12 Oscar-nominasjoner. Filmregissør Steven Spielberg ville angivelig ikke at filmen om president Abraham Lincoln skulle bli brukt i presidentvalgkampen. Derfor fikk ikke amerikanske kinogjengere se storfilmen «Lincoln» om USAs 16. president før 9. november, tre dager etter valget. Briten Daniel Day-Lewis spiller Abraham Lincoln, med innøvd lys stemme slik man tror Lincoln snakket, og Sally Field har fått rollen som kona Mary. Begge er tidligere Oscar-vinnere, akkurat som regissøren selv, og filmen – som i premièrehelgen spilte inn 21 millioner dollar på amerikanske kinoer – er nominert til hele 12 Oscar-priser.

Det storslåtte dramaet prøver å beskrive mannen som for de fleste fremstår som et monument i amerikansk historie, både bokstavelig talt og i overført betydning. I de fleste rangeringer av amerikanske presidenter kommer Lincoln på første, andre eller tredjeplass, i selskap med George Washington og Franklin D. Roosevelt. Lincoln er én av fire presidenter som er hugget i stein ved Mount Rushmore i Sør-Dakota.

Vettskremt Spielberg. Nå har regissør Steven Spielberg gått løs på oppgaven med å gjøre legenden til en mann. Filmen tar for seg tiden etter at Lincoln ble gjenvalgt som president i 1864 og den politiske dragkampen for å få vedtatt det 13. konstitusjonstillegget i den amerikanske grunnloven, paragrafen som avskaffet slaveriet.

Under borgerkrigen hadde Lincoln, som øverstkommanderende, utstedt det som blir kalt Emancipation Proclamation – Frigjøringsproklamasjonen. Den ga ordre om at nordstatssoldatene skulle regne alle slavene i sør som frie. Men det var først da han fikk Kongressen til å vedta det 13. tillegget to år senere, at slaveri ble forbudt.

Lincoln har fått æren for å avskaffe slaveriet, selv om det som var aller viktigst for ham, var å holde Amerikas forente stater sammen. «Ikke bland negrene inn i dette, krigen handler bare om å redde unionen», skal han ha uttalt. Men hans motstand mot slaveriet var likevel klar.

Forbilde. Han var president for det republikanske partiet, men har vært forbilde for presidenter fra begge sider. Barack Obama, som representerer Lincolns hjemstat Illinois, har gjentatte ganger uttrykt sin beundring for «den store frigjøreren» og «nasjonens redningsmann». Lincolns taler er historiske og legendarisk korte.

Abraham Lincolns historie er, som Obamas, den amerikanske drømmen. Han var presidenten som ble født i en enkel tømmerhytte og klatret opp fra fattigdommen som selvlært mann. Ni år gammel mistet han moren. Så døde både storesøsteren og lillebroren. Faren fikk han et fjernt og dårlig forhold til, men han knyttet seg til stemoren og forsørget henne da faren gikk bort. Også som voksen ble han rammet av tragedier. Han og spesielt kona Mary klarte aldri å forsone seg med at den mellomste sønnen deres døde av tyfus som elleveåring i 1862.

«Da Abraham Lincoln vinteren 1864–65 nådde toppen av sin politiske karrière, sto han samtidig på bunnen som familiemann», skriver historiker Hans Olav Lahlum i sin bok om amerikanske presidenter.

Skruppelløs. Lincoln står høyt i kurs hos amerikanere fordi han regjerte i en eksistensiell tid i deres historie, under den amerikanske borgerkrigen. De fleste er enige om at han var en dyktig politisk håndverker. I filmen fremstilles han som en minst like skruppelløs politisk spiller som dagens politikere.

Skuespiller Daniel Day-Lewis skal ha gått så inn i arbeidet med rollen at han begynte å sende tekstmeldinger med limericker underskrevet «Din A» til motspiller Sally Field. Til regissør Spielberg sendte han, ifølge Time, en tape i posten hvor blant annet Lincolns andre innsettelsestale lød med «den» stemmen, nøye innøvd som lysere og mykere enn forventet når man ser bilder av den strenge Lincoln.

Filmen er bygd på Doris Kearns Goodwins bok «Team of Rivals». Da hun startet det ti år lange arbeidet med boken, kjente hun Lincoln som statsmannen, ikonet, den store taleren. Men det politiske geniet, forhandleren, menneskekjenneren, historiefortelleren og humoristen ble hun først kjent med etter å ha gravd seg ned i materialet.

Ingen helgen. Lincoln beskrives likevel ikke som noen helgen. Han er komplisert og vanskelig å få tak på. Han fremstilles som både fjern og nær, snill og slu. Hans Olav Lahlum skriver at Lincolns status som stormesteren blant amerikanske presidenter også skyldes at han var leder for den overlegne siden i krigen, en krig som utløste samfunnsmessige endringer som passet med ettertidens moral. Han fikk aldri noen mulighet til å rydde opp i kaoset som borgerkrigen etterlot seg.

Bare dager etter at sørstatene erkjente nederlaget i borgerkrigen i 1865, ble Lincoln skutt og drept av en sørstatsfanatiker mens presidenten overvar et teaterstykke. Det førte til kollektiv sorg.

Selv lederen for sørstatene, Jefferson Davis, uttalte at dagen Lincoln døde, var den mørkeste i sørstatenes historie, nest etter kapitulasjonen.

Publisert i Aftenposten 21. november 2012. Oppdatert 10. januar 2013.