New York. «Vi har i realiteten plantet 'sex in the city'», gliser sjefkokk John Mooney. «Flere ulike varianter av bier har funnet veien til takoasen vår, og snart svermer de rundt og pollinerer igjen. Der det var dødt, er det nå liv. Og dette er bare starten – det kommer til å ta av!»

Den omfangsrike restauratøren Mooney fra Bell, Book & Candle slår ut med armene, stående i storbyjungelen der skyskrapere konkurrerer med hverandre som babelske tårn. Solen varmer hustakene. 60 vertikale veksthus venter på at tomatplanter og grønnsaker skal strekke seg etter livet, og at det pollineres og befruktes. Vi står på toppen av en typisk bygning i Greenwich Village på Manhattan i New York, og ser utover fremtidens matproduksjon. Storbyjungelen som edens hage.

Om kort tid vil det være røde og gule vannmeloner, saftige jordbær, squash, rosmarin, salater og kikerter her. Når de er modne, høstes de og transporteres ned en sjakt fra taket til restauranten i kjelleren. Så er det i gang med en ny avling. Restauranten Bell, Book & Candle tar i underkant av 100 gjester og er blitt en skikkelig ’snakkis’ i verdensbyens matspalter. Det originale er at restauranten er 60 prosent selvforsynt med krydderurter, grønnsaker og frukt. Mer enn 70 forskjellige varianter vokser på taket ved hjelp av et såkalt hydroponisk system. Det er et vekstelement uten jord, men med nøye doserte oksygenrike mineraler og vann gjennom rør og beholdere.

Restauranten Bell, Book & Candle tar i underkant av 100 gjester og er blitt en skikkelig ’snakkis’ i verdensbyens matspalter. Det originale er at restauranten er 60 prosent selvforsynt med krydderurter, grønnsaker og frukt. 

Kokken John Mooney, er ingen ’hvem som helst’ innen bransjen. I 2004 ble han titulert som en av landets beste hotellkokker, har vært topp-chef i India og på Shelbourne Hotel i Irland. Og på sin vei er han blitt mer og mer interessert i økologisk mat.

«I gjennomsnitt får jeg nå tre telefonhenvendelser pr. dag av folk som vil gjøre intervjuer med meg», forteller han. «Vi har også ofte skoleklasser innom som vil lære om matproduksjon og sunt kosthold.»

Et solpanel driver irrigasjonssystemet. Rundt hver plante blir det et eget mikroklima som gjør dem mer hardføre for temperatursvingninger. Det er mange vekstsesonger gjennom hele året, men systemet ligger ubrukt fra slutten av desember til begynnelsen av mars, når det er for kaldt.

Fra asfalt til grønn oase. Mooney forklarer at det bare tok fire dager å transformere det svarte asfalttaket til en grønn oase. Sjefkokken bruker ikke plantevernmidler. I stedet er det ulike insekter som holder hverandre i sjakk. Det utrolige er at disse fant hagen helt på egen hånd – midt i storbyjungelen.

«I Orlando, hvor jeg produserte egne grønnsaker, håndpollinerte jeg squashen min. Det gjør jeg ikke her i New York. Her har jeg humler og marihøner over alt. Og predatorveps som tar seg av den typen insekter jeg ikke vil ha. Det tok oss bare seks uker å skape et lite økosystem.»

Ideen om vanlige borgere som produserer mer av sin egen mat, er ikke ny. Under annen verdenskrig eksisterte mange såkalte Victory Gardens. I 1943 produserte 20 millioner slike hager 40 prosent av USAs friske grønnsaker, ifølge det amerikanske jordbruksdepartementet.

Men det er lenge siden krigen, og er ikke den slags påfunn litt gammeldags? Kanskje, men viktigere er at det finnes slanger i alle slags paradis. I New York er slangen bly. En artikkel i The New York Times fra 13. mai 2009 advarer mot at jorden i storbyen er rene giften. Jordprøver avslører store doser bly, ofte fremkommet ved skraping av gammel maling. Helsemyndighetene er redde for at økende byjordbruk skal føre til forgiftning. Bare i 2009 økte antall amerikanske hushold som planter egen mat, med
7 millioner, ifølge det amerikanske hagelaget. Dette er også delvis inspirert av Obama-familien, som har plantet 45 ulike sorter grønnsaker i hagen ved Det hvite hus.

Det finnes slanger i alle slags paradis. I New York er slangen bly. 

Enkelte steder tar lokale helsemyndigheter gratis jordprøver for deg, og som newyorker kan du også sende inn jordprøver i små plastposer til Brooklyn College, som analyseres for ca. 50 kroner. Bly kjenner ingen sosioøkonomiske grenser, og gjelder alle slags nabolag. Selv om blyholdig maling, blyholdig bensin og bly i plantevernmidler stort sett tilhører fortiden, lagres slike synder lenge i jordsmonnet.

Brødbakst og veksthus. Men med litt vitenskap og nye jordlag kan imidlertid dette problemet håndteres. New York med sine fem bydeler, er i dag langt fremme på storbyjordbruk, både på bakken og på tak. Noen med vekstsesong fra april til oktober, andre lenger. De mest kjente prosjektene er Brooklyn Grange, Eagle Street Rooftop Farm, Gotham Greens og den nevnte restauranten Bell, Book & Candle, med sin hydroponiske metode. De andre er basert på bruken av jord. Bymyndighetene har nettopp vedtatt nye regler for å lette noe på strenge krav til hvilke tak og bygninger som kan brukes til matproduksjon (ikke minst på grunn av på økt vekt for bygningskonstruksjonen). Et absolutt krav er resirkulering av regnvann.

For å ta et annet fenomen litt nærmere i øyesyn, går jeg over 40 kvartaler, fra sørsiden ved Greenwich, forbi Central Park og til Upper East Side og 91st East Street. Her ligger bygningsmasse kjent som The Vinegar Factory, men som nå huser ferskvarebutikk, kafé, restaurant og brødbakeri. Det drives av den eksentriske og kjente New York-profilen Eli Zabar. Her er det 3000 kvadratmeter med veksthus fordelt over flere tak og bygninger, som blant annet rommer mer enn 800 tomatplanter – som selges året rundt i butikken.

Zabar sverger til ekte jord, fordi det gir mer smak, som han sier. Også han gjør det økologisk, og han har brakt inn bier utenfra. Bakeriet hans produserer brød for 1000 restauranter, og spillvarmen fra bakerovnen brukes i drivhuset på taket. Dette er et godt eksempel på et jordbruk integrert i en større forretningspakke, i et urbant bybilde. Dette har den fargerike Zabar-familien drevet med siden 1995, og er på mange måter pionerer.

Kommet for å bli. Bakgrunnen for den bokstavelige oppblomstringen vi nå ser i New York og USA, var på mange måter finanskrisen i 2008. Mange fikk mindre å rutte med, og kombinasjonen av økte matpriser og klima- og finanskrise gjorde folk mer opptatt av de nære ting. Ifølge forfatteren Bill McKibben transporteres maten i USA i snitt godt over 2200 km fra produksjonssted til der den endelig blir spist. Ifølge Lester Brown fra Earth Policy Institute, forbruker vi to tredjedeler mer energi på transport av mat enn på selve produksjonen.

Økt tørke i California og minkende vannføring i Coloradoelven gjør at det amerikanske grønnsaksbeltet er under press. Nærproduserte grønnsaker skal dessuten ha høyere vitamininnhold og bedre smak. På store plantasjer er også produksjonen mer sårbar; ikke minst der dyr er involvert. Når én Ohio-produsent alene spyr ut utrolige 3 milliarder egg pr. år, er det bare å håpe at det ikke bryter ut noen salmonellaepidemi.

Jordbruket ser ut til å ha kommet til storbyen for å bli. En metropol som New York leder nå an i et utall ulike eksperimenter, motivert av klimaendring og helsespørsmål.
Mange hundre storbybloggere er på temaet, det utgis et eget storbybondeblad, og en egen skole som skal utdanne en ny generasjon storbybønder åpnet nylig i New York.

Sex in the city? Pollinering og fruktbarhet? Ja, jordbruk kan være sexy, særlig i byen.