Pumper liv i afrikansk matproduksjon «80 prosent av jorden du ser rundt her kom jeg først i gang med etter at jeg kjøpte pumpen», forteller bonden Edward Kinyanjui (39). Vannpumpene gjør det mulig å dyrke og selge mat også ...
Nairobi, Kenya. I slumstrøket Kariobangi, en mil utenfor Nairobi sentrum, ligger KickStarts produktlaboratorium. 18 ansatte utvikler og tester teknologi som på sikt kan løfte millioner av afrikanere ut av fattigdom.
Vi sitter på et lite kontor med labens britiske sjef, Alan Spybey, og hans to kenyanske kolleger. Fra underetasjen høres den hamrende lyden fra metallarbeid som etter hvert skal resultere i testbare vannpumpeprototyper.
«Det vi lager her, tar mål av seg å maksimere hvor mye vann et menneske kan få opp av bakken.»
Mat til verden. En fersk Oxfam-rapport anslår at matvareprisene vil doble seg innen 2030. 15 år senere, i 2045, blir vi ni milliarder mennesker på Jorden. Allerede
i dag sulter én av syv mennesker, og det er uomtvistelig at vi står ovenfor en stor dugnad i tiårene fremover. Ett viktig bidrag kan vise seg å være ganske enkelt.
«Noe av det viktigste vi kan gjøre for fattige afrikanske bønder er å gi dem muligheten til å irrigere jordene sine», sier Martin Fisher, administrerende direktør i KickStart. Han har doktorgrad i maskinfag fra Stanford University, og har lang erfaring med å utvikle teknologi for mennesker på den nederste delen av inntektspyramiden.
«Matproduksjonen i Afrika kan økes opptil 30 ganger, og det er dette kontinentet som kommer til å mette verden i fremtiden», sier han. I dag er kun 4 prosent av den irrigérbare jorden på det afrikanske kontinentet fullt utnyttet.
Non-profit. KickStart har overbevisende tall på den sosialøkonomiske effekten av arbeidet de gjør. Selskapet er nonprofit, men via solid innsamlingsaktivitet i New York og San Francisco får de inn nok til å holde hjulene i gang, og KickStart har så langt solgt over 200 000 av sine vannpumper i 20 afrikanske land. KickStart hevder at 667 000 mennesker har maktet å kjempe seg ut av fattigdommen som følge av deres produkter.
Med hjelp av en solid, analog vannpumpe kan en bonde med tilgang til brønnvann eller andre vannkilder kunne så åkeren sin uavhengig av om det regner eller ikke. Ved å ta innhøstingen utenom de typiske sesongene kan han eller hun selge sine jordbruksprodukter når etterspørselen er høyest, i perioden som kenyanerne kaller «sultsesongen».
Økt inntekt gir bøndene muligheten til å ekspandere jordbruket, og slik kan det også bli skapt nye arbeidsplasser. «Tidligere i dag besøkte jeg en gruppe bestående av 58 bønder som hadde gått sammen om å leie et jordbruksareal på halvannet mål», forteller Fisher. «De gravde et hull ned til en vannkilde, kjøpte en vannpumpe, og nå dyrker de kål og tomater og andre grønnsaker.»
Tråpumpe. En times kjøretur utenfor Nairobi ligger landsbyen Uthiru. En gjørmete sti leder til en liten familiegård, og ute på jordet møter vi bonden Edward Kinyanjui (39), som driver gården med sin kone og tre barn.
«Før måtte vi vanne jordet med en kanne, og da tok det ikke lang tid før jeg ble utslitt. Å samle vann og gå rundt og vanne er hardt arbeid.»
Han stiger opp på vannpumpen han har brukt de siste syv årene, for å demonstrere hvor mye lettere han har det i dag. Ved å trå rundt på to pedaler, pumpes vann opp av bakken og ut gjennom en lang slange som kan legges utover i åkeren. Kinyanjui forteller at to av vennene hans kjøpte sine egne pumper etter at de så hvordan den fungerte, og selv har han kjøpt seg enda en. Det har gjort ham i stand til å dyrke spinat, gresskar, bønner, koriander og kaffe.
«80 prosent av jorden du ser rundt her kom jeg først i gang med etter at jeg kjøpte pumpen.» Kinyanjui har nå fire ansatte, og smiler når vi spør hvor mye han tjener. «Det er et ganske personlig spørsmål», sier han. «Men det jeg kan si er at jeg tjener kanskje fem ganger så mye som før.»
Flom og tørke. Mens Kinyanjui og andre har tatt i bruk irrigasjonsteknologi, holder majoriteten av afrikanske bønder seg til tradisjonelt jordbruk og lar skyene ta seg av vanningen. Men klimaendringene har gjort regnsesongene uforutsigbare, og ødeleggende ekstremvær forekommer oftere.
«Kenya er hardt rammet av klimaendringer», sier Peter Odhengo, klimaekspert ved Kenyas statsministerkontor. Tørken på Afrikas horn i fjor førte til at nesten fire millioner mennesker måtte få mathjelp fra bistandsorganisasjoner. Kenya har også hatt problemer med for mye nedbør, paradoksalt nok.
«Vi har hatt flommer på årlig basis, og de fører til at liv går tapt, infrastruktur blir ødelagt, og sykdommer spres. Matproduksjonen blir også påvirket. Kenya er mer avhengig av importert mat og bistand enn tidligere», sier han.
Stockholm International Water Institute utga nylig en rapport om verdens mat- og vannbehov i fremtiden. Anders Jägerskog, rapportens redaktør, sier at klimaendringene i Afrika gjør det vanskelig å drive jordbruk på tradisjonelt vis.
«Man kan ikke stole på sesongene slik man kanskje har gjort historisk sett, og det skaper en økt sårbarhet for bøndene.»
KickStarts Martin Fisher har bodd i Kenya 17 år og selv sett hvordan klimaet har endret seg. «Sesongene er helt annerledes nå.» Han mener det gir mange et incentiv til å prøve irrigasjonsteknologi. «Etter at åkeren din har tørket ut et par ganger, blir du sannsynligvis mer villig til å prøve noe nytt.»
Skeptiske kunder. Jägerskog sier at det er mye å tjene på å effektivisere vannbruken i Afrika, som ved å bruke vannpumper. «Men det er ikke bare å gjøre teknologien tilgjengelig og tro at det løser seg. Historisk har det vist seg vanskelig å introdusere ny teknologi som bryter med tradisjoner.» Dette har også KickStart erfart.
«Til å begynne med trodde vi det ville være nok å utvikle og produsere kvalitetsprodukter, og at resten ville løse seg av seg selv», sier produktutvikleren Alan Spybey. «Men nå går mesteparten av de økonomiske ressursene våre til markedsføring.»
KickStarts mest populære vannpumpe selges for 550 kroner, som for en fattig afrikansk bonde er en stiv pris. Utfordringen er å overbevise bonden om at investeringen lønner seg, og at én jordbrukssesong ofte er nok til å tjene inn investeringen.
«Våre kunder er de fattigste og mest risikosky menneskene i verden», sier Martin Fisher. Derfor sender KickStart selgere ut i bushen for å demonstrere produktene, samt at de reklamerer på radio, tilbyr nedbetalingsløsninger, og markedsfører pumpene med fengende navn som «The Super Money Maker».
Pumpenes Mercedes. Det viktigste er likevel at bøndenes første møte med teknologien er overbevisende. Produkter av dårlig kvalitet kan skremme bort potensielle kunder, og i verste fall ødelegge hele markedet. Martin Fisher gir et eksempel fra landsbygda i Etiopia.
«En bonde så hva vi prøvde å selge, og sa at vannpumpene aldri kom til å fungere. Tror du vi er dumme som esler, sa han.» Bonden hadde selv brukt en pumpe av dårlig kvalitet, som ble ødelagt, og han ble klok av skade.
«Vi er nødt til å selge produkter av en kvalitet som gjør at kundene blir forkjempere for teknologien», sier Fisher. «Design er kjempeviktig, og derfor er de litt dyre. Vi selger vannpumpenes svar på Mercedes-Benz. Men det langsiktige målet er å gjøre vannpumper like utbredt som sykler.»
Det vil i så fall blitt kjærkomne bidrag i 2045, når det er blitt ni milliarder av oss.
Kilder: New Scientist, Trust.org, Verdens matvareprogram, FN, Oxfam, Stockholm International Water Institute, Nature, KickStart.org