Utkonkurrert av Kina. «Dette er en veldig trist dag for Danmark siden dette er en av de tingene vi trodde Danmark skulle drive med i fremtiden.» Slik lød statsminister Helle Thorning-Schmidts reaksjon etter at danske Vestas, verdens største vindturbinprodusent, på nyåret erklærte kutt av over 2000 stillinger. Konkurransen i den globale vindkraftnæringen er hardere enn noen gang og gamle travere som danske Vestas sliter i motbakke. Kinesiske selskaper er i ferd med å blåse bort konkurrentene.
29. februar 2012: Ved en liten vindpark rundt 35 kilometer nordøst for Karlstad ruver to 150 meter høye vindturbiner. Krevende monteringsarbeid er ferdig, og turbinene er omsider tilkoblet det svenske strømnettet. De er forventet å produsere 15 000 MWh strøm i året, nok til å dekke forbruket til over 3000 svenske husholdninger. Vindparken eies av svenske CRC Vindkraft AB, men turbinene er produsert av det kinesiske selskapet Sinovel, verdens nest største produsent av vindturbiner. De to kjempeturbinene er kun et demonstrasjonsanlegg for Sinovel, men markerer likevel starten på selskapets europeiske satsing.
«Hvis turbinene til Sinovel blir akseptert av brukerne for deres teknologi og kvalitet, og ikke møter noen problemer med tilkoblingen til strømnettet, vil dette bane vei for Sionvels turbiner i det europeiske markedet», uttalte visepresident Li Lecheng i en presseerklæring.
For det er nye tider i vindkraftbransjen. De siste fem årene har kinesiske myndigheter satt i gang en formidabel satsing på vindkraft og med over 62 GW (se figur 1) installert i Kina, ruver landet øverst blant verdens vindkraftprodusenter. I 2011 sto Kina for nesten halvparten av verdens nye installeringer av vindkraft. Ifølge Kommunistpartiets siste femårsplan, skal minst 15 prosent av Kinas totale energibehov bli dekket av fornybar energi innen 2020 – fra 8 prosent i dag.
Olav Chen, senior porteføljeforvalter i Storebrand, er overbevist om at Kina kommer til å spille en avgjørende rolle.
«De kinesiske myndighetene har helt klart rettet fokus mot fornybar energi de siste årene, med store investeringer og ambisjoner om at det skal dekke en stadig større andel av det voksende energibehovet – i takt med den høye økonomiske veksten. På grunn av Kinas størrelse og i mye større grad sentralstyrte myndighetsbeslutninger, vil vindkraftsatsingen også få globale implikasjoner. Ikke bare som følge av at Kina har kritisk masse i seg selv og har evne til å bære de store investeringskostnadene, men fordi fordelen ved lavere kostnader, lønnsnivå og bedre rammebetingelser fra de kinesiske myndighetene, trolig gjør at Kina uansett blir en ledende aktør i denne næringen.
Kinesiske konkurrenter. Store turbinprodusenter som Vestas, GE, og Gamesa satset tungt i det kinesiske vindkraftmarkedet på begynnelsen av 2000-tallet. Alt lå til rette for at vestlige selskaper skulle kapre det kinesiske markedet. De færreste hadde nok regnet med at konkurransen fra kinesiske selskaper som Sinovel, United Power og Goldwind skulle komme så raskt. På rekordtid har kinesiske selskaper kapret store andeler i verdensmarkedet (se figur 2). Med lave driftskostnader, oppkjøp av europeiske teknologibedrifter og støtte fra myndighetene har kinesiske vindkraftselskaper på rekordfart etablert seg som tungvektere i bransjen.
I kjølvannet av den hurtige veksten har anklagene mot kinesiske turbinprodusenter om industrispionasje og misbruk av patentert teknologi vært mange. Særlig Sinovel har fått flere riper i lakken som følge av en rekke tvister med amerikanske selskaper knyttet til immaterielle rettigheter. Samtidig er andre kinesiske selskaper i ferd med å lede an teknologiutviklingen i vindkraftbransjen. Turbinprodusenten Goldwind ble i 2011 rangert som et av verdens 50 mest innovative selskaper i anerkjente Technology Review, utgitt av MIT.
En rekke sentrale stortingspolitikere har ved en rekke tilfeller understreket hvor viktig det er for Norge å skape «nye grønne arbeidsplasser». Hovedtrenden de siste årene har imidlertid vært at de grønne jobbene flyttes til Kina og andre lavkostnadsland.
Hovedtrenden de siste årene har imidlertid vært at de grønne jobbene flyttes til Kina og andre lavkostnadsland.
«Parallellen til solcellebransjen, hvor Kina også satset hardt og utkonkurrerte andre aktører som REC, er et godt og nærliggende eksempel på hva som skjer på flere områder når Kina blir stadig mer fremtredende på den globale arenaen. Ikke minst har den kjappe veksten og nærmest over-natten-satsingen som man ser resultatene av, nok tatt mange på sengen blant dem som ikke har fulgt med i timen», sier Olav Chen.
Norsk satsing. Den kraftige satsingen på vindkraftutbygging i Kina har ikke gått upåaktet hen i Norge. Et enormt marked med gode støtteordninger fra kinesiske myndigheter, samt muligheten for salg av CO2-kvoter til det internasjonale markedet i FN-regi, har virket forlokkende på sentrale aktører i norsk politikk og næringsliv.
Det norske selskapet NBT AS har allerede vært til stede i Kina i flere år, og satser friskt på utvikling av vindparker på de forblåste gresslettene nord i landet. Teknologiselskapet Chapdrive i Trondheim har allerede etablert et representasjonskontor i Hongkong selv om selskapet ennå har til gode
å igangsette kommersiell produksjon. Også en rekke andre norske selskaper som DNV og Jotun snuser på det kinesiske vindkraftmarkedet, men konkurransen er sterk og fallgruvene mange.
Norske myndigheter har engasjert seg for å hjelpe norske vindkraftselskaper med å få foten innenfor det kinesiske markedet. Etter at Liu Xiaobo fikk tildelt Nobels fredspris har imidlertid det politiske klimaet mellom Oslo og Beijing kjølnet. Gjennom Innovasjon Norge i Beijing forsøker norske myndigheter likevel å holde dampen oppe gjennom programmet Energi & Miljø, og deres tyngste satsingsfelt er i Kina.
«Vi har etablert gode relasjoner til kinesiske aktører som er sentrale innen utviklingen av vindkraft i Kina. I samarbeid med disse arrangerer vi seminarer, tekniske workshops, delegasjonsreiser og markedsrapporter. Flere norske bedrifter innen fornybarsektoren i Kina er medlemmer av Norwegian Energy & Environment Consortium. Konsortiet drives av Innovasjon Norge, og er en viktig nettverksorganisasjon for norske selskaper i Kina», sier Pål Arne Kastmann, leder for Innovasjon Norges Energi og Miljø-program i Beijing.
Øystein Stray-Spetalen og andre sentrale næringslivsaktører har satt spørsmålstegn ved om norske selskaper kan hevde seg i den globale vindkraftnæringen. Kastmann er derimot overbevist om at Norge kan ha noe å bidra med.
«Den kinesiske vindkraftbransjen står overfor flere utfordringer knyttet til kvalitet og kompetanse. Dette viser erfaringer fra prosjekter både on- og offshore. Norske selskaper er sterke på områder som simuleringsverktøy, turbinkomponenter, fundamenter og installasjonsfartøy. Dette er kompetanse kinesiske selskaper trenger», sier Kastmann
Klimaredningen. Den økte konkurransen fra kinesiske selskaper har ført til kraftig prisfall i den globale vindkraft- og solcellebransjen.
Den økte konkurransen fra kinesiske selskaper har ført til kraftig prisfall i den globale vindkraft- og solcellebransjen.
Konkurransen fra kineserne har kanskje vært dårlig nytt for REC, Vestas og andre selskaper i høykostnadsland som satser på fornybar energi. For miljøet og kampen mot klimaendringene har denne utviklingen derimot vært positiv. Med kinesernes massive satsing på vind- og solenergi, har prisene på teknologien falt langt raskere enn hva mange analytikere forutså.
Noen miljøforkjempere har derfor hevdet at angivelige brudd fra kinesisk hold på WTO-regler, industrispionasje og immaterielle rettigheter, ikke bør slås like hardt ned på der hvor dette knytter seg til selskaper innenfor fornybarnæringen. De mener at man i kampen mot klimaendringene må la eventuelle regelbrudd være underordnet. Paal Frisvold, styreleder i Bellona Europa, deler ikke denne oppfatningen.
«Kina er medlem av WTO og må forholde seg til våre felles spilleregler. Derfor er det viktig at USA og EU reagerer. Kinesiske myndigheter har en stor oppgave i å sørge for at vindmølleprodusenter, og all kinesisk industri, ikke rettsstridig tar i bruk andre selskapers immaterielle rettigheter. Det er sunt at europeiske og vestlig industri møter konkurranse, med det må skje på rettferdig vis.»
Frisvold advarer i det hele tatt mot å tro at alt er i ferd med å ordne seg, selv om kinesiske myndigheter har et uttalt mål om å lede an i den grønne fornybarrevolusjonen.
«Det er imponerende å se hvordan kinesiske myndigheter jobber langsiktig og stadig bygger opp fornybar industri. Men med eksepsjonelt høy økonomisk vekst må Kina ta i bruk alle energikilder – deriblant kull, gass og olje, foruten kjernekraft. Vi må derfor ikke la oss blende av satsingen på vindkraft. Om ikke Kina tar i bruk CO2-fangst og lagring, når vi ikke 2-gradersmålet, slik FNs klimapanel anbefaler.»
«Et annet element er Kinas rolle i FNs klimaforhandlinger. I Poznan var de helt anonyme, i København ble de utpekt som syndebukk. I Cancun spilte de en konstruktiv rolle, og nå sist i Durban satte de USA i et hjørne, som førte til enighet om en bindende avtale innen 2015», sier Bellona-styrelederen.
«Det er oppmuntrende. Men her gjelder det å være forsiktig med å selge skinnet før bjørnen er skutt.»
Kilder: gwec.net, ekopolitan.com, sinovel.com, en.wikipedia.org