Kompromissløs. Dramatiske bilder av brennende bilvrak og maskerte demonstranter og folk som protester mot politivold og institusjonalisert rasisme, har med tydelighet vist at USAs problematiske rasefortid lever videre. 21. februar 2015 markerte dødsdagen til en av dem som virkelig satte i gang debatten om raseskillet i USA: Malcolm Little – bedre kjent som Malcolm X.

Malcolm X kan beskrives som den kompromissløse og gatesmarte lillebroren til Martin Luther King. Begge kjempet for afroamerikanernes rettigheter, men de fremstår som totalt ulike personligheter. Fredsprisvinneren Martin Luther King var kristen, og han predikerte nestekjærlighet og toleranse. Malcom X var muslim, og førte en radikal og nasjonalistisk retorikk. Han kalte hvite amerikanere for «hvite djevler» og mente afroamerikanere burde få sin egen stat i USA, slik at de kunne få leve i fred.

«Jeg anklager den hvite mann for å være den største løgneren på Jorden», tordnet Malcolm X fra talerstolen, iført sin karakteristiske svarte dress og med hornbriller. Selv om budskapet kan kalles ekstremt, er det vanskelig ikke å la seg fengsle av talegavene og den fascinerende historien til Malcolm X.

Oppvekst preget av rasisme. Rasisme preget oppveksten til Malcolm Little, også før han ble født. Da moren gikk gravid med Malcolm fikk hun et uønsket besøk nattetid. Ku Klux Klan-medlemmer knuste vinduer og truet henne. Faren til Malcolm var upopulær blant rasistene, han var baptistleder og tilhenger av borgerrettsforkjemperen Marcus Garvey. Malcolm Little kom til verden i 1925 i Nebraska, noen år senere måtte familien flytte til Michigan på grunn av nye trusler fra Ku Klux Klan. Fire år gammel så han huset til familien brenne ned. Han skulle senere anklage rasistgruppen Black Legion for å stå bak brannen, gruppen hadde trakassert familien i flere år. 

På denne tiden tillot de såkalte Jim Crow-lovene rasesegregering på offentlige steder, og fordommer mot afroamerikanere florerte. På skolen møter Malcolm Little inngrodd rasisme, som når han forteller læreren om drømmen om å bli advokat. Læreren responderer med å si: «Å bli advokat er ikke et realistisk mål for en nigger. Kan du ikke heller vurdere å bli snekker?» .

Setningen blir en vekker for Malcolm, som innser at mulighetene til å lykkes i USA er begrenset for afroamerikanere.

«I see America through the eyes of the victim. I don’t see any American dream – I see an American nightmare.» Malcolm X

Etter at faren dør under mistenkelige omstendigheter, blir Malcolm Little plassert i forskjellige fosterhjem, før han flytter til New York. Her blir han en av storbyens mange småkriminelle, han selger dop og gjør innbrudd. Han ender til slutt opp i fengsel, og tiden bak murene blir et vendepunkt. I fengselets bibliotek fortsetter han sin egen utdanning, etter å ha droppet ut av skolen etter åttende klasse. Utallige timer sitter han med bøker om filosofi, historie og politikk. Han leser om slavehandelen, om hvordan hans egne forfedre ble transportert på skip fra Afrika over Atlanteren for å bidra til USAs slaveøkonomi.

Denne kunnskapen sjokkerer ham, den står i sterk kontrast til den hvitvaskede historien han leste om på grunnskolen. Ved å skrive av en ordbok for hånd, side for side, utvider han sitt eget vokabular. I ettertid har han fortalt at han aldri har følt seg så fri, som i løpet av disse årene i fengsel.  

Svart Gud. I fengselet kommer Malcolm Little i kontakt med gruppen Nation of Islam. Dette er en sektlignende organisasjon bygd opp rundt den daværende lederen Elijah Muhammad. Organisasjonen står for en tolkning av islam som få muslimer vil kjenne seg igjen i, den hevder at gud er svart og presenterer islam som den sanne religionen for afroamerikanere. Nation of Islam baserer seg på en rekke myter rundt svartes overlegenhet over den hvite, onde rasen.

Malcolm Little lar seg fascinere over læren om den «sanne» historien til afroamerikanere, etter selv å ha sett hvordan skolebøkene ignorerte slavefortiden til USA. Han brevveksler med lederen Elijah Muhammad, som blir en farsfigur for han. Til slutt tar han det store valget og konverterer til islam.

«Our objective is complete freedom, justice and equality by any means necessary.» Malcolm X

Da han forlater fengselet, er det ikke som Malcolm Little, men som Malcolm X. De fleste afroamerikanere kjenner ikke sitt ekte etternavn, da forfedrenes afrikanske navn ble erstattet av et navn valgt av deres slaveeier. Derfor tar Malcolm etternavnet X, bokstaven som er det matematiske symbolet for det ukjente.

Malcolm X er ikke lenger en hasjrøykende småkriminell, han er ulastelig antrukket med dress og slips. Han er blitt en av de veltalende og velkledde medlemmene av Nation of Islam. Malcolm Xs talegaver gjør at han raskt stiger i gradene, og blir talsperson for Nation of Islam. Han er som skapt for TV og radio, han leverer kvikke og kontroversielle kommentarer i intervju og debatter. Han kaller Martin Luther King for en «moderne Onkel Tom» – en afroamerikaner som er lojal ovenfor hvite, mer opptatt av kjærlighet og tilgivelse enn av motstandskamp.

Starter egen organisasjon. Når han blir bedt om å kommentere president John F. Kennedys død i 1963, går han over streken. Han kommer med en kryptisk uttalelse om at attentatet er et resultat av «the chickens coming home to roost» – et amerikansk uttrykk for at man får som fortjent.

«Som en gammel gårdsgutt blir jeg ikke lei meg over at hønsene kommer hjem for å sove. Tvert imot, det gjør meg glad», sier Malcolm X. Uttalelsen fører til at han får 90 dager taleforbud av Nation of Islam. Forholdet mellom Malcolm X og Elijah Muhammad surner til, populariteten til Malcolm X anses nå som en trussel for Nation of Islam.

Malcolm X begynner å tvile på lederens egen moral, spesielt når han får høre at Elijah Muhammad skal ha fått barn med flere unge sekretærer. Det ender med at Malcolm X bryter med Nation of Islam og starter sin egen organisasjon, Organization of Afro-American Unity, mindre enn et år før det som skal bli dødsdagen hans.

Oppgjøret. I 1964 bestemmer Malcolm X seg for å reise på pilegrimsferd til Mekka. Reisen blir et nytt vendepunkt for Malcolm X, som begynner å tvile på det rasistiske budskapet til Nation of Islam. I Mekka møter han muslimer med ulik hudfarge, og opplever et sterkt brorskap med alle muslimer han møter. Tilbake i USA tar han navnet Malcolm El-Hajj Malik El-Shabazz og tar avstand fra Nation of Islam.

«Jeg gjorde mange ting som jeg angrer på nå. Jeg var en zombie på den tiden, jeg ble vist i én retning og bedt om å marsjere», fortalte Malcolm X i ettertid.

Men Malcolm X marsjerer ikke lenger for Nation of Islam, han tar et offentlig oppgjør med organisasjonen og dens dobbeltmoral.

«New York white youth were killing victims; that was a ‘sociological’ problem. But when black youth killed somebody, the power structure was looking to hang somebody.» Malcolm X

Motstanden har sin pris. Malcolm X mottar drapstrusler, og medlemsbladet til Nation of Islam trykker en tegning av Malcolm X’ hode, med djevelhorn, som spretter bortover veien. En natt brenner huset hans, men han og familien overlever.

21. februar 1965 går Malcolm X inn i festlokalet Audubon Ballroom i Harlem. Han skal holde en tale for sine egne, for medlemmer av Organization of Afro-American Unity. Knuffing og bråk blant noen i publikum gjør at livvaktene blir distrahert, og tre menn kommer mot ham med skytevåpen. Malcolm blir skutt foran sine egne følgere, kona Betty og døtrene, og dør kort tid etter på sykehuset. Tre menn ble dømt for drapet, alle medlemmer av Nation of Islam.

Malcolm X ble bare 39 år, men rakk å snu rasedebatten i USA på hodet.