Strømregningen består av tre forskjellige kostnader som husholdningene må betale: strømprisen, nettleien og avgiftene. De har hver sine oppgaver.
Strømprisen settes i spotmarkedet på kraftbørsen. Den har som oppgave å sende prissignaler for å få forbrukere og kraftprodusenter til å bruke og produsere like mye til enhver tid. For hvis det blir for stor ubalanse, blir det strømbrudd. Foruten et lite påslag som strømselskapene tar, går pengene herfra direkte til kraftprodusentene.
Nettleien er betalingen for å overføre strømmen fra kraftverkene som produserer strømmen, til forbrukerne som bruker den, samt for å drifte strømsystemet så det til enhver tid er i balanse. Nettleien er delt i tre utgiftsposter: Fastleddet er en fast månedlig avgift, energi-leddet er en betaling for hver kWh som brukes, og effektleddet er et trappetrinnsledd som regnes ut fra timene med høyest strømforbruk.
Avgiftene består av elavgift, Enova-påslag og mer-verdiavgift. Det er statens inntekter, og har strengt tatt ikke noe med strømsystemet å gjøre. For elavgiften er på ingen måte øremerket kostnader i strømsystemet, og kun en liten andel av Enova-påslaget går til forbrukertiltak i strømsystemet. Merverdiavgiften går inn i den store potten.
Skaper utfordringer
Fra og med 1. oktober 2025 ble støtteordningen norgespris tilbudt alle norske husholdninger og fritidsboliger. Det er en frivillig ordning man kan velge for å slippe å forholde seg til spotprisen som settes hver time i kraftmarkedet. Med norgespris betaler man 40 øre/kWh uansett. Inkludert moms tilsvarer det 50 øre/kWh.
Så langt har mer enn én million nordmenn valgt norgespris, og dermed trenger ikke omtrent halvparten av befolkningen som bor i prisområdene NO1 Østlandet, NO2 Sør-Norge og NO5 Vestlandet å forholde seg til prissignalene i kraftmarkedet. Det er behagelig for forbrukerne, men det skaper utfordringer for strømsystemet.
På kort sikt er problemene norgespris skaper, små og fullt ut håndterbare, men manglende forbrukerfleksibilitet vil gradvis bli et større og større problem for driften av strømnettet etter hvert som kraftbalansen blir strammere og andelen uregulerbar fornybar kraftproduksjon fra sol- og vindkraft øker.
Press på husholdningene
For husholdningene med sine cirka 40 TWh utgjør litt under en tredjedel av Norges samlede strømforbruk. Det er også den tredjedelen som svinger mest i takt med kuldegrader, og samtidig er det høyt strømforbruk på morgener og ettermiddager. På ett eller annet vis må strømsystemet derfor presse husholdningene til å tilpasse sitt strømforbruk for å unngå strømbrudd, og for å redusere behovet for dyre oppgraderinger og utbygginger av strømnettet.
Her kunne man sett for seg at dette ble løst gjennom økte avgifter knyttet til strømforbruk på problematiske tidspunkter, men i praksis blir dette håndtert gjennom nettleien.
Nettselskaper er regulerte monopolvirksomheter. De har fastsatte regler for hvor mye de har lov å tjene, så de kan ikke endre nettleien for å tjene mer. De kan imidlertid justere den for å presse nettkundene til å bruke mindre strøm på tidspunkter der strømnettet typisk sliter med å levere nok strøm. For ved å gjøre det, kan de spare penger ved å unngå å bygge ut unødvendig mye ny nettkapasitet.
Nettleien følger omtrent samme oppsett uavhengig av hvilket nettselskap man har, men det er noen forskjeller i hvordan kostnadene fordeles. De fleste nett-selskaper har satt den opp slik at nettleien er dyrere på vinteren enn på sommeren, og de skiller mellom strømforbruk på dagtid og nattestid, samt mellom ukedager og helger.
Tilpasses strømprisen
I dag er denne organiserte prisdifferensieringen statisk, og nettselskapene oppdaterer nettleien én til tre ganger i året. Mye tyder på at den etter hvert vil bli dynamisk, slik man har begynt å gjøre i andre land. Det betyr at nettleien automatisk justeres opp og ned avhengig av situasjonen i nettet. Når det er mye ledig kapasitet, går nettleien ned, mens den går opp når det er lite kapasitet.
I praksis vil dynamisk nettleie også innebære at nettleien tilpasser seg strømprisen. Dermed vil nettleien reagere på prissignalene i spotmarkedet, på omtrent samme måten som strømprisen gjør. Norgespris gjør at husholdningene ikke trenger å forholde seg til disse signalene, men når de ikke gjør det, blir nettleien nødt til å gjøre det.
Det er ikke dynamisk nettleie i Norge nå, men det kommer. Norgespris har sannsynligvis fremskyndet dette noen år.
For strømnettet må til enhver tid være i balanse, og prissignalene er verktøyet som sørger for det.