. Det er først når immunforsvaret svekkes, at sykdommen blusser opp og man blir smittefarlig.

Nær utryddet. Lenge så kampen mot TB lovende ut. Sykdommen var ikke utryddet, men under kontroll. Men med hivepidemien skjøt antall TB-syke i været. Mens de aller fleste smittede vil leve hele livet uten noen gang å vite at de har tuberklene i seg, vil en som samtidig har hiv, få problemer med å holde sykdommen i sjakk. Den «våkner» og blir både potensielt dødelig og ekstremt smittsom. TB er i dag derfor den fremste dødsårsaken blant hivpasienter.

«Frykten for hiv gir frykt også for tuberkulose. At tuberkulose kan kureres, er et budskap vi sliter med å få gjennom», sier David Some.

Botemiddelet er altså en antibiotikakur. Den varer i seks måneder, og brosjyrene til Leger uten grenser lover at du blir helt frisk. Problemet er alle de som ikke blir helt friske. Avbryter man kuren, slik mange gjør, skapes nemlig motstandsdyktige utgaver som ikke lenger reagerer på alle antibiotika TB-kuren inneholder. Denne multiresistente TB-utgaven, kalt MDR-TB, er langt mer komplisert, farlig, dyr og tidkrevende å få has på, og er et mulig steg mot enda verre utgaver.

Menneskeskapt resistens. «MDR-TB er hundre prosent menneskeskapt», sier Penina Opiyo oppgitt. Hun er oversykepleier ved sykehuset i Homa Bay, der Katarina og moren er innlagt. I tillegg til salene for ‘vanlig’ TB, har de også en egen isolasjonsavdeling for multiresistente pasienter. I en av sengene der inne ligger en spinkel kvinne under et hvitt laken. Opiyo sier det er for farlig for oss å være i samme rom som henne.

«MDR kan smitte direkte, men de aller fleste har fått det fordi de ikke fullførte kuren første gang. Det er det som er så tragisk», forteller Opiyo.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har kalt multiresistent tuberkulose en «tidsinnstilt bombe».

Verdens helseorganisasjon (WHO) har kalt multiresistent tuberkulose en «tidsinnstilt bombe». 

Som om vanlig TB ikke var ille nok: Sykdommen tar livet av 4000 mennesker hver dag. I 2010 ble to menn med TB fengslet i Kenya, for å ha avbrutt behandlingen.

Et drastisk tiltak i en dyster situasjon: I fjor døde 11 000 kenyanere av denne sykdommen, som det gis gratis behandling for, og som er fullstendig kurerbar. Kenya fikk samtidig sitt første tilfelle av den ekstremt resistente utgaven, som bare så vidt reagerer på kjente TB-antibiotika. Pasienten døde før hun rakk å få behandling.

Mange tiltak mot TB er blitt iverksatt de siste 20 årene, og tallene er blitt bedre; i fjor døde «bare» 1,4 millioner på verdensbasis. Problemet er dét disse tallene ikke sier noe om: Motstandsdyktige bakterier har det siste tiåret dukket opp over hele verden. For å få kontroll, trengs kunnskap og forskning. Opiyo er ikke optimistisk i så måte.

«Ingen naturkatastrofer tar like mange liv som TB gjør. Men sykdommen får ingen oppmerksomhet. Og alt som kreves for
å bli smittet av TB, er å puste.»

Norsk frykt for gammel morder.

Frykten for tuberkulose stikker dypt også her i landet. Skrekkscenariet er at tilstandene fra forrige århundre kommer tilbake.

Var hardt rammet. Rundt 300 personer er i dag under behandling for TB i Norge. Det er likevel ikke mer enn et par generasjoner siden Norge var et av de hardest rammede land i verden. En kvart million nordmenn døde av TB i løpet av 60 år. Først på 1950-tallet fikk bedre levekår bukt med sykdommen.

«Alle nordmenn over 50 år vet om noen som har hatt TB», sier Ulf Dahle, avdelingsleder hos smitteverndivisjonen ved Norsk Folkehelseinstitutt.

Selv i dag går fortsatt flere hundre tusen nordmenn rundt med tuberkler i systemet; de fleste ble smittet da de var unge. For en del av dem bryter sykdommen ut når alderdom og allmenn svekkelse setter inn, men 90 prosent av dagens pasienter har hatt med seg smitten fra andre land, forteller Dahle.

Forverres av fattigdom.  Kontrollrutinene er strenge: TB er den eneste sykdommen alle må testes for dersom de skal være i Norge i mer enn 

tre måneder. Skrekkscenariet er utviklingen av ekstremt resistente utgaver som ikke lenger lar seg behandle.

«Rapporter om totalresistente utgaver har kommet fra både Iran og India. Den ekstremt resistente utgaven XDR har spredd seg fra et par land til over 30 land på noen få år. TB tar oss alltid igjen», forklarer Dahle. «Det eneste som kan gi oss kontroll, er velstandsøkning. Mine ti punkter for
å bekjempe TB er alle: Bekjemp fattigdom!»

Selv om tallene går ned i verden sett under ett, påpeker Dahle at sykdommen likevel øker i mange land, først og fremst på grunn av hiv-epidemien.

«Det går ad undas både i Russland og mange afrikanske land. Baltikum bekymrer også.»

Overhengende fare. Også vestlige land som USA, har de siste årene rapportert om en alarmerende økning i TB-tilfeller, først og fremst blant innsatte, og den britiske avisen The Guardian rapporterte nylig at de livsfarlige variantene av TB sprer seg i verden med en hastighet som skremmer.

«I USA slipper de ikke inn noen personer med TB – alle fra risikoområder må vise friskmelding», forteller Dahle.

«Frykten for sykdommen sitter i ryggmargen på oss. Og det bør den fortsatt. TB-presset utenfra er veldig stort. Idet vi bestemmer oss for å spare penger og senker guarden, vil sykdommen komme tilbake på et blunk.»