«Niksen» er rett og slett et livsstilskonsept som handler om bare å være (fra nederlandsk «niks», som betyr «ingenting»). Lediggang trenger ikke å være noe negativt – tvert imot.
Og nei, niksen er ikke det samme som latskap eller prokrastinering. Niksen er heller ikke det samme som mindfulness, men tvert imot en mindless form for avslapning.
Ingenting kreves av deg i form av fokus eller forberedelser. Du skal kun gi deg selv intensjonelle, ustrukturerte avbrekk som lar tankene vandre fritt. Det er lettere sagt enn gjort, i en tid hvor det er vanlig å tenke at selv små pauser må utnyttes til noe «konstruktivt».
Tilbake til «standardmodus»
Utbrenthet og stress kommer gjerne av for stor arbeidsmengde i kombinasjon med opplevelsen av ikke å rekke over alt. Niksen stopper det konstante høygiret og lar dagdrømming, selvrefleksjon og minner få plass. Gjør vi ingenting en kort stund – med vilje – kan vi motvirke mental fatigue.
Hjernen hjelpes tilbake til det som i nevrovitenskapen kalles standardmodus. Kroppen går fra en kamp-flukt-tilstand til hvile-fordøyelse, og det åpnes opp for kreativitet og problemløsning.
«Niksen er så normalt for nederlenderne at de ikke engang legger merke til det», hevder den polskfødte skribenten og oversetteren Olga Mecking i boken «Niksen: Embracing the Dutch Art of Doing Nothing» (2020)». Mecking, som har bodd i Nederland i mange år, skriver at hun opprinnelig var skeptisk til å bidra med en tittel i de allerede overfylte selvhjelpshyllene. Alskens trenings-, velvære- og lykkelitteratur maner til konstant optimalisering på alle livsområder.
Men: Den nederlandske journalisten Gebke Verhoeven hadde i 2017 skrevet i helsemagasinet Gezond Nu at «niksen er det nye mindfulness». Artikkelen inspirerte trebarnsmoren til et dypdykk i praksisen, og funnene gjorde at hun ikke klarte å la være.
Skyenes potensial
I motsetning til en del andre behov som er skapt (og forsøkt løst igjen) av det moderne samfunnet, er behovet for å gjøre ingenting eldgammelt. Det er bare det at vi nesten har glemt hva det er. Noen tror at de gjør «ingenting» når de skroller på sosiale medier eller hører på lydbok, men «ingenting» etter niksen-definisjonen krever at du ikke har noe formål. Se på skyene, ikke på Netflix.
Det at niksen er et nederlandsk ord, betyr selvsagt ikke at konseptet ikke eksisterer andre steder, eller at alle nederlendere får det til, skriver Mecking. Hun mener imidlertid at nederlenderne, bevisst eller ubevisst, har skapt omgivelser som gjør konseptet lettere å omfavne der enn i mange andre land. At Nederland hvert år kommer høyt på FNs lykkeindeks (nummer fem i 2023), gjør ikke niksen mindre interessant.
«Folk i Nederland er stolte av sin vakre skydekte himmel, som har vært på lerretet til mange store kunstnere, fra Brueghel og Rembrandt til Vermeer og Van Gogh. Jeg lurer på om denne besettelsen er et forsøk på å ignorere at det nederlandske landskapet er ganske enkelt, men å se skyene gli forbi er en ideell niksen-aktivitet», skriver Annette Lavrijsen i boken «Niksen: The Dutch Art of Doing Nothing» (2020).
Komfortabel med øvelse
Italienerne har også et positivt uttrykk for dagdriveri, dolce far niente, som beskriver det søte ved eller nytelsen i å gjøre ingenting. For italienere er det en mentalitet snarere enn et motto.
Uttrykket lyder ganske gammelmodig i dag, men var til inspirasjon for blant andre de engelske malerne John William Godward (1861–1922) og John William Waterhouse (1849–1917), som begge kalte opp malerier etter det. Skal man tolke de portretterte kvinnenes sinnstilstand, ser stress ut som noe veldig fjernt.
En ti minutters pause uten å se for seg sine neste gjøremål eller å analysere tankene som dukker opp, kan i dag være utfordrende for mange. Vellykket niksen krever med andre ord litt øvelse, og det kan ta tid å bli komfortabel.
Men ironisk nok: å gjøre ingenting kan være noe av det mest produktive vi gjør.