• Blir amerikanske statsborgere Seks barn tas i ed under en seremoni for å bli amerikanske statsborgere i New York 29. januar 2013. Barn som er født i USA får automatisk statsborgerskap, uavhengig av foreldrenes status. Foto: JOHN MOORE, AFP/NT...

Drømmen om statsborgerskap rykker nærmere.

Drømmen om statsborgerskap rykker nærmere.

Obama vurderer en vei til statsborgerskap for USAs 11 millioner ulovlige innvandrere.

Fra utgave:

Tjener på illegale innvandrere. Golden State Fence Company har produsert gjerder til grensen mellom USA og Mexico samt til fengsler for ulovlige immigranter og en stasjon for USAs grensepatrulje. De har nytt godt av en politikk styrt av fremmedfrykt. Ønsket om å gjøre USA til et inngjerdet samfunn, som en festning mot fattigdom og håp om et bedre liv, var svært lønnsomt. Det eneste problemet var at illegal innvandrere uten arbeidstillatelse – de samme menneskene gjerdene var designet for å stenge ute – også var svært lønnsomme. «De var i større grad til å stole på, og det var mer sannsynlig at de ble værende lenge av gangen», uttalte en av bedriftens ledere.

Da påtalemyndigheten undersøkte selskapet i 2004, fant de ut at en tredjedel av de ansatte ikke hadde papirene i orden. Det ble reist sak, og mange av arbeiderne ble deportert. Selskapets ledelse fikk imidlertid lov til å fortsette arbeidet mens de satt i husarrest i seks måneder. Kastet rundt av økonomien, avvist av politikken – de fattige ble sendt tilbake til hjemlandet, mens de rike kunne høste profitt. Motsetningene og paradoksene i USAs svar på immigrasjonen kom frem i lyset.

Begynner i feil ende. Nå nesten ti år senere, når immigrasjonsreformen har lysere utsikter enn noen gang i løpet av det siste tiåret, ser det likevel ut som man har lært svært lite. (Republikanerne ser faktisk på det å slå ned på innvandringen som sitt ansvar i valgkampen, i en nasjon hvor latinamerikanerne er den raskest voksende gruppen).

En ny plan som er klekket ut av en gruppe senatorer på tvers av partipolitiske skillelinjer, ønsker å styrke grensekontrollen før de rundt 11 millioner ulovlige innvandrerne får en mulighet til å skaffe seg statsborgerskap og før det skal bli lettere for kvalifiserte arbeidere å få visum.

President Barack Obama har fremmet et lignende forslag, men mener at statsborgerskap ikke skal være avhengig av strengere grensekontroll. Sammenlignet med det faktum at ingenting ble gjort på dette området på føderalt nivå før dette, og de forferdelige angrepene på latinamerikanske samfunn i stater som Arizona og Alabama, er dette et stort sprang fremover.

Obamas plan er bedre, men begge er mangelfulle. De tar begge sikte på å løse immigrasjonsspørsmålet – lovlig som ulovlig – som et innenriksproblem som kan underlegges en byråkratisk behandling. Men masseimmigrasjon er et globalt spørsmål som blir forsterket av ulikhet, krig og miljøkatastrofer. Det finnes ikke noen meningsfylt politikk USA kan følge, som ikke involverer utenrikspolitikk, internasjonal handel og klimaendringer.

Masseimmigrasjon er et globalt spørsmål som blir forsterket av ulikhet, krig og miljøkatastrofer. Det finnes ikke noen meningsfylt politikk USA kan følge, som ikke involverer utenrikspolitikk, internasjonal handel og klimaendringer.

Alt annet er bare som et plaster på et gapende sår. Man kan ganske enkelt ikke diskutere immigrasjon i Vesten uten å begynne med det faktum at halvparten av verdens befolkning lever for under to og en halv dollar om dagen, hovedsakelig i Sør.

Ønsker å arbeide. Ta Mexico for eksempel. Ønsket om strengere grensekontroll kommer på et tidspunkt med færrest grensepasseringer siden Nixon. «Vi har kommet til et punkt hvor summen av antall mexicanere som kommer til USA, og tallet som vender tilbake til Mexico, er nærmest lik null», sier Jeffrey Passel, seniordemograf ved Pew Hispanic Center til The Washington Post.

Hovedgrunnen til denne nedgangen er ikke økt sikkerhet, men resesjonen. Færre jobber, lavere lønninger og kortere arbeidsdager. Mexicanere kom ikke til USA fordi de mener det er et bedre land, de kom for å jobbe.

Resultatet av å sette inn ekstra grensevakter er først og fremst en inflasjon i prisen menneskesmuglerne krever for å unngå dem.

Skjev handelsflyt. Arbeidsinnvandrerne har ikke hatt noen mulighet til å få jobb i hjemlandet fordi laissez-faire-politikken til de ulike mexicanske regjeringene har økt ulikhetene i landet. Men Mexicos fattigdom er også vevd tett sammen med USAs handelspolitikk generelt og NAFTA spesielt. Takket være statlige subsidier som pøses ut over USAs jordbruk – i tillegg til stordriftsfordeler og bruk av tunge maskiner og irrigasjon – kan ikke små mexicanske bønder konkurrere med eksportvarene fra USA som har oversvømt landet deres etter at NAFTA trådte i kraft. I løpet av seks år var USAs eksport av mais til Mexico økt med 18-gangen og utgjorde en fjerdedel av all maisen som ble konsumert i Mexico. Arbeidsplasser på gårder og småbruk forsvant.

Etter å ha løsnet på kapitalflyten, strammet USA inn på flyten av mennesker, i realiteten ved å kriminalisere migrantbefolkningen. Maskiner som skaper profitt, har større rettigheter enn mennesker som trenger mat.

Og sannheten om Mexico gjelder også, i en annen skala, for Haiti, El Salvador og alle andre steder i det globale Sør – og det er før vi kommer til oversvømmelsene forårsaket av klimaendringer og dem som må flykte fra våre krigers grusomheter.

Problemet forverres. Fattigdom er en sterk motivasjonskraft. Bygg et tre meter høyt gjerde rundt maten, og en sulten person vil bygge en tre og en halv meter stige for å nå den.

Fattigdom er en sterk motivasjonskraft. Bygg et tre meter høyt gjerde rundt maten, og en sulten person vil bygge en tre og en halv meter stige for å nå den. 

Som sønn av immigranter (fra Barbados til England) som har bodd i USA i et tiår, er jeg for åpne grenser. Da østblokken forhindret bevegelsesfrihet i politikkens navn, var det riktig å kritisere den for å sperre mennesker inne. Når Vesten, i økonomiens navn, slutter å slippe folk inn, er det ikke mindre galt. Men bevegelse bør skje på frivillig basis og ikke tvunget frem av nød. På samme måte som man ved å bruke penger på skoler slipper å sløse dem bort på fengsler, så vil penger brukt på internasjonal utvikling gjøre at man slipper å sløse ressurser på gjerder.

Når Vesten siler ut hvem de vil slippe inn, forverrer det problemene i det globale Sør. Utviklingsland investerer ofte i innbyggernes utdannelse bare for å se at mange av de flinkeste og skarpeste blir headhuntet av velstående land. En rapport fra Verdensbanken fra 2010 viste at nesten tre fjerdedeler av sykepleiere som ble utdannet i den engelsktalende delen av Karibia, drar for å jobbe i USA, Storbritannia eller Canada og etterlater regionen med 3300 ubesatte sykepleierstillinger.

Så lenge disse internasjonale ulikhetene eksisterer, vil Vesten ha et innvandringsproblem. Så lenge Vesten bidrar til å forverre disse ulikhetene, vil Vesten måtte ta mye av ansvaret for det.

© 2013 The Nation, distribuert av Agence Global 11. februar 2013.