Begrepet nihilisme oppsto i Frankrike på 1780-tallet og betydde ’gudløs’. Senere ble konseptet flittig brukt av filosofer som Friedrich Nietzsche, Martin Heidegger og Albert Camus.

I 1824 mente den tyske journalisten Joseph von Görres at verdier var i oppløsning. «Avvisning av sosiale og politiske strukturer er nihilisme,» skrev han.

To hundre år senere mener mange det samme. Men er verden virkelig blitt mer nihilistisk?

– Nihilisme fremfor aktivisme

– Jeg tror verden er blitt mer nihilistisk, sier Nolen Gertz, professor i filosofi ved Universiteit Twente i Nederland. I boken «Nihilism and technology» fra 2018 peker han på moderne årsaker.

Nolen Gertz, professor i filosofi ved Universiteit Twente

– Kombinasjonen av internett, KI, pandemier og klimaendringer gir oss radikalt nye og kraftige grunner til å foretrekke nihilisme fremfor aktivisme. Folk finner flere måter å flykte fra verden på og unngå å møte virkeligheten. For eksempel klimaendringer, der mange ignorer krisen og håper at en eller annen magisk løsning vil fikse det.

Det tror han gjør oss mindre sosiale.

– Snarere enn å utvikle en kollektiv forståelse av virkeligheten, ser vi verden hver for oss, slik algoritmene tilpasser den. I stedet for å utvikle lokal solidaritet, gjør folk det på nett og ignorerer naboene, mener Gertz.

Individualisme

Oxford-professor Nick Bostrom er kjent for sitt arbeid om teknologi og fremtid. Han ser den samme endringen.

– Det har vært en svekkelse av nasjonalisme, identitet og religion i Europa etter andre verdenskrig som gjenspeiles i lavere kollektiv entusiasme. Det nærmeste vi kommer i dag, er hvis landslaget kommer til en semifinale.

Men det er ikke bare negativt, mener han.

– På mange måter kan man tenke at det er til det beste. Hvis konformisme er en «dyd», så ser jeg i alle fall ikke mangel på det.

Nick Bostrom, filosof ved University of Oxford

– Det finnes mange mennesker med sterke overbevisninger, og USA har beholdt mer av den gamle ånden. I Vest-Europa ser det imidlertid ut til å være fokus på komfort og balanse, i stedet for en eller annen fanatisk jakt på ære eller transcendente idealer.

Å spise på McDonalds

Psykolog og forfatter Sondre Risholm Liverød driver podkasten SinnSyn. Han omtaler nihilisme som «vår tids patologi» og mener mangel på felles verdier er noe av årsaken.

– Det var kanskje lettere når vi hadde én felles fortelling. Vi bruker mytologi for å symbolisere noe universelt, og hvis det ikke finnes store sannheter lenger, vaker vi i masse perspektiver. Vi trenger nye globale fortellinger som samler oss.

Sondre Risholm Liverød, psykolog og forfatter 

For Liverød er nihilismen også et resultat av et overfladisk liv.

– Vi er opptatt av målet der fremme, og øyeblikket er bare til for å oppnå noe. Det gjør livet tomt, for når vi når målet, oppleves det ikke så meningsfullt. I stedet for å tenke dypt, så skroller vi litt og fyller hjernen med raske beskjeder. Det er litt som å spise på McDonalds hele tiden.

Dødsdømt

I 2021 ledet Universitetet i Bath en global studie som spurte ti tusen ungdommer om følelsene for planetens fremtid. To tredjedeler var redde og engstelige. Mer enn halvparten trodde menneskeheten er dødsdømt, eller doomed, som forskerne kalte det.

De spurte tilhørte Gen Z, generasjonen som ble født mellom 1997 og 2012. De er mindre religiøse, har flere psykiske lidelser og har vokst opp med smarttelefon. Men er de mer nihilistiske?

– Det er lett å klandre en generasjon for å være mer nihilistisk, spesielt de som ble født til en verden som alltid er online, sier Nolen Gertz.

– Men Gen Z kunne bare være online fordi tidligere generasjoner skapte internett. Og verden er så fiendtlig mot yngre at de bruker tid på nett i stedet for å konfrontere kriser skapt av den forrige generasjonen, sier Gertz.

Psykolog Liverød mener på sin side at nihilismen er større enn Gen Z.

– Det gjelder ikke bare tenåringer, men alle mennesker. Det moderne mennesket søker mening i det overfladiske, og her mener jeg mennesket er blitt dårligere.

Optimistisk nihilisme

Hvis vi ikke tror på noe, har ingenting mening, sa Albert Camus. Filosof Gertz mener likevel at det å ikke tro er veien videre.

– Alt vi gjør som omfavner frihet og ansvar, kan snu nihilistiske tendenser. Ofte kaster vi oss inn i fellesskap eller tro for å unngå ansvar. Først må vi slutte å finne mening utenfor oss, og i stedet ta på alvor at verden bare er så meningsfull som vi gjør den til, sier han.

Dette er noe Liverød støtter.

– Nietzsche, Camus og de der var jo ikke nihilister. De mente man skulle skape mening.

Så det finnes en motgift mot nihilisme?

– Motgiften er å lese en god bok, lenge. Det er så mange krefter i samfunnet som vil holde oss i overflaten, og tiden vår er stjålet til noe som ikke tjener oss.

– Det er litt gammeldags, men om du er opptatt av dyder, som menneskelighet eller kjærlighet, vil du måtte lodde dybden i deg selv.