Dommedag. Forestillinger om verdens undergang er i de fleste religioner like sentral som forestillingene om verdens tilblivelse. For noen henger forestillingene sammen i et syklisk system, der en ny verden tar over når den gamle dør. Andre tror verdens undergang skjer én gang, og eventuelt at det som venter etterpå er en paradisisk tilstand for de utvalgte.

Tanken om at verdens undergang henger sammen med Guds dom, finner vi først i iransk religion og senere i jødedommen, kristendommen og islam. Ideen om verdens undergang og dommen hver for seg finnes imidlertid utbredt i store deler av verden.

Iransk religion. I den iranske religionen som oppsto på 600-tallet f.Kr., basert på Zarathustras lære, henger forestillingene om verdens undergang og Guds dom tett sammen. En brennende metallstrøm gjør ende på verden, og har samtidig en rensende virkning. Ilden skiller onde mennesker fra de gode, og bare gode sjeler får bli en del av den nye verden.

Jødedommen. De iranske forestillingene påvirket den jødiske religionen. En himmelsk Messias skal åpenbares ved verdens undergang og dømme alle mennesker. Messias skal gjenopprette fred og stabilitet og bringe det jødiske folk tilbake til Det hellige land. De gode får innpass i «Den neste verden», mens de onde skal pines i det som betegnes som Gehenna, eller helvete.

Kristendommen. Ifølge kristen teologi er dommedag dagen da Jesus Kristus skal vende tilbake til jorden i makt og herlighet, gjøre ende på djevelen og hans tjenere, dømme levende og døde – de gode vil få evig liv, de onde evig straff – og opprette Guds rike.

Jehovas vitner. Ifølge Jehovas vitners endetidslære er Harmageddon nært forestående, og de mente opprinnelig at det ville skje i 1914. De mener Harmageddon er Guds store utryddelseskrig, rettet mot dem som ikke tilhører «Guds synlige organisasjon», altså Jehovas vitner.

Islam. Tanken om den ytterste dag da alle mennesker stilles for Guds domstol, er en grunnleggende trossannhet i islam. Tallrike surer i Koranen er i sin helhet viet dommen og dommedag. Islamsk endetidsmyte beskriver verden som ødelagt av flammer og oversvømmelser, og deretter etterfulgt av riket til Mahdi som vil gjøre verden fri fra urett og tyranni.

Norrøn mytologi. Ragnarok, som betyr gudenes skjebne, er gudenes og dermed menneskenes undergang i norrøn mytologi. Motivet er klarest utformet i eddadiktene Voluspå og Vavtrudnesmål og gjenfortalt i Snorres Edda (Den yngre Edda). Det heter der at guder og jotner skal møtes til slutt i en veldig kamp og gjensidig tilintetgjøre hverandre. Solen og stjernene slukner, og Jorden synker i havet. Det berettes også om at verden vil gjenoppstå, grønn og frisk, men dette er muligens et senere element som er lånt fra kristendommen.

Buddhismen. Buddhismen har i utgangspunktet et syklisk syn på verden. I sørøst- og østasiatisk buddhisme finnes det imidlertid forventninger om at den fremtidige buddha, Maitreya, skal stige ned fra himmelen og innføre en paradisisk tilstand på jorden.

Hinduismen. Hinduismen har et hovedsakelig syklisk syn på verden, hvor det går millioner av år før verden ødelegges og gjenfødes.

Kilde: snl.no, Wikipedia., religion.dk