Norske strømkunder kan takke vannkraften for at vi har billigere strøm enn resten av Europa, men folk flest tar den kanskje litt for gitt. For selv om vannkraften er både fornybar og fleksibel, er den fortsatt væravhengig.

Norge har nå 1791 vannkraftverk, og på papiret kan de totalt produsere 33 947 MW effekt. Det vil si den maksimale mengden strøm som kan produseres samtidig. Den installerte effekten er langt større enn Norges rekordforbruk på 25 386 MW i én enkelttime 7. januar i år, og den overgår også rekordproduksjonen på 28 170 MW i 2021 med god margin.

Det er imidlertid en markant forskjell mellom teori og praksis, for vannkraftverkene må ha vann for å kunne produsere. Uten rennende vann blir det ikke produsert strøm. Det illustreres godt av at det faktisk var hele 362 vannkraftverk som ikke produserte noe som helst da den forrige forbruksrekorden ble satt i 2021.

Når folk flest snakker om strøm, er det som regel energimengden og ikke effekten det snakkes om. Det er derfor på sin plass å påpeke at effekt er noe annet enn strømproduksjon over tid. Man kan si at effekt er et mål på hvor tungt arbeid strømmen kan gjøre, mens strømmengden sier noe om hvor mye arbeid strømmen klarer å utføre.

Effekt måles i antall watt (W), enten det er kilowatt (kW), megawatt (MW) eller gigawatt (GW), mens strømmengde måles i wattimer (Wh), kilowattimer (kWh), megawattimer (MWh), gigawattimer (GWh) eller terawattimer (TWh).

I et normalår estimerer NVE at Norges vannkraftverk med 33 947 MW installert effekt vil produsere 137,6 TWh i løpet av året.

Norge kan lagre 87,4 TWh

Det er nå 1083 vannmagasiner i Norge, og de har samlet sett en lagringskapasitet på 87,4 TWh. Noen av dem er store flerårsmagasiner, som for eksempel den kunstige innsjøen Blåsjø i Agder og Rogaland. Den kan lagre 3,1 milliarder kubikkmeter vann, noe som i teorien kan brukes til å produsere 7,8 TWh strøm gjennom fem vannkraftverk som til sammen har en installert effekt på 2100 MW.

Blåsjø og de andre flerårsmagasinene har som oppgave å lagre vann fra år til år, slik at det er nok tilgjengelig vann hvis det kommer et tørrår. Det vil si år der den samlede nedbøren fra regn og snø er på under 105 TWh.

Tørrår er relativt sjeldne. Tidligere regnet man med at det statistisk sett vil skje hvert tiende år, og sist gang var i 2010. Samtidig kan klimaendringene ha bidratt til at det går lengre tid mellom hver gang, for ifølge NVE er det årlige tilsiget 3,5 TWh større som følge av våtere norsk klima.

De andre vannmagasinene kan ikke lagre betydelige mengder vann fra år til år. Noen av dem er helårsmagasiner og sesongmagasiner av forskjellige størrelser, som kan lagre vann i måneder eller uker. Hvor fulle de til enhver tid er, kan avvike mye fra gjennomsnittstallene NVE publiserer for hele prisområdet hver uke. Ofte er flere av magasinene nesten fulle eller nesten tomme selv når gjennomsnittet er helt på normalen.

For vannkraftverk som er tilknyttet nesten tomme magasiner, hjelper det lite at det er mye vann i andre magasiner. De kan bli satt helt eller delvis ut av spill selv under våtår. I tørrår er det mange som ikke kan bidra i det hele tatt.

Optimal vannføring

Vannturbinene yter optimalt med cirka 70–80 prosents vannføring. Med mer eller mindre vann kan de øke eller redusere produksjonen, men da utnyttes ikke vannet optimalt. Her er det store forskjeller avhengig av hva slags type turbin det er snakk om.

I vannkraftverkene er det tre typer turbiner, som alle har litt forskjellige egenskaper. Mens Peltron-turbinene er ganske effektive allerede ved 20 prosents vannføring, bør Kaplan-turbinene ha minst 40 prosents vannføring. Francis-turbinene kan også produsere på lav vann-
føring, men da utnyttes ikke vannet optimalt.

Selv når det er nok vann tilgjengelig, er det mange vannkraftverk som har begrensninger på hvor lenge de kan kjøre på full kapasitet. Det kan for eksempel skyldes begrensninger ved vanninntaket som gjør at vannkraftverket ikke klarer å produsere for fullt lengre enn en kortere tidsperiode.

Et eksempel på det er Tonstad vannkraftverk. Det er Norges nest største med en installert effekt på 960 MW, men det er sjelden det yter maks. Selv da Norges forbruk var på sitt høyeste, produserte ikke kraftverket mer enn 794,2 MW.

I 2025 produserte norsk vannkraft 145,7 TWh i det som var et relativt vått år. Det utgjorde 90 prosent av den norske strømmen. Etter en snøfattig vinter blir det altså i år markant mindre vannkraft. Det gjør at den hydrologiske balansen har vært 23 TWh i minus på sitt laveste, noe som har gitt høye strømpriser. Vannkraften er dermed væravhengig på omtrent samme måte som vindkraften.

Når det er lite vann, blir det lite vannkraft, og i likhet med når det er lite vind og lite vindkraft, presses strømprisen opp.