«Feil» kjønn. Jenna Talackova kom til finalen i Miss Universe i Canada i vår, før hun ble diskvalifisert fordi hun biologisk ikke var født kvinne. Den høye, vakre blondinen fortalte mediene at hun hadde sett på seg selv som kvinne siden hun var fire år gammel, hadde begynt med hormonbehandling da hun var 14, og gjennomgått kjønnskorrigerende operasjoner da hun var 19. Diskvalifiseringen reiser spørsmålet om hva det virkelig vil si å være en «Miss».

Et spørsmål av større betydning kom opp med saken til et åtte år gammelt barn fra Los Angeles, som anatomisk er hunkjønn, men som kler seg som, og ønsker å bli sett på som, en gutt. Hans mor forsøkte uten hell å få skrevet ham inn på en privatskole som gutt. Er det virkelig så viktig at alle mennesker deles inn i kategoriene «mann» og «kvinne» i tråd med hans eller hennes biologiske kjønn?

Diskrimineres. Folk som krysser kjønnsgrenser, blir diskriminert. I fjor publiserte National Center for Transgender Equality og National Gay and Lesbian Task Force en undersøkelse som viser at arbeidsledigheten blant transpersoner er dobbelt så høy som i befolkningen forøvrig. I tillegg, blant transpersoner som er i jobb, sa 90 prosent at de har opplevd å bli behandlet dårlig på arbeidsplassen: De opplever trakassering og latterliggjøring, at overordnede eller kolleger baktaler dem, og de har problemer med å få tilgang til toaletter.

Dessuten forekommer det at transpersoner blir ofre for fysisk vold og seksuelle overgrep som et resultat av deres legning. Ifølge Trans Murder Monitoring ble minst 11 personer drept i USA i fjor på grunn av dette.

Barn som ikke identifiserer seg med sitt biologiske kjønn, er i en spesielt vanskelig situasjon, og deres foreldre stilles overfor et vanskelig valg. Det finnes i dag ingen måte å gjøre unge jenter til biologisk normale gutter, eller omvendt. Selv om vi kunne gjort det, advarer spesialister mot å ta drastiske og ugjenkallelige skritt for å gjøre barn til det kjønnet de identifiserer seg med.

Mange barn har en oppførsel som går på tvers av kjønn eller uttrykker et ønske om å være av et annet kjønn, men når de får valget om å foreta kjønnskorrigering, er det bare en liten brøkdel som ønsker å gå gjennom hele prosedyren.

Mange barn har en oppførsel som går på tvers av kjønn eller uttrykker et ønske om å være av et annet kjønn, men når de får valget om å foreta kjønnskorrigering, er det bare en liten brøkdel som ønsker å gå gjennom hele prosedyren.

Bruken av hormonblokkerende preparater for å utsette puberteten ser ut til å være en fornuftig utvei, fordi det gir både foreldre og barn mer tid til å ta dette avgjørende valget.

Kjønn: Ubestemt. Men det store problemet er likevel at personer som er usikre på sin kjønnsidentitet, som beveger seg mellom ulike kjønn, eller som har både kvinnelige og mannlige kjønnsorganer, ikke passer inn i den standardiserte todelingen i mann og kvinne.

I fjor tok australske myndigheter grep om dette ved å innføre pass med tre kategorier: mann, kvinne og ubestemt. Det nye systemet lar dessuten folk selv velge sin kjønnsidentitet, og den må ikke nødvendigvis samsvare med deres biologiske kjønn. Dette bruddet med den vanlige kategoriseringen viser respekt for alle individer, og hvis ordningen sprer seg til andre land, vil det gjøre at mange mennesker slipper trøbbelet med å forklare immigrasjonsmyndigheter hvorfor deres utseende ikke samsvarer med kjønnet som står oppgitt i passet deres.

Uansett kan man lure på hvorfor det er nødvendig å spørre så ofte om hvilket kjønn en person er.

Man kan lure på hvorfor det er nødvendig å spørre så ofte om hvilket kjønn en person er. 

På internett har vi ofte kontakt med mennesker uten å vite hvilket kjønn de er. Noen mennesker legger stor vekt på å kontrollere hva slags informasjon som om dem som er offentlig tilgjengelig, så hvorfor tvinger vi dem i så mange situasjoner til å oppgi om de er mann eller kvinne?

Mindre diskriminering. Er ønsket om slik informasjon en levning etter en tid hvor kvinner ble ekskludert fra en lang rekke roller og posisjoner, og avskåret fra de privilegiene som fulgte? Ved å ta bort situasjoner hvor man ber folk oppgi kjønn uten grunn, ville man kanskje ikke bare gjøre livet enklere for dem som ikke kan presses inn i kategoriene man eller kvinne, men også redusere diskrimineringen av kvinner. Det ville også kunne motvirke diskrimineringen av menn, for eksempel i andel av foreldrepermisjon.

Forestill deg også hvordan hindringene som ligger i veien for homofile og lesbiske ekteskap, ville forsvinne om staten lot være å be ektefellene oppgi kjønn. Det samme ville gjelde adopsjon (det finnes faktisk undersøkelser som viser at det å ha to lesbiske foreldre gir et barn en bedre start på livet en noen annen kombinasjon).

Noen foreldre motsetter seg allerede det tradisjonelle «gutt eller jente»-spørsmålet ved ikke å oppgi barnets kjønn etter fødselen. Et par fra Sverige forklarte dette med at de ønsker å unngå at barnet deres blir tvunget inn i «en spesiell kjønnsrolle», og mener det er ondskapsfullt «å bringe et barn til verden med et blått eller rosa stempel i pannen». Et kanadisk par har uttalt at de lurer på hvorfor «hele verden må vite hva barnet deres har mellom beina».

Jane McCreedie, forfatter av boken «Making Girls and Boys: Inside the Science of Sex» kritiserer imidlertid disse parene for å gå for langt. I verden slik den er i dag, har hun et poeng, fordi det å skjule et barns kjønn bare vil tiltrekke det mer oppmerksomhet.

Men hvis et slikt syn var vanligere – eller på én eller annen måte ble normen – ville det vært noe galt i det?