Dompap-parene finnes i norsk natur hele året, men er ikke alltid så synlige for oss mennesker. På vårparten trekker de seg tilbake i skogen for å hekke. Hannen følger hunnen tett under hekketiden og holder henne med selskap mens hun lager reiret.
Hunnen er ikke like fargerik som hannen. Der hannen har en fyldig rød underside, er hunnen tilsvarende blek brunrød. Antallet hekkende dompaper i Norge teller mellom 200 000 og 400 000 individer.
Sterkt assosiert med jul
Det er mange julesymboler, det. For dompap er selve essensen av jul, på linje med nissen. Forbindelsen mellom dompapen og julen er solid, manet frem i generasjoner gjennom tegninger av røde dompaper på julekort og som juletrepynt. I 1985 bidro Posten med sitt, da de trykte julefrimerker med dompaper i en gran overlesset med snø.
Julesnøen har man ikke kontroll på, ei heller dompapens besøk på foringsbrettet. Kanskje er det nettopp derfor sakte dalende snøflak og uforutsigbare dompaper skaper julestemning og magi.
Men helt tilfeldig er nok ikke dompapens besøk. Dekkes naturen med snø, blir det vanskeligere for fuglene å finne mat. Selv dompapen, som vinterstid lever av frø og knopper på trærne, blir fristet av fettrik mat i form av solsikkefrø. Derfor er den oftere å se utenfor menneskenes boliger når trærne pyntes med et tykt snølag. Julenek er den sjelden interessert i, til tross for julekortenes fremstilling av det motsatte.
Skogsdikteren Hans Børli satte ord på gleden over juledompapene i sin diktning:
«Dompap på foringsbrettet! Et usvikelig sikkert varsel om meir snø med det første, men det får ikke hjelpe, dompapen er min kjæreste fugl i norsk vinterfauna, en bevinget hilsen fra sola.»
Foto: Håvard Eggen
50 000 dompaper registrert
Dompap finnes over hele Norge, og bestanden er en del av en større utbredelse knyttet til taigaskogen som brer seg videre østover gjennom nabolandene våre og inn i Russland og Sibir. Hvor mange dompaper vi finner i Norge, varierer.
Er det lite mat i skogene øst for oss om høsten, trekker dompapen vestover. I tusentall flyr de innover landegrensene, og vi regner med at slike økninger i antall dompaper hovedsakelig er forårsaket av vandringen til svenske og finske fugler.
Det har også forekommet dompaper med avvikende «trompetlyd» i Norge, og disse kan ha kommet enda lengre østfra, kanskje helt fra Uralfjellene i Russland.
Utenom hekketiden vandrer finker som bjørkefink, gråsisik og dompap over enorme områder, og de drar dit det er mat å finne. Det er ulike typer frøsetting og forekomster av bær som styrer bevegelsene.
Selv om dompapen har en variert meny om vinteren, er lett fordøyelige rognebær populære. I år med mye rognebær nær hekkeplassene vil flere dompaper kunne overvintre der.
Man antar at de fleste norske dompaper overvintrer her til lands, selv om noen trekker til Sverige, Danmark og andre land i Nord-Europa. Dompapen er godt tilpasset den norske vinteren og finner som regel noe å spise.
Kulden tåler de også godt dersom de opprettholder forbrenningen. Dompapen kan til og med gå i «dokk», altså overnatte under den isolerende snøen, slik orrfugl, storfugl og ryper kan gjøre.
Også fuglearter som haukugle, flaggspett og sidensvans opptrer enkelte år i større antall enn vanlig i Vest-Europa. De nordlige barskogene er ugjestmilde vinterstid, og mattilgangen er varierende.
De nomadiske artene er tilpasset dette, og alle disse fugleartene viser en forbløffende evne til å flytte på seg og lokalisere matkilder, enten det er smågnagere, frø eller bær de spiser.
Vinteren 2023/2024 var det eksepsjonelt mange dompaper i Norge. Under Hagefugltellingen i januar i regi av BirdLife Norge registrerte ivrige fuglekikkere hele 50 000 dompaper ved foringsplassene.
Engelske «dompaper»
Norge har flere fuglearter med rødt bryst. Konglebit og grankorsnebb er to av dem, begge skogstilknyttede arter ganske ukjente for folk flest.
Rødstrupe er langt mer folkekjær og er ofte på besøk i hager høst og vinter. Rødstrupe kan overvintre i Norge i kystnære strøk, først og fremst i Sør-Norge. Mer vanlig er det at de trekker ut av landet. Mange rødstruper havner i Storbritannia, der de kaller fuglen for Robin. I Storbritannia er det rødstrupe som er selve julefuglen, og julekortene prydes av rødstruper i et vinterlig bomiljø.
Slik er fugler og menneskers liv knyttet sammen over hele kloden. Fuglene representerer tradisjoner og noe tidløst, løsrevet fra trender og skiftende stemninger ellers i samfunnet.
Om artikkelforfatteren: Martin Eggen er naturvernrådgiver i BirdLife Norge, forfatter av boken «Uten fugler blir livet ikke det samme» og fast spaltist i Aftenposten Innsikt.