Pakistans «hemmelige» krig.

Den voldsomme separatistkonflikten i provinsen Baluchistan kalles også Pakistans hemmelige krig, på grunn av den manglende oppmerksomheten konflikten har fått. Separatistopprørene i det som er Pakistans største provins, har pågått siden 2007 og er kommet stadig mer ut av kontroll. Provinsen har opplevd flere militante angrep enn noe annen provins både i 2010 og 2011, med bombing av gassrørledninger, drap på innflyttere, politikere og ansatte i oljeindustrien. Pakistanske myndigheter har svart opprørerne med brutale midler. Like fullt har den ustabile provinsen gitt Taliban, narkotikasmuglere og iranske rebeller en trygg havn.

Indias militære opprustning.

India holder følge med sin kinesiske nabo i opprustningen, og overgår dem til og med på noen områder. Dette er et tegn på den økende militariseringen i regionen ettersom fremvoksende nasjoner med globale ambisjoner kjemper om regionalt herredømme.

India er nå verdens største våpenimportør, ifølge en rapport fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). Indias import utgjør 9 prosent av verdens internasjonale våpenhandel, hvorav det meste kommer fra Russland, fra 2006–2010. Innen 2015 vil India bruke anslagsvis 80 milliarder dollar på militær opprustning, ifølge Washington-baserte Center for Strategic and International Studies.

India konsentrerer seg spesielt om å styrke sjøforsvaret. Landet planlegger å bruke nesten 45 milliarder dollar de neste 20 årene på 103 nye krigsskip, inkludert marinejagere og atomubåter. Til sammenligning planlegger Kina å bruke rundt 25 milliarder på 135 krigsskip i samme periode, ifølge data fra analysebyrået AMI International.

I tillegg til de langvarige konfliktene med Pakistan og de betente opprørene blant separatister i Kashmir og maoistiske rebeller, bekymrer Indias militære strateger seg i stadig større grad for utsiktene for militære konfrontasjoner med Kina, og derfor ruster de nå opp marinen.

I august konfronterte et uidentifisert kinesisk krigsskip et indisk hangarskip utenfor kysten av Vietnam, i et omstridt havområde i Sør-Kinahavet. Til alt hell resulterte ikke episoden i noe mer enn skarpe offisielle uttalelser fra de tre involverte landene, men det var nok et tegn på den økte militariseringen i Asia.

«Det nye Europa» setter euroen på vent.

Mange av de østeuropeiske landene har i årevis presset på for å bli en del av eurosonen, men er ikke lenger like interessert. 1. januar 2011 ble Estland det 17. landet i eurosonen, men det kan bli lenge til neste utvidelse. Latvia og Litauen var ivrige etter å følge Estland, men har nå sagt at datoene de tidligere har satt som mål, er urealistiske. Polen skulle opprinnelig blitt en del av eurosonen i 2012, men dette målet er utsatt på ubestemt tid. Bulgaria ønsket å bli medlem i 2013 og Romania i 2015, men begge har utsatt planene. For bare to år siden ble euroen sett på som løsningen på Øst-Europas gjeldsproblemer.

Narkokrigen trekker sørover.

Narkokrigen langs grensen til USA har fått mye oppmerksomhet, men konsekvensene for land lenger sør er ikke omtalt i samme grad. Narkotikakarteller som Sinaloa og Zetas, har i stadig større grad flyttet forretningene til politisk skjøre stater i Mellom-Amerika, som Honduras, El Salvador og Guatemala, for å unngå de mexicanske myndighetenes reaksjoner. 60 prosent av kokainen som kommer til USA via Mexico, kommer gjennom Mellom-Amerika. Drapsratene har økt betraktelig, i Honduras er de mer enn doblet, og da 27 personer funnet halshugd av narkotikagjenger i Guatemala i mai, var det den verste massakren i landets historie siden slutten av borgerkrigen i 1996. Zetas, Mexicos nest største narkotikakartell, styrer nå hele regioner i Guatemala, og i El Salvador har kartellene slått seg sammen med lokale gjenger som Mara Salvatrucha. Tidligere ble kokainen kun foredlet i Andes, hvor kokabladene dyrkes, men foredlingslaboratorier er nå oppdaget også i Honduras. Dette er ikke lenger bare Mexicos narkokrig.

Kamelen forsvinner.

Saudi-Arabia må nå importere kameler. Deres egen bestand av kameler til konsum er gått ned fra 426 000 i 1997 til 260 000 i dag, en nedgang på 39 prosent. Hvert år slaktes tusenvis av kameler i forbindelse med pilegrimsreisen hajj, noe som gjør etterspørselen ekstra stor. Men det er ikke like lett å få tak i kameler som før. Totalt er kamelbestanden i Asia gått ned med 20 prosent fra 1994–2004. I Somalia har tørken ført til massedød av kameler – og kameler er det siste dyret som dør – noe som tradisjonelt er blitt tolket som et tegn på at mennesker også vil komme til å miste livet. Det har dessverre vist seg å stemme.

USAs oppgjør med immigrantene.

Nærmest i stillhet har Det hvite hus ført den hardeste kampanjen mot illegale innvandrere noensinne. Deportasjonen har nådd et høyere nivå enn noen gang tidligere, med 392 000 deportert i 2010 og nærmere 400 000 i 2011. Totalt er 1,2 millioner deportert i løpet av Obamas tre første år som president, mens 1,5 millioner ble deportert under hele den åtteårige presidentperioden til George W. Bush.

Piratvirksomheten er blitt global.

Somaliske pirater har utført rekordmange angrep i 2011, 199 angrep i de første ti månedene, mot 126 i samme periode i 2010. Og nå har «moderne» piratvirksomhet spredd seg til store deler av verden. I den oljerike Guineabukta ved Vest-Afrika har det vært 31 angrep i de første ti månedene av 2011, mot null i 2010. Pirater har også herjet store deler av Sør- og Mellom-Amerika, samt ved Indonesia. Tilsammen er det rapportert 352 piratangrep globalt i løpet av de ti første månedene av 2011.

Asias nye demilitariserte sone.

En konflikt om eierskapet av Preah Vihear-tempelet, som står på UNESCOs verdensarvliste, på grensen mellom Kambodsja og Thailand, blusset opp til krigslignende tilstander i fjor vår. I juli opprettet FN en demilitarisert sone rundt tempelet og beordret begge sider til å trekke styrkene tilbake.

Atommateriale på avveie.

I begynnelsen av sin presidentperiode lovet Barack Obama å jobbe for å bekjempe atomvåpen. Den nye Start-avtalen om nedrustning ble ratifisert, men sikringen av atommateriale som er spredd over hele verden, står i stampe. USA kan ikke gjøre rede for hvor 2,7 tonn radioaktivt materiale har tatt veien. Materialet skal ha blitt sendt ut av landet til bruk i sivile atomprogrammer, men amerikanske myndigheter kan ikke svare for hvor alt det farlige materialet – som også kan brukes i atomvåpen – har endt opp.

Rwanda går gal vei.

Rwanda har gjennomført vellykkede økonomiske reformer, noe som har sikret en vekst på 7 prosent årlig de siste fem årene. Landet roses som et foregangsland for sin økonomiske politikk, samt for sine miljøtiltak og inkluderingen av kvinner i nasjonalforsamlingen. Når det gjelder demokrati, går landet imidlertid feil vei. En opposisjonsleder og en redaktør av en regjeringskritisk avis ble drept før presidentvalget i 2010, og FN har krevet en granskning. Videre har president Paul Kagames regime stengt kritiske aviser, foretatt utrenskninger i militæret og arrestert opposisjonspolitikere.

En lengre versjon av denne saken ble første gang publisert i Foreign Policys desemberutgave 2011.