Katalysatorkrav. Palladium, et av periodesystemets mindre kjente navn, er for tiden en av verdens mest etterspurte råvarer. Ifølge BBC har prisen doblet seg i løpet av et år, og var i januar 2020 oppe i rundt 2500 dollar (over 22 000 kroner) for et såkalt troy ounce, som utgjør drøyt 31 gram. (Verdifulle metaller prissettes i dollar per ounce. Det er da snakk om såkalt troy ounce, som utgjør 31,1034768 gram. Unse som vektenhet ble brukt i Norge frem til 1875, red.anm.)
| Fakta |
Palladium (Pd)./ Grunnstoff nummer to i periodesystemets gruppe 10. Et mykt og hvitt metall som ligner på sølv. / Palladium og rhodium (Rh) ble oppdaget i 1803 av William Hyde Wollaston. / Edelmetallene, som er motstandsdyktige for korrosjon og oksidasjon, deles i de tre undergruppene gull, sølv og platinametaller. Palladium er et lett platinametall, i likhet med ruthenium og rhodium. Osmium, iridium og platina er tunge platinametaller. Platinametallene har glimrende katalyserende egenskaper, er motstandsdyktige mot slitasje, matthet og kjemiske angrep, og har høye temperaturegenskaper. / Palladium er et sjeldent grunnstoff, men det vanligste av platinametallene (og det med lavest smeltepunkt). I tillegg til i bilindustrien blir det brukt i elektronikk, smykker og tannlegeutstyr. En spesiell evne ved palladium er evnen til å absorbere hydrogen (opptil 900 ganger eget volum). / Palladium fremstilles av platina-råmetall eller anodeslam (en type bunnfall av uløste stoffer) fra elektrolytisk fremstilling av kobber og nikkel. Konsentratet behandles med kongevann (en gulbrun væske bestående av 2 volumdeler konsentrert salpetersyre og 1 volumdel konsentrert saltsyre), som har fått sitt navn fordi det også løser opp gull. / Russland er landet som produserer mest palladium, etterfulgt av Sør-Afrika, USA, Canada og Zimbabwe. I Norge fremstilles palladium ved Glencore Nikkelverk i Kristiansand. |
Det er dermed dyrere enn gull noen gang har vært, med sin rekord på litt over 1900 dollar i 2011.
I Europa har man i stor grad begynt å gå bort fra dieselbiler, som i hovedsak bruker platina i eksosanleggenes katalysator, og over til bensin- og hybridbiler, som bruker stadig mer palladium.
Mer enn 80 prosent av utvunnet palladium brukes i bilkatalysatorer, hvor giftige gasser som karbonmonoksid (kullos) og nitrogendioksid konverteres til karbondioksid og vanndamp. I Norge har katalysator vært påbudt i alle nye personbiler siden 1989, og i EU siden 1993.
Kina, som i ti år har vært verdens største bilmarked, setter nå inn kraftige tiltak for å begrense forurensning fra forbrenningsmotorer. Store provinser som Beijing og Shanghai er allerede i gang med implementeringen av utslippsstandarden China 6, som bygger på de europeiske reguleringene Euro 6, med første deadline i juli i år. Kravet om minst 30 prosent mer palladium pr. bil betyr underskudd på forsyninger, selv om bilsalget har falt. En vanlig personbil trenger noen få gram, mens SUV-er og lastebiler kan behøve opp mot ett troy ounce for å møte kravet.
I en bilkatalysator brukes gjerne to-tre edle metaller, i tillegg til andre metaller som jern, nikkel og cerium. Palladiums søstermetall rhodium, som er mindre kjent og enda dyrere, er spådd å toppe rekordprisen fra 2008 på 10 100 dollar pr. troy ounce i år. Det vil være godt nytt for Sør-Afrika, som står for 80 prosent av produksjonen.
Samtidig betyr Sør-Afrikas dominans en viss sårbarhet, og man har møtt utfordringer blant annet på grunn av hyppige strømbrudd.
De siste årene har den ledende leverandøren av platinagruppemetaller, Anglo American Platinum, pluss andre store selskaper, også opplevd andre grunner til stans i produksjonen. Ved gruvene i det digre Bushveld-komplekset nord i Sør-Afrika, der man finner over 70 prosent av verdens platina-ressurser, ble 34 streikende, bevæpnede gruvearbeidere hos britiskeide Lonmin (i fjor kjøpt opp av Sibanye-Stillwater), drept av politiet i den såkalte Marikana-massakren i 2012.
Siden har det vært store spenninger, og kampen for lønnsøkninger og bedre kår har ført til flere streiker, både lovlige og ulovlige.
Spent situasjon To av verdens største platinagruver, som også utvinner palladium, ligger like utenfor Rustenburg i Sør-Afrika. Gruveindustrien i Sør-Afrika er en av de store driverne i landets økonomi. Gruvearbeidere har jevnlig streiket for bedre lønninger og arbeidsvilkår. Her marsjerer de 10. september 2012 i protest mot politidrapet på 34 streikende arbeidere. Foto: THEMBA HADEBE/AP/NTB SCANPIX
Skatt fra Sibir. Det må graves i store monn for å få tak i platinametaller, men lønnsomheten kan bli god ettersom råvareprisen er så høy. For å skaffe de få grammene som trengs i én personbil-katalysator, må det gjerne utvinnes 1–2,5 tonn malm. Letingen kan foregå samme sted som for gull og sølv, typisk i magnetitt (også kalt magnetjernstein), et svart og sterkt magnetisk mineral som finnes utbredt i små mengder i en rekke bergarter.
Palladium utvinnes primært i Sør-Afrika og Russland, oftest som et biprodukt i operasjoner der man driver med andre metaller, som platina og nikkel. Hovedkilden er kobber- og nikkelmalm fra Norilsk-distriktet i det nordvestlige Sibir. Mangemilliardær Vladimir Potanin, en av Russlands aller rikeste menn, har tjent store formuer på nikkelindustrien. I desember 2018 meldte Potanin at hans selskap Nornickel, som står for cirka 40 prosent av verdens palladiumforsyninger, ønsket å investere mer enn 12 milliarder dollar i produksjonsutvikling de neste fem årene.
Enkelte eksperter spekulerer imidlertid over om Russland er i ferd med å gå tom for palladiumressurser. I tillegg er Nornickel blitt kjent som miljøversting. Selskapets smelteverk i Nikel og den metallurgiske fabrikken i Zapoljarnij, som begge ligger noen kilometer fra norskegrensen, spyr ut enorme mengder giftig svoveldioksid. I 2015 var utslippene herfra nesten fem ganger så store som de samlede norske utslippene.
Potanin uttalte i 2017 at han ville gjøre Nornickel til «et av verdens mest moderne, sikreste og reneste gruveselskaper», og redusere utslippene ved norskegrensen med 50 prosent innen 2023.
«Nytt sølv» til salgs. Både rhodium og palladium ble oppdaget i 1803, av den engelske kjemikeren William Hyde Wollaston (1766–1828). Han ble ansett som en av de ledende vitenskapsmennene i sin tid. Opprinnelig var han utdannet lege, men viet tid til studier innen en rekke andre felt: kjemi, fysikk, krystallografi, optikk, astronomi og mineralogi. I mineralogien lever navnet hans videre i wollastonitt og pseudowollastonitt. Han fikk også en årlig geologipris oppkalt etter seg, Wollaston-medaljen, som er blitt delt ut av Geological Society of London siden 1831.
Grunnstoff 46 gikk først under navnet ceresium, før Wollaston omdøpte og oppkalte det etter den store asteroiden Pallas. I stedet for å skrive om oppdagelsen i et vitenskapelig tidsskrift, gikk han rett til markedet. I et butikkvindu i Soho ble det avertert for «palladium, new silver». Den irske kjemikeren og mineralogen Richard Chenevix kjøpte opp hele beholdningen. Etter kort tid var han overbevist om at det nye edelmetallet var svindel – kun en legering av platina og kvikksølv, og ikke et grunnstoff. En rekke andre kjente fysikere prøvde å fremstille palladium med en slik legering, men naturligvis uten hell.
Chenevix publiserte sin gale konklusjon i The Royal Societys vitenskapelige tidsskrift Philosophical Transactions, og vant Copley-medaljen, som deles ut for fremragende forskningsprestasjoner innen fysikk eller biologi. Et anonymt brev (sannsynligvis skrevet av Wollaston) skal ha blitt trykket i desember 1803, der det ble lovet en belønning til den som kunne bevise at Chenevix’ påstand var korrekt. Da responsen uteble, avslørte Wollaston til slutt seg selv og sin metode for isolasjon av palladium i 1805. Like etter oppdagelsen av palladium, fant Wollaston rhodium i en prøve av platina-malm. Grunnstoffet ble først identifisert i saltet rhodiumklorid, som var rosenrødt, eller rhodeos på gresk.
Populært tyvegods. De siste årene har det vært globalt underskudd på begge de ettertraktede platinametallene. De høye prisene har medført en uheldig trend i flere land. Ifølge en BBC-artikkel fra september i fjor meldte London-politiet om en stor økning i stjålne bilkatalysatorer. Angivelig skal nesten 2900 katalysatorer ha blitt stjålet i løpet av fjorårets seks første måneder. Til sammenligning var tallet snaut 1700 for hele 2018.
Uedle hensikter Mesteparten av platinagruppemetallet i en katalysator kan gjenvinnes, og katalysatorer, spesielt fra hybridbiler som er mindre korrosjonsutsatt fordi den også går på strøm, er derfor blitt et populært tyvegods. Foto: GETTY IMAGES/ISTOCK PHOTO
I fjor oppfordret Toyota britiske bileiere til å kjøpe en såkalt «catloc», som festes rundt kataly-satoren for å hindre at den blir skåret løs. På sin blogg skriver selskapet at alle biler med katalysator er utsatt, men at det i Toyotas tilfelle er andre- og tredjegenerasjons Prius-modeller og andregenerasjons Auris hybrid som har vært spesielt populære blant tyvene.
«Vi forstår det slik at det i hovedsak er verdien av en katalysator som går til resirkulering som tiltrekker tyvene, fordi de inneholder verdifulle metaller som rhodium, platina og palladium», skriver Toyota. Mesteparten av platinagruppe-metallet i en katalysator kan nemlig gjenvinnes, og fangsten kan omsettes i det svarte markedet. Hybridbiler er mest attraktive fordi de går på både strøm og bensin, hvilket betyr at katalysatoren brukes mindre og er mindre korrosjonsutsatt enn i en bensinbil.
Økt etterspørsel – også blant tyver I fjor oppfordret Toyota britiske bileiere til å kjøpe en såkalt «catloc», som festes rundt katalysatoren for å hindre at den blir skåret løs. I Toyotas tilfelle er det andre- og tredjegenerasjons Prius-modeller og andregenerasjons Auris hybrid som har vært spesielt populære blant tyvene. Her produseres Prius ved Toyotas fabrikk i Tsutsumi i Japan. Foto: TORU HANAI/REUTERS/NTB SCANPIX
Enkelte metalltyver har også gått kraftigere til verks: I fjor sommer meldte avisen The Post and Courier i den amerikanske delstaten South Carolina om at palladium til en verdi av 300 000 dollar var blitt stjålet fra en fabrikk i Georgetown.
I Norge stjeles det jevnlig katalysatorer fra privatbiler, i tillegg til at organisert katalysatorkriminalitet nærmest er blitt et eget spesialfelt. Jern og Metallomsetning AS i Larvik opplevde i 2009 at en bande brøt seg inn på tomten deres og tok med seg 250 katalysatorer. Flere bedrifter hadde vært uheldige før dem, og Norges Biloppsamleres Forening sendte ut et varsel om at tyvene nå var i gang igjen. Året etter forsvant 150 stykker etter et målrettet raid hos Svendsen Eksos i Lier, og i 2012 omtrent samme antall fra Lier bilopphuggeri.
Helelektriske biler trenger ikke palladium. En verden der størsteparten av bilflåten går på strøm, ligger imidlertid en del år frem i tid. Imens vil palladiumbehovet til hybridbiler trolig vokse. Tyske Commerzbank tror at palladiumbehovet vil holde seg sterkt, på grunn av katalysatorene og de kinesiske reguleringene, men at det samtidig kan se ut som om en boble er i ferd med å formes.
Gull, som i tusener av år har hatt en nesten magisk tiltrekningskraft på mennesker – og i moderne tid blitt sett på som en sikring mot inflasjon og dollarsammenbrudd – har uansett fått en skinnende konkurrent i platinametallene.