USAs største helseproblem. Tre gutter deiser som saccosekker ned på plastmøblene i den halvfulle McDonald's-restauranten.

«Om vi spiser her ofte? Hver dag om vi har penger», flirer de.

Det er lunsjpause på skolen, men maten der kan ikke konkurrere med de smaksrike kaloribombene som frister her.

«Vi liker ikke grønnsaker og så er ikke hamburgeren ordentlig stekt på skolen», sier de mellom munnfullene.

Et steinkast fra den videregående skolen her i småbyen Temple i Texas ligger det ti kafeer som selger usunn junkfood, slik det gjør i alle amerikanske småbyer. De fylles opp av skoleungdom og snille besteforeldre som spanderer lunsj på de minste barnebarna.

Rodingo Nervarra og kompisene Irvin Zavala og Jesus Rodriquez er typiske for USAs helseproblem nummer én. Klærne er i størrelse XXL. De ser på pommes frites som grønnsaker. De kunne ikke tenke seg å drikke annet til lunsj enn en kjempecola eller milkshake stinn av sukker. Dette er billig fôr. Hele lunsjen koster 3-4 dollar. Skolelunsjen ville likevel vært billigere. De behøver ikke saggebukser for å dokumentere at dette har satt sine spor. To av dem har gått et år om igjen, derfor har de ekstra fri. De tre guttene, som er førstegenerasjons innvandrere fra Mexico, er typiske for dem som plages av fedme i USA. Problemet er størst blant folk med latinsk eller afrikansk bakgrunn.

Tyngre og tyngre. Mer enn hver tredje voksne innbygger i Texas hører til i kategorien «fete». Om få år vil hver tredje amerikaner ha et fedmeproblem om ikke trenden snus. Dette koster USAs helsevesen milliarder av dollar.

For første gang siden den amerikanske borgerkrigen kan ikke amerikanske barn regne med å leve lenger enn sine foreldre. Grunnen til det er fedme og sykdommer relatert til den.

«Hvordan endte USA opp slik?»

«Det er tre grunner: For store porsjoner, usunn mat og at folk ikke rører på seg», sier lederen i stiftelsen Oliver Foundation, Deborah L. Woehler.

Vi sitter i et møterom på Baylor College of Medicine. Her i Houston driver stiftelsen et omfattende arbeid i skolene for å gjøre ungene sunnere. Sammen med en forskergruppe ved Baylor College of Medicine studerer de årsakene til at fedmen brer seg som en epidemi, ikke bare i Texas, men i hele USA.

«Det verste nå er at fedme øker raskest hos barn mellom to og fem år. Det handler om at foreldrene overfôrer dem», forklarer hun.

Nytt problem. Fedmeproblemet i USA er nytt. Det skjøt fart på 1980-tallet og overskygger nå spiseforstyrrelser som bulimi. I følge doktor Craig Johnston, en av dem som vet mest om fedme i USA og som leder forskerteamet som samarbeider med Oliver, er årsakene sammensatte, og de forteller mye om det amerikanske samfunnet.

Sikkerhetshensyn gjør at mange amerikanske unger knapt går eller sykler til skolen. Fortau og sykkelstier er mangelvare i et USA skapt av og for bilen.

«Fedme finner vi i dag i alle sosiale grupper og på tvers av etnisk opphav. Men vi ser at innbyggere med latinsk og afrikansk bakgrunn er overrepresentert. Vi vet ennå ikke nok om hvorfor det er slik, genetiske årsaker kan være en faktor. En annen er mattradisjoner som følger de etniske gruppene. Identitet ligger i maten. Afrikanere spiser mer fritert mat,» sier Johnston.

Ti år og 125 kilo. De feteste ungene ser du knapt. De sitter hjemme. Fjerdeklassinger på 125 kilo viser seg ikke ute. Fedmen gjør dem bevegelseshemmet. Noen må skifte en hofte eller knær før de er konfirmert.

Annenklassingene på Dulles grunnskole viser stolt frem sunne ting de har med seg som snacks eller mellommåltid. Frøken Garcia, som læreren tiltales her, ber om forslag til hva som er sunt.

I løpet av ett år har ungenes matvaner endret seg. Det påvirker hele familien. Oliver Foundation har bidratt med opplæring av kjøkkenpersonalet. I kantinen serveres det sunnere mat og ikke minst melk.

«Det er et enormt problem at ungdom i dag ikke får i seg melk eller melkeprodukter som styrker benbygningen», forklarer Sandy Bristow som ungene bare kaller fru Oliver.

Annenklassingene legger ivrig ut om hvordan de den siste uken har krevd sunnere mat fra foreldrene.

Pappa og mikroen. Dr. Johnston sier at forskning viser at det stadig oftere er fedre som lager middag i amerikanske hjem.

«Vi er et folk med dårlig tid. I de lavere sosiale sjikt har kvinner ofte flere deltidsjobber. I de øvre sosiale sjikt skysses ungene mellom pianotimer, fotball, ballett osv. Alt med mat må være raskt og enkelt. Ser du i fryseren til amerikanere flest, finner du stabler med ferdigmat for mikroen», forklarer doktoren.

Folk kan ikke lage mat lenger. Pappa og mikrobølgeovnen er blitt en effektiv, men lite helsebringende kombinasjon. For dem som ikke rekker det en gang, er det alltid mulig å kjøpe med seg noe «takeaway» fra restauranten på hjørnet.

Denne sosiale utviklingen kan ikke endres. Derfor er målet å gjøre noen grep i hverdagen som øker sunnheten. Bruke mer grønnsaker, kutte ned på sukkerholdige leskedrikker og ikke minst mer bevegelse. «Det er ikke så mye som skal til før det bedrer seg», sier han.

Det er ikke bare kokevanene som er endret av mikrobølgeovnen som kom for fullt inn i amerikanske hjem fra midten av 1970-årene. Ernæringsekspertene slår fast at hva amerikanerne liker har endret seg dramatisk. De er nå tilpasset junkmatens smaker: mye salt og sukker. De foretrekker pepperonipizza fremfor rosenkål.

«Hvordan reagerer folk når dere dukker opp og skal slanke dem?»

«Det er akkurat det vi ikke gjør,» slår Bristow fast. «Dette handler ikke om jeansstørrelse, men om sunnhet. Oliver anbefaler aldri noen å gå på slankediett. Folk skal trives med den kroppen de har, men vi vil sikre at de lever sunnere og dermed unngår sykdommer som diabetes og hjerte- og karlidelser. Resultatet er at de feteste går ned i vekt.»

Johnstons forskning viser også at sunnere elever gir mindre fravær og bedre resultater.

Vanskelig endring. Skoledistrikt etter skoledistrikt fjerner leskedrikkautomatene for elevene. Ungene oppfordres til å drikke vann. På lærernes pauserom er det fortsatt cola- og sjokoladeautomater.

Texas er en delstat med stor inn- og utflytting. Ofte forsøker innvandrerforeldre, ikke minst fra asiatiske land, å holde på sine matvaner. Men etter et halvt år sluker ungene amerikansk junkfood.

Doktor Johnston innrømmer at det er vanskelig å nå frem med informasjon og få foreldrene motivert til å endre seg. De vil gjerne at barnas matvaner skal endre seg og ønsker at ungene deres trimmer mer. Men de vil slippe å legge om egen livsstil.

«Vi spøker med at når vi har løst fedmeproblemet i USA så skal vi ordne fred i verden. Det blir neppe så vanskelig», ler han.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Aftenposten 8. mai 2010.