Jakob Ingebrigtsen strekker armene i været etter nok en seier. Det er juni 2024, og han har tatt EM-gull på Olympiastadion i Roma.
Veien inn mot det store idrettsanlegget ved elven Tiber er belagt med mosaikker i svart og hvitt, som viser soldater, militære kjøretøyer og inskripsjoner. Over tribunen på oppvarmingsarenaen ruver 60 enorme, muskuløse atleter i marmor. De er plettfrie, akkurat som i 1932, da komplekset sto klart.
Hyllest av atleten Stadio dei Marmi ved Foro Italico ble innviet i 1932 og er omkranset av atletiske marmorskulpturer. Foto: Getty Images/Istockphoto
Den gangen het området Foro Mussolini. Etter krigen ble navnet byttet til Foro Italico, men ved inngangen ruver fremdeles en hvit obelisk med store bokstaver: «Mussolini Dux» – Leder Mussolini.
Grandiose visjoner Benito Mussolini ble kalt «Il Duce», føreren, og så seg selv som en moderne keiser. Obelisken utenfor Olympiastadion i Roma har inskripsjonen «Mussolini Dux», leder Mussolini.
Kulten om Romerriket
– Kunst og kultur ble brukt på en svært bevisst måte i fascismens propaganda, forteller Elisabetta Cassina Wolff, forfatter og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
Sterke, muskuløse og handlekraftige menn passet godt inn, både på friidrettsstadion og i Mussolinis tolkning av den romerske historien. Fysisk styrke, mot og disiplin var viktig for den fascistiske bevegelsen, og det største idealet av alle, var den romerske antikken.
– Ritualer, symboler og myter fra fortiden ble hentet frem igjen. Den romerske arven skulle gjenopplives for å skape en ny italiensk identitet, sier Wolff.
Elisabetta Cassina Wolff, forfatter og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
Kulten om Romas stolthet under Romerriket var noe de fleste italienere hadde til felles, både eliten og folk flest. Så når fascistene trakk dette inn i sin ideologi, ble det en sterk driver bak regimets suksess på 1930-tallet, forklarer hun.
– Det støttet Mussolinis ambisjoner om å make Italy great again!
Fra moderne til konservativt
Benito Mussolini så seg selv som en moderne keiser. I januar 1925, tre år etter at han ble innsatt som statsminister, tok han fullstendig kontroll over statens institusjoner. Årene som fulgte, fikk historiske konsekvenser på mange områder – ikke minst for kultur og byutvikling.
Både stil og arkitektur gikk gjennom flere faser i løpet av regjeringstiden, forklarer Lasse Hodne, professor i kunsthistorie ved NTNU. Han har bodd og undervist i Roma i mange år og er fascinert av hvordan den fascistiske arkitekturen fremdeles preger byen.
– I starten hadde ikke fascistpartiet noen tydelig kulturpolitikk. Over en lang periode var arkitekturen preget av modernisme, men etter hvert skjedde en vending mot mer klassiske og tradisjonelle stilarter, forklarer han.
Fra å være åpne for det moderne, tok de nå en mer konservativ tilnærming.
– Dette speiler også den ideologiske utviklingen i fascismen, mener Hodne.
Lasse Hodne, professor i kunsthistorie ved NTNU.
Ryddeprosjektene skjøt fart
Roma på 1920-tallet var en by med en enorm kulturarv. Samtidig var byen hovedstad i et ungt land. Ruiner fra Romerriket, barokke kirker og bygninger fra middelalderen og renessansen sto tett i tett. Behovet for å gjøre noe med sanitærforholdene og infrastrukturen ble stadig mer prekært.
Flere prosjekter var allerede i gang for å utvikle byen, men under fascistenes tid skjøt de virkelig fart. Antikkens storhet og den fascistiske ideologien skulle smeltes sammen i en moderne hovedstad.
For å få til dette, måtte ting skje.
Den stolte romerske arven skulle vises frem, både til italienere selv, og alle andre. En rekke storskala byggeprosjekter ble igangsatt, romerske monumenter ble restaurert, og byen ble fylt av symboler som ørner, hunulver og latinske inskripsjoner. Mange av dem er godt synlige fremdeles, for det observante øye.
Hele kvartaler ble ofret for at antikkens skatter skulle komme til sin rett. Nabolaget til den jødiske befolkningen ble brutalt skjært ned – ikke primært for å forfølge jødene, men for å modernisere området og sørge for at det nærliggende Teatro Marcello fikk rettmessig oppmerksomhet.
Frem i lyset Det romerske Teatro Marcello ble påbegynt av Julius Cæsar og fullført av Augustus, og kunne samle opptil 15 000 mennesker til teater og musikalske arrangementer. Etter århundrer med forfall ønsket Mussolini å få den antikke storstuen frem i lyset igjen, og ryddet i nærområdet med hard hånd.
Desimert Romas jødiske ghetto var en av verdens eldste, men ble brutalt skjært ned for å modernisere området og gi nærliggende Teatro Marcello plass til å skinne. I dag er området igjen et levende nabolag, med smale gater og et godt tilbud av kosher-restauranter.
Heller ikke området rundt Peterskirken ble spart. Når støvet fra bulldoserne hadde lagt seg, åpenbarte det seg en langt mer imponerende inngang til Petersplassen. Den nye Via della Conciliazione, forsoningens vei, ble også et symbol på at Italia og Vatikanet nå skulle leve side om side – nok en fjær i hatten for Il Duce.
Klart for propagandashow
En turistgruppe er på vei mot Colosseum. Kanskje legger de merke til de høye pinjetrærne langs veien, eller skiltene som forklarer hvilken romersk keiser som er ansvarlig for akkurat disse ruinene. Augustus, Cæsar, Nerva, Trajan.
Og det alle har hørt om før – Forum Romanum. Utsikten er upåklagelig fra alle kanter. Colosseum i den ene enden, det kremhvite Vittorio Emanuele II-monumentet i den andre. Hver brostein er omhyggelig lagt ned av Mussolinis arbeidere.
Monumentalt Det kremhvite Vittorio Emanuele II-monumentet blir også kalt «bløtkaken» på grunn av sin hvite, lagdelte arkitektur. Monumentet til ære for det forente Italias første konge ble påbegynt i 1895 og ferdigstilt under Mussolini i 1935. Her starter Via dei Fori Imperiali, Mussolinis paradegate.
I 1932 sto Romas nye paradegate, Via dei Fori Imperiali, klar. Frem til da var ikke utsikten noe å skryte av fra balkongen der Mussolini holdt sine flammende taler til folket. Flere kvartaler med bygninger sto i veien. Men nå var de borte. I en rett akse fra Piazza Venezia til Colosseum ble det dermed god plass for soldatene som skulle marsjere frem og tilbake for å demonstrere regimets makt og kontroll.
Enorme folkemengder ble samlet for å beundre og feire Mussolini. Og da Hitler kom på besøk i 1938, fikk han servert et grandiost propagandashow langs denne avenyen – i autentisk, romersk stil.
Romersk propagandashow Da Adolf Hitler var på besøk i Roma i mai 1938, ble han avbildet her ved Mussolinis side. Bak dem ser man andre nazi- og fascistledere, som Joachim von Ribbentrop, Galeazzo Ciano, Joseph Goebbels og Heinrich Himmler. Foto: Ullstein Bild/Getty Images
Det kvadratiske Colosseum
I 1942 skulle Roma være vertskap for verdensutstillingen, og forberedelsene hadde pågått i mange år. Idrettsarenaen var på plass. De store, brede avenyene sto klare.
Til slutt satte Mussolini i gang et siste, ekstravagant prosjekt, som skulle være prikken over i-en: en ny bydel som fikk navn etter verdensutstillingen, Esposizione Universale Roma (EUR).
Verdensutstillingen ble aldri noe av. Andre verdenskrig brøt ut, og få år senere var Mussolinis tid forbi. Men EUR ble likevel ferdigstilt i tråd med planene. I dag er det et populært boligområde, med brede gater, grønne parker og en kunstig innsjø.
– Området er utviklet etter inspirasjon av romersk byplanlegging, med en sentral akse, og gater i rutemønster, forteller Hodne.
Det mest særegne bygget er Palazzo della Civiltà Italiana – palasset for den italienske sivilisasjon, også kjent som «det kvadratiske Colosseum».
Det kvadratiske Colosseum Palazzo della Civiltà Italiana er EURs mest særegne bygg, med fire identiske fasader og 216 buer. Nå er det hovedkontoret til luksusmerket Fendi. Øverst på fasaden er et innriss av et sitat fra en av Mussolinis taler. Foto: NTB
Det er et ruvende symbolbygg med et stramt design, og buer som er laget for å etterligne verdens mest kjente amfiteater. Høyt mot himmelen står et sitat hentet fra en av Mussolinis taler:
«Et folk av poeter, av kunstnere, av helter, av helgener, av tenkere, av vitenskapsmenn, av navigatører, av migranter».
Opprinnelig skulle bygget brukes som et samlingspunkt for å hylle italiensk kultur og industri. I dag er det hovedkontor for luksusmerket Fendi, forteller Hodne. Han har forsøkt å komme inn, men ble høflig stoppet før han kom til døren.
For de fleste som besøker Roma, er det neppe noe stort problem, smiler han.
Men selv om turistene ikke lar seg lokke til EUR, er interessen for den fascistiske epoken økende, ifølge Elisabetta Cassina Wolff ved Universitetet i Oslo. Hun skal starte opp et helt nytt kurs, der antikken, politisk propaganda og det fascistiske regimet står sentralt. Kurset er allerede fulltegnet.
– De fleste turister kommer til Roma for å oppleve antikken og renessansen. Jeg tror de færreste tenker over at mye av det de ser, faktisk stammer fra fascisttiden. Men vet du hva du skal se etter, er det lett å finne, sier Lasse Hodne.