Kenya. I en avsideliggendes dal i Øst Pokot i Kenya synger og danser barn og ungdommer. Ingen av dem er over 15 år. Guttene stiller i en rekke på en side, jentene i en rekke ovenfor dem. En gutt bryter ut av rekken og hopper så høyt han klarer for å imponere jentene. Uskyldig lek og flørting i bushen, i det solen siger nedover mot horisonten.

De feirer at noen av jentene har nå tatt sitt første ordentlige steg mot å bli voksne kvinner. For noen uker siden ble disse jentene omskåret og nå er sårene grodd nok sammen til at de kan bevege seg ut blant folk igjen. Stoltheten deres lyser lang vei. De pynter seg med ansiktsmaling og fargerike smykker. Fnisende smugkikker de på de flørtende guttene. Dette kunne være en scene fra hvor som helst i verden hvor unge mennesker forelsker seg, men her vil aldri forelskelsen kunne føre til noe som helst.

Vandrende reklameskilt. I bygden går nemlig mødrene til de nyomskårne rundt som vandrende reklameskilt. De pynter seg med smykker og fjær. Man kan høre dem fra lang avstand på grunn av bjellene de surrer rundt seg. De er ute i salgsærend. Døtrene deres er klare til å selges til høystbydende.

De bekymringsløse dagene med flørtende dans er snart over for jentene i bushen. Snart vil de stå brud, en etter den andre. Flertallet vil gifte seg med menn 3 til 4 ganger deres egen alder og sannsynligvis være bare én av flere koner som deler samme ektemann. Omtrent hver fjerde eller femte ungjente i Kenya blir tvangsgiftet en gang mellom 9 og 18 år gamle. Det er hele landet sett under ett. Bystrøk trekker nemlig ned landsgjennomsnittet, fordi fenomenet der er noe sjeldnere enn i bygde- og utkantstrøk. Der blir et høyere antall jenter tvangsgiftet. Definisjonen på tvunget barneekteskap, i følge Europarådets Direktorat for Menneskerettigheter, er når barnets alder tilsier at hun ikke er gammel nok til å gi sitt samtykke og forstå rekkevidden av hva hun går til.

Utplukket som baby. Kenya skiller seg derved ikke vesentlig ut fra landene i Øst Afrika og er langt fra verstingen. Regionen sett under ett har et snitt på 30% når det gjelder å gifte bort barn. Situasjonen i Vest Afrika er verre. På grunn av borgerkriger og andre uroligheter er det flere land som det ikke finnes tall fra, men nabolandene gir indikasjoner på at tvangsgifte av barn skjer i hvert fall hos 40% eller mer av de unge jentene i denne landsdelen. I Niger regner man med at over 80% av jentene er tvangsgifte i svært ung alder.

For jenter i Sierra Leone er det omtrent en 50% sjanse for at de skal giftes bort ved tvang som liten. Som i Kenya er forekomsten høyere for jentene i provinsene. Provinsjenten Adama Koromas skjebne er i så måte ingen unntak.

Adama vet ikke hvor gammel hun er. Når jeg ber henne om å tippe alderen sin forteller hun at hun har vært med sin ektemann i 6, kanskje 8-9 år. Tolken prøver å gi henne knagger å henge årene på ved å trekke frem begivenheter som har skjedd. Hadde hun vært med sin mann en stund mens borgerkrigen raste? Etter en del diskusjoner mener tolken at det er rimelig å anta at Adama har vært gift i omtrent syv til åtte år.

«En mann så meg som baby og fortalte min mor at han ville gifte seg med meg, forteller Adama. Han betalte min mor penger mens jeg var liten, og da jeg var omtrent åtte år dro jeg for å bo hos ham.»

Adama ble sendt til hovedstaden Freetown, langt fra hennes familie som bor i provinsen. Den første tiden var en opplæringstid for den lille jenten, i påvente av at hun skulle bli kjønnsmoden. Allerede som 8-åring skulle hun jobbe som husholderske og utføre arbeid som voksne kvinner gjør.

«Min mann viste meg hvordan han likte at alt skulle være. Hva slags mat han ville at jeg skulle lage for ham og hvordan han ville at huset skulle stelles», forklarer hun.

Barnearbeid og seksuelt misbruk. - De yngste brudene får ofte de tyngste arbeidsoppgavene. I blant møter jentene empati hos sine medhustruer, men som regel er de eldre kvinnene så slitne av arbeidsmengden og dårlig helse at det går ut av de yngste, forteller Anney Njaga som forsker på kvinners liv i afrikanske utkantstrøk.

Ikke bare blir de unge jentene gjenstand for barnearbeid, de blir også gjenstand for seksuelt misbruk. Ektemannens seksuelle interesse blir gjerne i den første tiden rettet mot den nye bruden. Flere steder blir de også gjenstand for systematisert voldtekt av ektefellens mannlige slektninger. Får en mann lyst på en av sine inngifte kvinnelige slektninger, tar han seg bare til rette. Hun har ingen anledning til å motsette seg ham og må føye hans seksuelle krav.

«Menn kan være onde», sier kenyanske Mamma Johnny på stotrende engelsk. Hun finner frem en hengelås som hun monterer på den tynne blekkplatedøren i det vi skal falle til ro for natten. Hun prøver å beskytte meg mot at en av mennene kan komme og gjøre krav på henne, og ved en feiltakelse i mørket forgripe seg på meg. Ellers må Maasaikvinnene, også de helt unge brudene, stille opp seksuelt dersom en av ektefellens mannlige slektninger kommer innom i løpet av natten. I følge Mamma Johnny skjer dette hyppig.

«Omtrent en tredjedel av våre elever er såkalte «needy girls», dvs barn som ikke har anledning til å betale skolepenger. Det er jenter som har rømt hjemmefra fra lemlestelse, tvunget barneekteskap, andre former for seksuelle overgrep, barnearbeid og fattigdom», forteller rektor Nicholas Muniu ved AIC Girls Boarding Primary School utenfor Nairobi i Kenya.

Rømte med søsteren. 14 år gamle Everlyne Meitiaki er en av disse. Som andre tenåringer veksler hun i det ene øyeblikket å være litt barnslig, bare for i det neste å virke voksen. Hun fikler keitete med sin grønne og hvitrutede skoleuniform mens hun forteller om en lørdagsmorgen for et par år siden da hun våknet av oppstemte kvinnestemmer. Huset var fullt av fremmede kvinner. Moren, som mot alle odds til da hadde beskyttet henne og søstrene mot omskjæring, hadde reist bort for et par dager. I all hemmelighet sørget faren for å lemleste henne og hennes fem søster i morens fravær.

«Jeg kjempet i mot, men det var mange som holdt meg nede», fortsetter hun.

Som yngste i søskenflokken var Everylyne vitne til at søstrene hennes ble gift bort i en rasende fart i tur og orden. Turen var kommet til den nest yngste søsteren i familien. Everlyne visste at hun måtte stå brud kort tid etter. Da var Everlyne så vidt fylt 12 år. Verken hun eller søsteren ønsket å gifte seg, slik deres eldre søstre hadde blitt tvunget til. Hun forteller hvordan søsteren vekket henne en natt like før sitt bryllup.

«Min søster hvisket til meg at jeg måtte pakke det jeg klarte å få med meg i en pose. Vi løp vår vei mens de andre sov. Det er ikke min feil at han kuttet meg, men jeg skulle i alle fall sørge for at min far ikke klarte å gifte meg bort», forteller Everlyne.

Jenter som Everlyne som rømmer hjemmefra til skoler og krisesentre, er hele tiden i fare for å bli kidnappet tilbake av familien sin.

UNICEF regner med at så mange som 1/3 av alle jenter i utviklingsland er i fare for å bli utsatt for barneekteskap. For de aller fattigste landene rammes halvparten av jentene. Sett under ett har en del land i Asia en meget høy prosent av tvunget barne-ekteskap.

Men Afrika er kontinentet med høysest forekomst.