Med skinnende, metallisk grønn rygg og kontrastrike ansiktstegninger fyller viper strandenger, våtmarker og jordbruksmark med lyd og liv hver vår. Men om vipa har en fremtid i jordbrukets kulturlandskap, er høyst usikkert. Fra å ha en estimert nasjonal bestand på 60 000 hekkepar i 1990-årene, teller antallet nå bare noen få tusen.

Vipa er en interessant art på mange måter, ikke minst som historieforteller om Europa. I moderne tider brukes betydelige deler av kontinentet til matproduksjon, hele 160 millioner hektar. Før vi begynte å transformere de store skogene og våtmarkene i Europa til kulturlandskaper, var vipene først og fremst knyttet til steppelignende områder og naturlige habitater. Men vipa likte de menneskeskapte landskapene så godt at den like godt flyttet inn. Dermed økte bestanden, ikke minst i Norge.

Den dag i dag er det mange fuglearter som nyter godt av jorder, beitemarker og blomsterenger med feite meitemarker og yrende insektliv. Et slikt landskap kaller vi et artsrikt kulturlandskap. Men med en halvering av Norges gårdbrukere på 30 år, som samtidig skal drifte et like stort areal, er mye forandret på få tiår. Antallet fugler tilknyttet kulturmarken er redusert med 45 prosent siden årtusenskiftet, og vipa er ekstra hardt rammet.

Intensivering av produksjonen, med nye driftsmetoder og effektivt bruk av arealene, har gjort livet vanskelig. Ikke bare skal vipa berge eggene mot gjødsling og pløying, den skal også holde ungene unna slåtten. Overlever ungene dette, trenger de åpne, fuktige arealer der de kan finne rikelig med insekter.

Mye skal klaffe for vipa, og i mindre grad enn før lykkes den. Arealene har gått fra naturlige habitater, via artsrike kulturlandskaper, til dagens ofte mer artsfattige produksjonsarealer.

Stort tap av naturlige økosystemer

Dette er en utvikling vi ser over hele verden, og dagens jord- og skogbruk er den største trusselen mot fuglelivet globalt, ifølge BirdLife International. Jordklodens naturlige økosystem er i snitt redusert med 47 prosent, har Det internasjonale naturpanelet (Ipbes) regnet seg frem til. Ekspertpanelet sammenstiller kunnskap om verdens naturmangfold og økosystem, og basert på indikatorer om både tilstand og omfang har de kommet frem til dette tallet.

I Europa er over 80 prosent av naturen i dårlig forfatning. Lignende tall finnes ikke for Norge. Ensretting, forringelse og fragmentering av arealer er et betydelig problem for verdens fugleliv, og like alvorlig som direkte nedbygging, også her til lands.

Se til Lista!

Lista vest i Agder, som er et av Norges «matfat», har gjennomgått en omfattende transformasjon. Størsteparten av den opprinnelige naturen på Flat-Lista er tapt etter store senknings- og dreneringsprosjekter som tok til på midten av 1800-tallet. Restene av det som engang var, finner vi stort sett i små naturreservater.

Slevdalsvannet er et slikt område. Etter restaureringsarbeider fra 2015 og utover er vannet blitt en oase for fuglelivet. Nye vannspeil og dammer, regulert og stabilisert vannstand, fjerning av skog og kratt og utsetting av beitende storfe er blant tiltakene. Vipa er kommet tilbake som hekkefugl, og i 2024 hekket rundt 30 av Listas totalt 45 par viper ved Slevdalsvannet og jordbruksområdene i umiddelbar tilknytning til reservatet. Tidligere var vipa en karakterart på hele Lista, med en hekkebestand på flere hundre par.

Utstillingsvindu Ved Slevdalsvatnet på Lista er det bygget et amfi der man kan studere fuglelivet i det restaurerte landskapet. Foto: Martin Eggen

Reservatet er dermed blitt et slags utstillingsvindu for hva det er mulig å få til. Oppløftende eksempler trengs. Allerede i 2016 vedtok Stortinget at 15 prosent av forringet natur i Norge skal være restaurert innen 2025. Arbeidet er i gang, men den samlede planen mangler.

Og nå haster det voldsomt før status skal gjøres opp etter utgangen av neste år. Miljøorganisasjonen Sabima anslår at 120 000 kvadratkilometer natur er ødelagt her til lands, og at det vil koste 50 milliarder å ordne opp i situasjonen.

Det er mye penger, men en klok og lønnsom investering. Til sammenligning er rammen for Nasjonal transportplan 2025–2036 over 1308 milliarder.

Plass til naturmangfold utenfor reservater?

En betydelig del av en økologisk bærekraftig utvikling er å drive landbruk, altså jordbruk og skogbruk, på en måte som gjør at andre organismer også trives på arealene vi bruker.

Dessverre har flere land i Europa tatt til orde for det motsatte, og i EU er det store, indre dragkamper om temaet. Tyskland har villet omgjøre «uproduktiv mark» tilsvarende hele det norske jordbruksarealet. Da blir det enda mindre plass til fugler.

Ytterligere industrialisering av jordbruket, inkludert fortsatt bruk av plantevernmidler, har mange tilhengere. Og en utfordrende situasjon knyttet til matsikkerhet og politisk ustabilitet brukes som brekkstang for økonomiske særinteresser. Også diskusjonene om jordbrukets utvikling i Norge bør inneholde alle godene jordbruket leverer samfunnet knyttet til naturmangfold, opplevelser, identitet, distriktspolitikk, kultur og turisme.

Vi trenger fugler og velfungerende økosystemer alle steder, ikke bare i reservater.

Om artikkelforfatteren: Martin Eggen er naturvernrådgiver i BirdLife Norge, forfatter av boken «Uten fugler blir livet ikke det samme» og fast spaltist i Aftenposten Innsikt.