40 og ferdig? Du har sikkert hørt det mange ganger: Hjernen din er på topp rundt 25-årsalderen. Deretter – og særlig etter fylte 45 – går det bare nedover.
Mange arbeidsgivere ser ut til å ha hugget disse triste tankene ut i stein, og plassert bautaen ved enden av styrebordet. 11. juli meldte Finansavisen at 50 prosent av norske arbeidsgivere ønsker seg nyansatte i alderen 25–40 år. Én av fem ansetter helst folk i alderen 31–35, noe som særlig gjelder bedrifter i Oslo.
Budskapet ser ut til å være: Er du over 40, er du ferdig!
Men de siste 10–15 årene har forskere sett på aldring og kognitive evner og samlet stadig mer bevis for at dette ikke stemmer. I alle fall ikke for hjernens del. Forskningsresultatene baserer seg på nye metoder innen nevrobiologien. Det er snakk om hjerneskanninger og analyser av arvemassen, men også langtidsstudier av aldrende individer.
Best på fire av seks! Et av de mest interessante – og ambisiøse – studiene er The Seattle Longitudinal Study. Den omfatter 6000 individer og begynte allerede i 1956. Siden da har den systematisk kartlagt de mentale kapasitetene til deltagerne hvert syvende år.
Studien har blant annet avdekket at hjernens kognitive evner ikke topper seg i de tidlige voksenårene, slik man har trodd. På fire av seks ferdigheter er tvert imot en middelaldrende hjerne bedre enn en ung voksen. Det dreier seg om viktige evner som logikk, ordforråd, verbal hukommelse og romforståelse. (Når det gjelder reaksjonstid og enkle matematiske oppgaver, er imidlertid en ung hjerne best.)
Resultatene fra The Seattle Longitudinal Study konkluderer altså med at deltagerne befinner seg på den kognitive toppen når de er middelaldrende, og ikke i 20-årene.
Forskerne definerer den moderne middelaldrende livsfasen som perioden fra 40-årene og helt frem til slutten av 60-årene. Denne livsfasen har vokst i omfang de siste tiårene. Med god grunn. Dagens 60-åringer er i klart bedre form enn tidligere generasjoners 60-åringer, både hva gjelder fysisk helse og mental forfatning.
Trenden gjelder også dem på «feil» side av 70. Forskningen til Elizabeth Zelinski sammenlignet mentale og kognitive tester av 74-åringer i 2007 med 74-åringer i 1991. Dagens 74-åringer er markant bedre.
Kontrollert, kompetent og kreativ. Det er riktig at aldrende hjerner jobber noe langsommere. Og evnen til å huske navn blir sløvere. Mange blir også lettere distrahert. Men dette er langt ifra noe tidlig tegn på demens. Dessuten, om man hever blikket og ser på andre aspekter av hjernens funksjoner, begynner de middelaldrendes fortrinn å melde seg.
Generelt sett er en godt voksen hjerne svært god på å forstå komplekse sammenhenger. Den er en racer på å gjenkjenne mønstre, avlese sosiale relasjoner, vurdere kompliserte situasjoner, avbalansere følelser og foreta gode vurderinger av økonomisk karakter. Det siste kan være noe å reflektere over i disse finanskrisetider. Er «ung, impulsiv og risikovillig» virkelig synonymt med «dyktig megler»?
Generelt sett er en godt voksen hjerne svært god på å forstå komplekse sammenhenger. Den er en racer på å gjenkjenne mønstre, avlese sosiale relasjoner, vurdere kompliserte situasjoner, avbalansere følelser og foreta gode vurderinger av økonomisk karakter.
Apropos risiko, Joy L. Taylor ved Stanford University har gjennomført en interessant studie: Over en treårsperiode ble 118 piloter i alderen 40–69 år testet i flysimulatorer. Resultatene fra den første runden viste at de eldre pilotene gjorde det dårligere enn de yngre. Men så ble bildet snudd helt på hodet.
Etter hvert som testen ble repetert – og repetert igjen – gjorde de eldre pilotene det markant bedre enn de yngre. Fasiten ser altså ut til å være at eldre piloter bruker litt mer tid på venne seg til det som er nytt, men etter at de blir vant til det, leverer de bedre (eller tryggere) resultater enn sine yngre kolleger.
«Kognitivt crescendo.» Den ene kognitive testen etter den andre viser følgende: Middelaldrende hjerner er rolige, kontrollerte, kompetente og avbalanserte. De lar seg ikke like lett vippe av pinnen av plutselige emosjonelle innfall eller tilbøyeligheter. De har dessuten en langt bedre sosial ekspertise enn andre hjerner. Og mye tyder på at de er mer kreative.
Vi aktiviserer nemlig stadig nye deler av hjernen etter hvert som årene går. Og dette er ikke nødvendigvis for å kompensere for tapte ferdigheter. Det kan i stedet være slik at hjernen lærer seg selv en forbedret måte å fungere på. Problemer og oppgaver blir vurdert og løst med hele hjernen, og ikke bare en enkelt del. Vi utstyres med en «Hjernen 2.0», om du vil. Og den kan levere ekstreme resultater, slik historien om nonnen Bernadette viser (se egen sak).
Det foreligger også håndfaste, biologiske beviser for at aldrende hjerner er godt rustet. Myelin, eller «hjernens hvite substans», er et isolerende fettlag som beskytter forbindelsene mellom hjernecellene. Nevrobiologen George Bartzokis har oppdaget at myelin kan fortsette å gro i hjernen på folk som har passert både 50 og 60. Så intet kritisk biologisk forfall i topplokket, altså.
Bartzokis mener dette forklarer hvorfor samspillet mellom de ulike hjernedelene er så godt at de små grå opplever «et kognitivt crescendo» hos aldersgruppen 45–65.
Ignorert ressurs. Et eksempel på hva en aldrende, rolig og løsningsorientert hjerne kan mestre, fikk vi være vitne til 15. januar 2009. Dette var dagen da den 57-årige piloten Chesley B. Sullenberger III foretok en kontrollert nødlanding på Hudson-elven etter at en flokk med gjess hadde flydd inn i flymotorene hans.
Det var ikke bare Sullenberger som markerte seg på vegne av de godt voksne denne dagen. Faktum var at hele mannskapet om bord var «seniorer». Det samme var kapteinene på fergene og trekkbåtene, som sporenstreks ilte til for å evakuere flyets passasjerer. Rolig, kontrollert, kompetent. Eller bare veldig typisk middelaldrende, om du vil.
Det er alltid synd om ressurser går til spille. Når samfunnet avviser seniorenes bidrag, tyder mye på at det setter i gang en forfallsprosess. Det europeiske forskningsprosjektet SHARE (Survey of Health, Ageing and Retirement in Europe) har blant annet funnet ut at de som ikke lenger får ta del i arbeidslivet, skårer lavere på kognitive tester enn seniorer som fremdeles er i jobb. Dette gjelder uansett type arbeid.
I en tid og på et kontinent der seniorbølgen forlengst er i ferd med å rulle inn, kan det være på sin plass å spørre om vi virkelig har råd til å ignorere de aldrende hjernene?