Gander, Newfoundland, Canada. Nyhetene når straks resten av verden. Grufulle bilder av passasjerflyene som styrter inn i tvillingtårnene, ruller over alle TV-skjermer. Også i stuene til de rundt ni tusen innbyggerne i den kanadiske småbyen Gander, der alle kjenner alle.
| Fakta |
Gander./ Gander er en liten by med 12 732 innbyggere, i provinsen Newfoundland og Labrador nordøst i Canada. / I 1936 startet byggingen av Gander International Airport. Omtrent samtidig vokste byen Gander frem. Flyplassen åpnet i 1938, og ble anlagt her fordi den kom nær storsirkelen (flyruten som følger Jordens krumning) mellom London og New York. Tidligere landet flyene her for å fylle drivstoff under transatlantiske flyvninger. Gander Flyplass spilte en viktig rolle under Canadas Operation Yellow Ribbon den 11. september 2001. / For å hedre befolkningen i byene Gander og Halifax, og som takk for hjelpen i dagene etter terrorangrepene, valgte Lufthansa i mai 2002 å døpe sin nye Airbus A340-300 «Gander/Halifax». Dette flyet ble det første i flåten som fikk navn etter byer utenfor Tyskland.
Flykapringer 11. september 2001./ Kl 8.46 (14.46 norsk tid): American Airlines Flight 11, en Boeing 767 på vei fra Boston til Los Angeles, flys inn i det nordlige tårnet i World Trade Center. 92 personer, inkl. fem kaprere, dør. / Kl 09.03 (15.03 norsk tid): United Airlines Flight 175, en Boeing 767 på vei fra Boston til Los Angeles, flys inn i det sørlige tårnet i World Trade Center. 65 personer, inkl. fem kaprere, dør. / Kl 09.37 (15.37 norsk tid): American Airlines Flight 77, en Boeing 757 på vei fra Washington DC til Los Angeles, flys inn i Pentagon, hovedkvarteret for det amerikanske forsvaret. 64 personer, inkl. fem kaprere, dør. / Kl 10.03 (16.03 norsk tid): United Airlines Flight 93, en Boeing 757 på vei fra New Jersey til San Francisco, styrter i en åker sydvest i Pennsylvania. I ettertid vet vi at passasjerene kjempet tilbake mot kaprerne, noe som medførte at flyet ikke traff antatte terrormål, som Det hvite hus eller Capitol. 44 personer, inkl. fire kaprere, dør.
Tell the kids I'm alright |
At 38 fly, med tilsammen 6579 passasjerer og besetningsmedlemmer om bord snart setter kursen mot flyplassen deres, vet de enda ingenting om – ei heller at Gander for all fremtid skal bli husket som den lille byen med det store hjertet.
Operasjon Gul Sløyfe. Da Canada får melding om at USA har stengt luftrommet sitt i frykt for flere flykapringer, stenges også for første gang i historien kanadisk luftrom for all flytrafikk. 4000 fly er på dette tidspunktet enten i eller på vei til amerikansk luftrom. Alle 4000 ansees som potensielle trusler. Flyene med nok drivstoff får beskjed om umiddelbart å returnere til destinasjonen de kom fra, eller å lande på nærmeste flyplass.
Når det gjenstår 224 fly i luften med uavklart ankomststed, iverksetter Canada det de kaller Operation Yellow Ribbon. Operasjonen går ut på å dirigere flyene ut av amerikansk luftrom, og sette dem på bakken i Canada så raskt som mulig for å forhindre nye terrorangrep på amerikanske mål. Transport Canada fordeler flyene på 17 av sine flyplasser. En av dem er Gander.
Strandet og terrorfast. På en vanlig dag tar Gander flyplass imot syv fly, og sender dem av gårde igjen. Men dette er ingen vanlig dag. Rundt lunsjtider får Gander flyplass beskjed om at de 31 første av totalt 38 fly snart går inn for landing. Etter hvert som flyene ankommer, blir de stilt opp på rullebanen med alle passasjerene om bord. Fem timer senere får de første passasjerene slippe ut. Alle må gjennom en streng sikkerhetskontroll.
Derfor tar det nesten 24 timer før samtlige er ute. Da har de av passasjerene som tok av fra Europa dagen før, sittet i flysetene i 28 timer. Nå får de for første gang se bilder, og med egne ører høre siste nytt fra New York.
De er slitne, sultne, tørste og redde – og på ingen måte forberedt på all kjærligheten og omsorgen som snart skal møte dem.
«Vi satt og så mot flyplassen, og fulgte med på at det plutselig kom 7000 mennesker. Likevel klarte vi å ta imot hver eneste en av dem den dagen. Vi gikk bort til dem, holdt rundt dem og sa 'Det kommer til å gå bra. Vi har dere. Ikke vær redd'», forteller politisjef i Gander, Oz Fudge, i et intervju med USA Today.
«Vi ble som en stor familie i løpet av uken. I stedet for 9000, var vi plutselig 16 000 familiemedlemmer», minnes Ganders politisjef.
«Ingen stilte noen som helst spørsmål. Folk bare kom og ga av tiden sin, maten sin, hjemmene sine, og av alt egentlig», sier Ganders ordfører, Claude Elliot i samme intervju.
«Det spilte ingen rolle hvor de kom fra, hvilken religion de tilhørte, eller hvilken hudfarge og seksuell legning de hadde. Alle var mennesker, og de trengte vår hjelp. Så vi hjalp dem.»
Én av innbyggerne, Queen Blundon, forklarer til USA Today at så snart de fikk vite om flyene som var på vei mot Gander, slapp hele byen det de hadde i hendene og mobiliserte.
«På et vis kom vi også nærmere hverandre den dagen. Folk samarbeidet om stort og smått i forberedelsene. For eksempel gikk mange sammen i butikken for å handle inn dagligvarer. Vi ville ta godt imot dem, og ønske dem hjertelig velkommen inn i hjemmene våre.»
Mat, seng og en klem. Alf Richardson, kommandør i Ganders frelsesarmékorps, satt midt i en hyggelig bursdagslunsj med kolleger, da det første flyet kræsjet inn i World Trade Center. Inne i restauranten hang det en TV-skjerm som viste bildene. Richardson trodde først det var en katastrofefilm, før det gikk opp for dem at dette var virkelig. Han ga beskjed til ordføreren om at Frelsesarmeen stilte både husrom og frivillige hender til disposisjon når som helst.
«Så fikk jeg telefon fra rådhuset klokken to, med spørsmål om vi kunne skaffe 3000 middager til klokken 18. Det fantes ingen storkjøkken i Gander på den tiden, så vi var helt avhengige av hjelp fra frivillige. Derfor gikk jeg ut offentlig på den lokale TV-kanalen og forklarte hvem folk kunne kontakte dersom de hadde mulighet til å donere middagsporsjoner», forteller Richardson i det kanadiske talkshowet 100 Huntley Street.
«Passasjerene ble innlosjert overalt, så de som ville levere mat, måtte først ringe komiteen for å høre hvor den skulle bringes. Klokken ti over halv seks manglet vi bare 300 porsjoner. 20 minutter senere kunne vi levere mat til alle.»
Fremmedfrykt, et fremmedord. Til tross for at terrorangrepene i New York hadde satt hele verden i alarmberedskap, fantes det ikke et snev av fremmedfrykt å spore hos lokalbefolkningen i Gander. Tvert imot. De åpnet ikke bare hjemmene, men også hjertene sine for de strandede turistene – eller plane people (flyfolket), som de fastboende begynte å kalle dem.
Døgnet rundt sto frivillige og lagde mat. Det lokale ishockeylagets ishall ble forvandlet til verdens største kjøleskap. Skoler, samfunnshus, kirkebenker og stuegulv ble sovesaler.
Gander hadde riktignok 500 hotellrom, men disse ble reservert for piloter og kabinpersonell. Streikende bussjåfører gikk tilbake på jobb for å transportere gjestene rundt i byen og til overnattingssteder lenger unna. Det ble montert opp TV-skjermer rundt omkring, slik at alle kunne følge med på nyhetene. Alle bidro med det de kunne: en klem, en dusj, en seng, eller en å snakke med. Små ting, som likevel betyr alt når man er alene på et fremmed sted, mens hele tilværelsen er unntakstilstand, og familie og venner befinner seg på motsatt side av jordkloden.
Telefonselskapet i byen monterte opp et tyvetalls telefoner på et langbord, slik at folk kunne ringe hjem og fortelle sine kjære at de levde og hvor de var. Det ble gjort anrop til 30 ulike land. Ganders befolkning krevde ikke betaling for noe.
Varig vennskap. Det tok nesten en uke før luftrommet åpnet igjen, og flyfolket kunne forlate Gander. Avskjeden ble både rørende og tårevåt, til tross for at alle nå endelig skulle få reise hjem. I stedet for å ha følt seg fanget, fortalte passasjerene at de følte seg omfavnet, sett og elsket. Omstendighetene rundt det hele gjorde at nære og varige vennskapsbånd ble knyttet på rekordtid. Lokalbefolkningen tok blant annet sine nye venner med på sightseeing, elgjakt, grilling, bærplukking og vinkvelder.
I forbindelse med tiårsdagen for 11. september i 2011, vendte flere passasjer, piloter og kabinpersonell tilbake til Gander for å ta del i markeringen sammen med lokalbefolkningen. Denne gangen helt frivillig.
Mange har fremdeles jevnlig kontakt. Flere gandere har også tatt turen for å besøke flyfolket på deres hjemsteder.
Kilder: «The Story Behind the Musical», 100 Huntley Street; «Come from Away. The True Story» – www.comefromaway.com.au; The Town of Gander, www.gandercanada.com; 9/11 Memorial, «How a small town became an unlikely hero of 9/11», USA Today; Wikipedia
Møttes igjen Noen av passasjerene som ble strandet i Gander og menneskene som åpnet sitt hjem for dem, deltok i en minnemarkering 11. september 2011, ti år etter terrorangrepene. Foto: RYAN REMIORZ/THE CANADIAN PRESS/NTB SCANPIX