Større moralsk hensyn. For 30 år siden skrev jeg boken «The Expanding Circle», der jeg hevdet at kretsen av vesener som vi tar moralsk hensyn til, historisk sett, er blitt utvidet – først fra stammen til nasjonen, videre til etnisk gruppe, deretter til alle mennesker – og endelig til ikke-menneskelige dyr. Dette er utvilsomt moralsk fremgang.

Vi tror kanskje at evolusjon fører til et utvalg av individer som bare tenker på sin gruppe og egne interesser, ettersom gener for slike egenskaper har størst sannsynlighet for å spre seg.

Men, som jeg hevdet den gangen, kan utviklingen av fornuft føre oss i en annen retning.

På den ene siden gir evnen til å resonnere en opplagt evolusjonær fordel, fordi den gjør det mulig å løse problemer og planlegge for å unngå farer – og gjennom det styrke overlevelsesmulighetene. På den annen side er fornuften mer enn bare et nøytralt verktøy for problemløsning. Den er mer som en rulletrapp: Så fort vi har kommet oss på den, er vi disponert for å havne på steder vi aldri forventet.

Spesielt gjør fornuften oss i stand til å se at andre, som tidligere var utenfor grensene for vårt moralske syn, ligner oss selv i relevante henseender. Det å ekskludere dem fra sfæren av vesener som vi tar moralsk hensyn til, kan da virke vilkårlig eller bare helt feil.

Fornuften gjør oss i stand til å se at andre, som tidligere var utenfor grensene for vårt moralske syn, ligner oss selv i relevante henseender. Det å ekskludere dem fra sfæren av vesener som vi tar moralsk hensyn til, kan da virke vilkårlig eller bare helt feil.

Steven Pinkers siste bok «The Better Angels of Our Nature» gir vektig støtte til dette synspunktet. Pinker, som er professor i psykologi ved Harvard University, trekker på nyere forskning i historie, psykologi, kognitiv vitenskap, økonomi og sosiologi når han hevder at vår tidsalder er mindre voldelig, mindre grusom og mer fredelig enn noen tidligere periode av menneskets eksistens.

Fredeligere enn noen gang. Nedgangen i voldsbruk gjelder familier, nærmiljø, stammer og stater. Mennesker som lever i dag, har ganske enkelt mindre sannsynlighet for å møte en voldsom død eller utsettes for vold eller grusomheter fra andre, enn sine forgjengere i et hvilket som helst tidligere århundre.

Mange vil trekke denne påstanden i tvil. Noen har en rosenrød oppfatning av det enklere og angivelig roligere livet til stammefolk, jegere og sankere, sammenlignet med vårt eget. Men undersøkelser av skjeletter funnet i arkeologiske utgravninger tyder på at så mange som 15 prosent av urtidsmenneskene møtte en voldsom død forårsaket av en annen person. (Til sammenligning: I første halvdel av det
20. århundret førte de to verdenskrigene til en dødsrate i Europa på så vidt over 3 prosent.)

Også stammefolkene som er lovprist av antropologer for å være spesielt «godlynte» – for eksempel semaifolket i Malaysia, kungfolket i Kalahari og inuittene i det sentrale Arktis – viste seg å ha mordrater på linje med Detroit, byen med en av de høyeste mordratene i USA. I Europa er sannsynligheten for å bli myrdet nå mindre enn en tiendedel, og i noen land bare en femtiendedel, av hva den hadde vært om du levde for 500 år siden.

Pinker betrakter fornuften som en viktig faktor bak trendene han beskriver. Til støtte for denne påstanden henviser han til «Flynn-effekten» – den bemerkelsesverdige oppdagelsen av filosofen James Flynn at siden IQ-testene ble innført første gang, så har prestasjonene steget betraktelig. Gjennomsnittlig IQ er pr. definisjon 100, men for å oppnå dette, må testresultatene være standardisert.

Hvis en gjennomsnittlig tenåring i dag tok en IQ-test fra 1910, ville vedkommende fått en score på 130, hvilket er bedre enn 98 prosent av dem som da tok testen.

Hvis en gjennomsnittlig tenåring i dag tok en IQ-test fra 1910, ville vedkommende fått en score på 130, hvilket er bedre enn 98 prosent av dem som da tok testen.

Fornuftens kraft. Det er ikke lett å tilskrive denne økningen til bedre utdanning, fordi momentene i tester der resultatene har bedret seg mest, hverken krever godt ordforråd eller matematiske evner, men i stedet måler evnen til abstrakt resonnement.

Én teori er at vi er blitt bedre på IQ-tester fordi vi lever i mer symbolrike omgivelser. Flynn mener selv at utbredelsen av den vitenskapelige måten å resonnere på, har spilt en rolle.

Pinker hevder at bedre evne til å resonnere, gir oss muligheten til å frigjøre oss fra vår umiddelbare opplevelse og fra vårt personlige eller innskrenkede perspektiv, og formulere våre ideer i mer abstrakte, universelle begreper. Dette fører i sin tur til sterkere moralsk forpliktelse, herunder unngåelse av vold. Det er nettopp denne typen evne til resonnement som forbedret seg i det 20. århundret.

Så det er grunnlag for å tro at vår forbedrede resonneringsevne har gjort oss i stand til å redusere innflytelsen fra de mer impulsive delene av vår natur, de som fører til vold.

Det er grunnlag for å tro at vår forbedrede resonneringsevne har gjort oss i stand til å redusere innflytelsen fra de mer impulsive delene av vår natur, de som fører til vold.

Kanskje ligger dette til grunn for den betydelige nedgangen i antall dødsfall forårsaket av krig siden 1945 – en nedgang som er blitt enda brattere de siste 20 årene. I så fall kan det ikke benektes at vi fortsatt vil møte alvorlige problemer, selvfølgelig inkludert trusselen om katastrofale klimaendringer.

Men det er uansett en viss grunn til å håpe på moralsk fremgang.

© Project Syndicate, 2012.