Yucatán, Mexico. «2012 er ikke verdens undergang, det er nå festen begynner», står det på en ølreklame hvor unge, glade mennesker skåler. Langs veikanten ved flyplassen i Cancun på Yucatánhalvøya i Mexico er det fullt av reklameplakater som spinner på mytene rundt 21. desember 2012. Mexico har kåret 2012 til mayaenes år. Turistindustrien har forstått at mange synes det er greit å være midt i smørøyet av mayasivilisasjonen i disse dommedagstider, og har forberedt seg på et storinnrykk.

På Yucatánhalvøya kan man i tillegg til å besøke kjente mayaruiner som Tulum og Chichén Itzá, slappe av på en hvit strand og bade i turkisblått, karibisk hav. Man kan sove i stråhytta «etno-chic», drikke Corona på «maya pub» og ta et «maya-spa» i Tulum som ligger på mayarivieraen. Eller man kan legge igjen en beskjed med håp og ønsker for den nye tidsepoken i «Pyramiden for positive tanker». Alt dette til forargelse for mayanistene, det vil si akademikere som har spesialisert på seg på mayakulturen.

«Det som ligger bak dette med 21. desember 2012 er et ønske om profitt. Noen vil selge bøker, andre vil ha fulle hoteller og restauranter», sier arkeolog Alfredo Barrera Rubio ved institutt for arkeologi og historie ved Universidad Autónoma de Yucatán, i Mérida.

Mayakalenderens lange telling. Telefonen står ikke stille på mayanistenes kontorer. De blir nedringt av journalister som lurer på: Hva er egentlig dette med mayakalenderens slutt og 21. desember 2012? Barrera Rubio forteller at «mayakalenderen» i virkeligheten er et system av ulike kalendere og tidsregninger. Ett eksempel er «solkalenderen» med 365 dager.

«Slutten det snakkes om når det refereres til 21. desember 2012, er slutten på det som kalles ’La cuenta larga’, Den lange tellingen, i mayakalendersystemet. Den lange tellingen begynte 11. august 3114 f.Kr. og strekker seg 5126 år fremover i tid, til den 21. desember 2012», sier Barrera Rubio. Inskripsjonen for den myteomspunnede datoen finnes på to steder. Den ene ble oppdaget på et monument i mai i år i Corona i Guatemala. Den andre inskripsjonen befinner seg på monument 6 i Tortugero i den meksikanske delstaten Tabasco.

«Mayaene hadde et syklisk syn på livet. Slutten på den lange tellingen betyr ikke noe annet enn at én syklus slutter og en ny begynner», sier Rubio.

«Mayaene hadde et syklisk syn på livet. Slutten på den lange tellingen betyr ikke noe annet enn at én syklus slutter og en ny begynner.»
Arkeolog Alfredo Barrera Rubio 

Mayaene er en mesoamerikansk folkegruppe med en historie som daterer seg til omkring 2000 f.Kr. Tidsrommet fra år 250 til 900 kalles den klassiske epoken, i denne perioden blomstret aktiviteten innen religion, vitenskap og arkitektur. Mayaene dannet aldri et sammenhengende rike, men utviklet bystater som kontrollerte befolkningen i området. De er kjent for sine nøyaktige astronomiske betegnelser, og utviklet systemer for å regne ut månens sykluser og solformørkelse.

Rundt 800-tallet begynte det å gå tilbake for mayaene, og det snakkes om sivilisasjonskollaps ved år 900, spesielt i lavlandet. Byene nord på Yucatánhalvøya blomstret fortsatt noen hundre år, til spanjolene kom til området på 1520-tallet. Sivilisasjonskollapsen betraktes av mange som et mysterium. Hvorfor forsvant de så brått?

Mens mayanistene mener forklaringen er en blanding av politiske og naturskapte faktorer, har mayanismen helt andre forklaringer.

Mayanisme er et begrep som viser til ulike former for New Age-tro som har oppstått i forbindelse med mayakulturen. Innen mayanismen er det en vanlig oppfatning at mayaene forsvant så brått fordi de i virkeligheten var høytstående vesener fra en annen galakse som forflyttet seg i romskip. Mayaene hadde oppholdt seg i flere sivilisasjoner, som Egypt og Kina. Mayanismen forfekter også et syn på at mayaene er overlevende fra mytiske Atlantis som sank i havet.

Astronauten fra Palenque. Palenque som ligger i jungelen i delstaten Chiapas, er en av de viktigste byene fra mayaenes klassiske periode (250–900), kjent for sine godt bevarte templer og pyramider. I det berømte Inskripsjonstempelet i pyramidestruktur ble gravstedet til kong K'inich Janaab Pakal (615-683), kalt Pakal den store, funnet i 1952. Pakal den store kalles også Astronauten fra Palenque og har gitt inspirasjon til romvesenteorien. Dersom en betrakter den fem tonn tunge gravsteinen på museet for arkeologi i Mexico by, ser man grunnen til at noen vil kunne påstå at Pakal, som ligger i halvt liggende stilling, ser ut til å tråkke på pedaler i noe som ligner et romskip. Det går et slags rør ut av munnen på ham, som mayanismen mener ser ut som en oksygenmaske.

Mayanistene har en ganske så annen forklaring.

«Gravsteinen til Pakal viser kongens reise til underverdenen, en reise som skjer ved døden ifølge mayaenes mytologi», sier historiker Guillermo Bernal Romero ved Senter for Mayastudier ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM).

Bernal Romero deltok på en rundebordskonferanse i Palenque i fjor som samlet mayanister fra hele verden. Et viktig tema var mayaenes tidsregning og 2012. Det var bred enighet om at det ikke finnes kilder som peker på undergangsprofetier rundt 2012. En av konklusjonene var at de var inspirert av kristen dommedagsteori.

The mayan factor. Ideen om at vi 21. desember går inn i en epoke med større bevissthet og harmoni, hvor det legges større vekt på antimaterielle verdier, er i hovedsak inspirert av den amerikanske forfatteren José Argüelles, som døde i 2011. Han organiserte den store New Age-eventen The Harmonic Convergence 16. og 17. august 1987. Tidspunktet refereres til som starten på en bølge som vil vokse og vokse, og til slutt bryte og skylle inn over landet 21. desember 2012.

«Da er vi rede til å gå inn i en intergalaktisk sivilisasjon», står det i Argüelles bok «The Mayan Factor: Path Beyond». Argüelles mener vi er i en kritisk periode på grunn av menneskehetens grådighet og avhengighet av fossilt brensel. Vi er styrt av en «massebevissthet» som må endres. 21. desember 2012 er, ifølge Argüelles, tidspunktet da vår bevissthet vil nå nye høyder og verden går inn i en ny fase.

Argüelles var en av dem som hevder Pakal var en astronaut, og at vårt solsystem bare var ett av syv som mayaene hadde oppholdt seg i og reist igjennom. Argüelles omtalte mayaene som galaktiske surfere. De kom til Jorden for å etterlate seg viktig informasjon og dro da oppdraget var fullført.

13 000 nye feminine år. I byen Merida på Yucatánhalvøya leder Jan Dael det holistiske senteret «Zona maya» som har slagordet: «Det er tid for å våkne – nå!» Dael holder ulike kurs, som energihåndtering og «finn gudinnen i deg selv». I likhet med flere New Age-teorier hevder hun at vi er i overgangen fra fiskenes til vannmannens tidsalder, og setter det i forbindelse med mayakalenderens slutt.

«Fiskenes tidsalder står for dualitet, mens vannmannens betyr union, kreativitet og mystisisme», sier Dael. Hun mener vi går fra 13 000 maskuline år til 13 000 feminine der antimaterielle verdier, spiritualitet og høyere bevissthet vil være sentralt. Dael er overbevist om at mayaene var høytstående vesener som reiste i romskip, og mener mayanistenes teorier om at mayaene var et krigersk folkeslag, beror på en misforståelse.

«Det er en spesiell periode vi er inne i nå i forbindelse med mayakalenderens slutt. Energifrekvensen øker. Har du ikke følt deg spesielt trett i det siste og at tiden går fort? Det er som om du er inne i et larvestadium og snart skal bli en sommerfugl», sier Dael.

«Det beste en kan gjøre for å forberede seg på den nye tidsalderen er å meditere», er hennes råd.

Mayafenomenets selvmotsigelser. National Geographics dokumentar «The Final Prophecy» tar utgangspunkt i en tese om at mayaene spådde dommedag i forbindelse med kalenderslutt. NRK har vist dokumentaren, og i omtalen av programmet skriver de: «Ifølge mayaindianernes gamle kalender så vil jorden gå under fredag 21. desember 2012».

På pyramiden for positiv tenkning i Tulum står det derimot: «Ifølge den gamle mayakulturen så vil begynnelsen på en ny verdensorden starte 21. desember 2012».

Mayafenomenet er som en labyrint av selvmotsigende informasjon. Kan kalenderne tolkes i retning av dommedag eller en ny og bedre verden?

«Kunnskapen om Den lange tellingen var noe som forsvant fra mayaenes kultur for 1000 år tilbake. Mayakulturen er offer for New Age-teorier basert på unøyaktigheter og misforståelser», sier Robert Sitler. Sitler er professor ved latinamerikanske studier ved Stetson University og forfatter av boken «The living maya – ancient wisdom in the era of 2012». Han bruker betegnelsen «mayafenomenet» om vellet av både apokalyptiske spådommer og New Age-teorier om en ny verdensorden med større bevissthet og mindre vektlegging av materialistiske verdier.

Historiker Guillermo Bernal har en teori om hva mayafenomenet koker ned til: Eurosentrisme.

Historiker Guillermo Bernal har en teori om hva mayafenomenet koker ned til: Eurosentrisme.

«Vesten har aldri kunnet godta at andre kulturer har ligget lenger fremme i utviklingen. Derfor diktes det opp teorier om at det er noen utenfra, for eksempel romvesener, som har fremskaffet kunnskapen. Det er ren manipulasjon», sier Bernal Romero.

Nederst på rangstigen. Mens mayanistene fortsetter å forske på denne gamle sivilisasjonen frem til de spanske conquistadorenes invasjon, florerer det av teorier i mayanismen om intergalaktiske surfere og en ny verdensorden.

Den meksikanske regjeringen har utpekt 2012 til mayaenes år, men mayaene som overlevde spanjolene har det ikke enkelt. De er de fattigste av de fattigste i Mexico, der de fleste av dem bor i den fattige delstaten Chiapas. Her tigger barn helt nede i treårsalderen, de trygler om å få pusse sko eller selge souvenirer, selv midt på natten.

Det er lansert mange uverifiserbare teorier og skapt en rekke myter i forbindelse med 2012, mayaene og deres kalendre. Men én ting er sikkert:

Du vil aldri møte en mayaindianer i et mayaspa på mayarivieraen.