Perama/Athen, Hellas. I havnebyen Perama, 20 kilometer vest for Athen, går Nikolaos Michaloliakos (55), leder for det høyreekstreme partiet Gyllent daggry, opp på talerstolen i kommunehuset.

«Vi skal kaste alle innvandrere ut av Hellas; vi skal renske dette landet for søppel», skriker han med skingrende stemme.

Et par hundre tilhørere – pensjonister, unge damer med småbarn, en greskortodoks prest – bryter ut i trampeklapp. Langs veggene i salen står snauklipte og bredskuldrede menn. Flere gjør nazihilsen. De har svarte T-skjorter. På ryggen står det «Gyllent daggry».

Ved valget i 2009 fikk Gyllent Daggry kun 0,23 prosent av stemmene. I valget på ny nasjonalforsamling 6. mai fikk partiet 6,97 prosent av stemmene, men gikk noe tilbake i nyvalget 17. juni, da de fikk 6,92 prosent oppslutning og 18 av de 300 setene i parlamentet.

«For første gang siden militærjuntaens fall i 1974 vil vi få et nynazistisk parti i nasjonalforsamlingen. Det kommer til å bli en dyrehage med representanter som skriker og lager bråk», tror Loukas Tsoukalis fra forskningsstiftelsen Eliamep.

Gyllent daggry ble grunnlagt av Michaloliakos, som har den greske fascistdiktatoren Joannis Metaxas som forbilde. Partisymbolet ligner på det nazistiske hakekorset. Flere av partimedlemmene har offentlig fornektet Holocaust, mens lederen Michaloliakos uttalte at «det er vinnerne som skriver historien». Han benekter at partiet er nynazistisk, men gjorde hitlerhilsen i bystyret i Athen i fjor. I hovedkvarteret står «Mein Kampf» og annen nazilitteratur åpent utstilt. Flere av partimedlemmene deltok i krigen i Bosnia på Serbisk side, deriblant i folkemordet i Srebrenica i 1995.

Økonomisk krise. I Perama har skips-verftet gått i stå på grunn av krisen. Tusenvis har mistet jobben. Arbeidsledigheten er på mellom 80 og 90 prosent. Skrot og skrap ligger slengt. Flokker med løshunder roter rundt i søppelen etter mat. Noen menn i fillete klær skyver på handlevogner fulle av skrapmetall. Over alt er det skilt med påskriften «Enoikiazetai» – «Til leie». Tomme og delvis knuste vinduer ser sørgelig på meg.

Utenfor kommunehuset står en rekke med bredskuldrede og snauklipte menn. De har greske flagg og svarte T-skjorter med påskriften «Gyllent daggry» på ryggen. De holder vakt i tilfelle antirasister skulle dukke opp.

På innsiden er det valgmøte.

«Reis opp. Lederen skal tale», sier Joannis Lajos, en diger, snauklipt muskelbunt som sitter i partiets sentralstyre.

Da Michaloliakos entrer salen, jubler folk. Et tyvetall partimedlemmer gjør nazihilsen.

«Før jobbet grekere her i havnen i Perama. Nå har innvandrerne tatt alle jobbene. Stem på oss og vi skal renske landet for denne dritten», skriker Michaloliakos mens han fekter vilt med armene. Flere ganger går han opp i fistel. Jevnlig blir han avbrutt av trampeklapp.

«De kaller oss nazister, men vi er nasjonalsosialister, fanatiske nasjonalister. Stemmer det ikke at nazistene klarte å skaffe arbeid til alle», roper han retorisk til vill jubel fra salen.

Partiet vil kaste ut alle innvandrere og sette inn spesialsoldater for å skyte dem som forsøker å ta seg illegalt inn i landet. Grensene skal minelegges. Innvandrere som bryter loven, skal dømmes til straffarbeid i spesielle interneringsleirer.

Høyreekstreme. «Den økonomiske krisen forverres, fattig-dommen brer om seg, og arbeidsledigheten eksploderer. Det gir gode vekstvilkår for et parti som gir innvandrere skylden for alt som er ille», hevder Nikitas Kanakis, sjef for organisasjonen Verdens leger.

Ifølge flere estimater skal det være én million papirløse innvandrere i Hellas.

Det siste året har Gyllent daggry delt ut mat og klær til grekere som er rammet av krisen. På hjelpepakkene står det: «Jeg stemmer på Gyllent daggry for å renske opp Hellas».

«Grekerne er ikke blitt høyreekstreme over natten. Gyllent daggrys høye oppslutning kan også ses som en protest mot det politiske systemet», fremholder valgforskeren Tomas Gerakis.

Partiet har dannet borgervern som skal «beskytte grekere mot kriminelle innvandrere».

«De angriper alle som har annen hudfarge, trakasserer dem eller banker dem opp. De behandler innvandrere som jødene i Tyskland på 30-tallet», mener Kanakis.

Publisert første gang i Aftenposten 2. mai, oppdatert 18. mai og 20. juni.