Nedtelling

Da dr. Shanna Swan i 2017 publiserte en avhandling om den dramatiske reduksjonen i menns sædkvalitet, ble den omtalt i fete overskrifter verden over. «Fall i antall sædceller kan utrydde menneskene», erklærte BBC. «Hvem dreper Amerikas sæd?» utbasunerte Newsweek.

Swan, som er en ledende miljø- og forplantningsepidemiolog ved det anerkjente The Mount Sinai Hospital i New York, ble overtalt til å skrive en bok om temaet. Den oppsiktsvekkende «Count Down» kom ut i mars 2021.

I forordet skriver hun:

«Det står så dårlig til med vår forplantningsevne at det ikke kan fortsette stort lenger uten at vår overlevelse er truet. De nåværende nivåene av antall sædceller, samt konsentrasjon av sæd og nedsatt fruktbarhet, utgjør en alvorlig trussel mot vestlige befolkninger i begge ender av livsløpet: Ufruktbarhet er knyttet til en økt risiko for visse sykdommer og tidligere død hos både menn og kvinner, mens det også fører til nedgang i antall barn født over tid. Noen land med problematisk aldersfordeling sliter allerede med lave befolkningstall, med et økende antall eldre som tas hånd om av færre yngre mennesker.»

En global krise

– Dette er en global eksistensiell krise. Vår fruktbarhet er i fritt fall, og det skyldes delvis at vi daglig, helt ufrivillig, eksponeres for kjemikalier som forstyrrer hormonbalansen vår. Vi trenger å gjøre folk oppmerksomme på alvoret før det er for sent. Målet med boken er å få folk – og myndigheter – til å endre adferd, sier Swan til Aftenposten Innsikt.

Av samme grunn satte Niels Christian Geelmuyden seg til skrivebordet. Han hadde blitt mer enn gjennomsnittlig interessert i det han beskriver som det store mannefallet.

– Den mannlige forplantningsevnen anses som dramatisk redusert i løpet av noen få tiår, både blant mennesker og alle de store artsgruppene på planeten, sier forfatteren av «Spermageddon», som ble utgitt i 2019.

– Bokens hovedanliggende er å undersøke hva årsakene til den bratt fallende fertiliteten kan være, og hva som kan gjøres med problemet, sier Geelmuyden.

Det har ikke vært mangel på advarsler i dystopiske bøker og filmer: I filmen «Children of Men» («Menneskenes barn» 2006) står menneskeheten på randen av kollaps på grunn av en fruktbarhetskrise. I Margaret Atwoods roman «A Handmaid’s Tale» (1985), popularisert av en HBO-serie i fire sesonger, tvinges de få fruktbare kvinnene som er igjen, til å produsere barn for lederne.

Filmen «Gattaca» (1997) handler om et fremtidssamfunn der middel- og overklassen produserer barn i laboratorier for å sørge for at de får foreldrenes beste DNA. Og så langt tilbake som i 1932 forutså Aldous Huxley i «Vidunderlige nye verden» fostre dyrket frem i kunstige livmorer.

Slike dystopier har ikke vært annet enn fjerne fremtidsfantasier, men de banker nå relativt hardt på døren: Ett av seks par sliter pr. i dag med å unnfange.

Fruktbarhetskurven er nedadgående og konstant. Dette er ikke bare i Vesten: Mens 56 prosent av sæddonorer ble godkjent for 20 år siden i Hunan-provinsen i Kina, hadde denne andelen falt til 18 prosent i 2015, en nedgang på to tredjedeler over 14 år.

Kjemikalier truer fruktbarhet, liv og helse

Det var den danske professoren Niels Erik Skakkebæk som sammen med tre kolleger ved Københavns Universitet kom med den første oppsiktsvekkende avhandlingen om reduksjon av antallet sædceller og sædkvalitet i «Carlsen-studien» i 1992. Kurven hadde allerede da vært stødig nedadgående i over 50 år. Skakkebæk var bekymret for at menns organisme blir feminisert, fordi mange av miljøgiftene har østrogenlignende effekter.

Shanna Swan ble så sjokkert at hun sjekket de 61 studiene avhandlingen var basert på, fordi hun ville at dette ikke skulle være sant, men fant at undersøkelsen var bemerkelsesverdig nøyaktig og ikke overdrevet. I 1975 viste en studie at gjennomsnittet var 99 millioner sædceller pr. milliliter med sperma. I 2011 var det nede på 47 millioner, altså et fall på 50 prosent på under 40 år.

– Det høres kanskje mye ut med 47 millioner, men det er veldig nært det viktige tallet 40. Har man under 40 millioner, vil man ha problemer med å befrukte, og det vil i beste fall ta mye lengre tid, sier Swan.

Årsakene til fruktbarhetskrisen er sammensatte og mange, men for dem som har gått i dybden i studiet av materien sæd, finnes det noen klare fellesnevnere. Kjemikalier i vårt daglige liv truer ikke bare fruktbarheten, men menneskets overlevelse og helse. Disse kjemikaliene er overalt og umulige å unngå. Høyest på listen til Swan står miljøgiftene, som ikke bare ødelegger miljøet rundt oss, men også miljøet i oss.

– Det er en stille forgiftning av kroppen vår som foregår. Grunnen er at vi ikke er klar over hvilke miljøgifter vi utsetter oss for, sier Swan.

Giften i barnelekene

Swan er først og fremst opptatt av hormonforstyrrende stoffer som ftalater, som blant annet brukes for å mykne plast og ved farging av materialer. Disse stoffene ble ukritisk puttet inn i plasten, dette banebrytende nye materialet som kom på markedet like etter andre verdenskrig.

Mangelen på kunnskap om skadevirkningene, og dermed manglende lovgivning, samt den enorme etterspørselen, gjorde at det ble fritt frem for plast i alle former. Ftalater kan dermed forekomme i alt fra emballasje, kosmetikk og møbler, biler og elektronikk til barneleker og bygnings-materialer for å nevne noen ytterst få.

Først i den senere tid er man blitt klar over den enorme konsekvensen av at ftalatene ikke inngår i den kjemiske forbindelsen i materialet de er tilsatt, og stoffene frigis ganske lett. Dermed kan de blande seg i drikkevann, mat og luft. Stoffene er også lett oppløselige i fett, og kan avsettes fra emballasje i kontakt med fettholdig mat.

I tillegg til at ftalater er giftige i seg selv, frigjør de også bitte små partikler av plasten, mikroplast, som går rett inn i næringskjeden vår – i likhet med den enorme mengden av andre miljøgifter som blant annet sprøytemidler, flammehemmere, tungmetaller og luftforurensing.

Her opptrer de som såkalte hormonforstyrrende midler. Man antar også at de minste plastpartiklene passerer gjennom morkaken og inn til fosteret, forteller Swan.

Stoffer som ftalater forstyrrer hormonene som trengs for utvikling og funksjon i fosteret, barnet og den voksne. De er mest kritiske for fosteret i det tidlige stadiet, da cellene deler seg veldig fort.

Guttefoster trenger en viss mengde testosteron for normal utvikling i livmoren. Hvis ftalater forstyrrer prosessen, som de kan gjøre, og fosteret ikke får nok testosteron for normal utvikling i livmoren, kan det risikere å bli det forskere omtaler som «not completely masculinised». Studier av rotter viste at 1 av 100 hanner utsatt for ftalater i livmoren utviklet såkalt ftalat-syndrom, et begrep som først ble navngitt av professor Skakkebæk.

Det handler ikke bare om antall og kvalitet på sædceller. Det handler også om fallende nivåer av testosteron, en økning i spontanaborter og kvinner med færre egg enn før.

Fokus på mannen

– En stor del av miljøgiftene ankommer våre kropper, og ikke minst kroppene til fostre, gjennom næringsmidlene vi inntar, sier Niels Christian Geelmuyden som mener at kosthold, livsstil og legemidler er andre viktige tilleggsfaktorer som påvirker fertiliteten.

– Konvensjonelle næringsmidler kan inneholde skadelige tungmetaller, muggsoppgifter, kunstige tilsetningsstoffer, hormon-forstyrrende komponenter og medisinrester, forteller Geelmuyden. Når det gjelder fertilitetsproblematikken, kommer vi heller ikke utenom livsstilsfaktorer som overvekt, fedme, inaktivitet, søvnmangel, stress, stråling og rusmidler – for å nevne noen.

Tradisjonelt sett har kvinnene fått skylden når barna uteblir. Det er kvinnens fruktbarhet som er blitt undersøkt, og overraskende lite forskning er blitt gjort rundt menns sæd-kvalitet og fertilitet.

– Fra gammelt av har man sett på mannen som en overdådig frøspreder. Da har man også tenkt at det er jorden det er noe galt med hvis ingen av frøene spirer, sier Geelmuyden. Han mener at denne forestillingen i merkelig liten grad har latt seg påvirke av at mannens sædkvalitet nå utgjør en vesentlig del av problemet blant tre fjerdedeler av de stadig flere ufrivillig barnløse.

Selv om sæden nå blir tatt nærmere under lupen – bokstavelig talt – presiserer Swan at det å få barn fremdeles er en felles anstrengelse mellom to.

– Når det gjelder assistert befruktning, må vi aldri glemme at dersom vi snakker om to parter, er det paret som skal behandles, sier professor Simon Fishel, en britisk IVF-pioner som burde vite hva han snakker om da han har tilbrakt hele sitt yrkesaktive liv med å hjelpe ufrivillig barnløse.

Han støtter dr. Swan fullt ut i intensjonen om å varsle folk om effektene av miljøgifter, og ser den dalende fruktbarheten som toppen av isfjellet.

– Ufruktbarheten er økende, og årsakene er mange og komplekse, men det er ingen tvil om at våre giftige omgivelser har ført til dårligere sædkvalitet. Vi lever i en giftig verden, den skader oss. Mange av systemene i kroppen vår forandres av de mange miljøgiftene vi er omgitt av. Vi er nok på vei til «Spermageddon», ja, men nedgangen bør varsle oss om mer enn bare fruktbarhet. Den bør også varsle oss om helsen vår. Menn med lavt testosteron dør for eksempel yngre.

Sædkvaliteten speiler øvrig helse

At sædkvaliteten speiler øvrig helse, er noe både Swan og Geelmuyden er svært opptatt av.

– Menn med dårlig sædkvalitet lever kortere liv. Derfor bør dette oppta dem, ikke bare i forbindelse med forplantning, men som en måleenhet for livslengde, mener forplantningsepidemiologen Swan.

– Ikke bare lever de et kortere liv, men dessverre et liv med flere sykdommer, helseplager og misdannelser enn andre menn. Dødsrisikoen ligger i flere studier 50 prosent høyere enn hos menn med god sædkvalitet, sier Geelmuyden. Menn som er sterile eller har dårlig sædkvalitet, viser seg i studier å ha 20 ganger høyere risiko for å utvikle testikkelkreft, en kreftform som i flere land er doblet i den perioden da sædkvaliteten er blitt halvert, ifølge forfatteren.

– Unge norske menn har hatt den dårligste sædkvaliteten i Europa siden 2006. Da burde det interessere oss at vi samtidig er på verdenstoppen i 13 kroniske sykdommer hvoriblant fire kreftformer, hevder Geelmuyden.

Det står dårlig til i Norge

Og som om ikke det skulle være nok: Nordmenn har rundt 40 ganger flere miljøgifter i kroppen i dag enn for 60 år siden. Denne harde realiteten ble konstatert ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) i 2014, og fant veien inn i avisoverskrifter som kunne fortelle oss at «Nordmenn er blant de giftigste i verden». Miljøgiftene finnes i det meste av forbruksvarer, klær, mat og drikke. Nordmenns høye forbruk kan dermed spille inn. Geelmuyden mener det er flere sannsynlige forklaringer.

Han peker blant annet på et høyt inntak av oppdrettslaks.

– Næringsmiddelet inneholder dessverre flere miljøgifter enn noe annet, sier Geelmuyden som har etterprøvd dette i flere av sine bøker.

Han trekker også frem nordmenns oppussingsiver som en faktor, som bidrar til økt eksponering for miljøgifter.

– Så er vi et av de mest overvektige folkeslag i verden. Og vi drikker mer lettbrus enn de fleste. Både sukker og kunstige søtningsmidler har en uheldig effekt på forplantningsevnen. Det samme gjelder visse meieriprodukter, hevder Geelmuyden.

Han mener noe av problemet er at man i industrilandbruk også melker drektige kuer der melken inneholder opptil 33 ganger mer østrogen. Dette vil ifølge Geelmuyden forstyrre kroppens egne hormoner og dermed forplantningsevnen. En stor del av miljøgiftene er det vi selv som tilfører kroppen gjennom maten vi spiser. Og det er her Geelmuyden mener at vi selv kan ta grep:

– Studier har vist at menn som legger om kostholdet fra konvensjonelt til økologisk, kan doble antall sædceller. Først og fremst handler dette om at økologiske næringsmidler inneholder mindre sprøytemiddelrester og andre organiske miljøgifter som man vet skader forplantningsevnen.

En overbefolket planet

Om de fleste er klar over at økologisk mat reduserer inntak av kjemikalier, ser ikke like mange ut til å være bevisst sitt forbruk av enkelte legemidler. Inntak under graviditet av så «milde» preparater som paracetamol og ibuprofen har vist seg i flere studier å påvirke testikkelutviklingen hos guttefostre. Begge medikamentene er anti-androgene, det vil si at de forstyrrer mannlige kjønnshormoner. Menn som sliter med å bli fedre, advares mot inntak av slike smertestillende, som ikke undersøkes for sine mulige hormonforstyrrende og reproduksjonshemmende egenskaper før de godkjennes.*

Bruken av paracetamol i Norge er tredoblet de siste 30 årene. 

– Ganske få er klar over at for eksempel paracetamol er blant de mest hormonforstyrrende legemidler som finnes, hevder Geelmuyden.

Han påpeker at også antidepressiver, som inntas av mer enn 300 000 nordmenn daglig, har en sterkt negativ effekt. 

– Mest skandaløst er muligens testosteronmidlene som menn får utskrevet for å gjenvinne tapt virilitet og mandighet.

Testosteronet er en hormonhermer og medfører at kroppens egen produksjon av testosteron, og dermed sædceller, reduseres kraftig eller opphører helt.

– Effekten er så sterk at man i utgangspunktet vurderte å markedsføre disse virkestoffene som mannlig prevensjonsmiddel, forteller Geelmuyden.

Noen reagerer på fruktbarhetskrisen med et skuldertrekk: «Verden er overbefolket, så færre barn er vel av det gode.» Men Swan påpeker at dette ikke er riktig. For at et folketall skal være konstant, beregnes reproduksjonsnivået på 2,1 barn pr. kvinne. Hvis det blir lavere, kan en aldrende befolkning bli en økonomisk belastning på grunn av ujevnheten mellom pensjonister og arbeidsføre.

Dette ser vi allerede: I 1960 var 5 prosent av verdens befolkning over 65, i 2018 hadde det steget til 9 prosent. Over hele verden har den aldrende befolkningen nesten doblet seg siden 1960. Innen 2050 vil én av seks være over 65 år.

– Planeten er overbefolket, men befolkningsantallet i mange land er dalende. De fleste vestlige land er nå under et reproduksjonsnivå på de 1,2 prosentene som skal til. Ethvert land med et reproduksjonsnivå på under 1 ligger veldig dårlig an, sier Simon Fishel.

Kanarifuglen i gruven

Hvis det nå er ubestridelig at noen kjemikalier i våre omgivelser gir uopprettelig skade både på mennesker og det øvrige artsmangfoldet, hvorfor fases de ikke ut?

– Fordi vi ikke har ropt varsku høyt nok som samfunn, sier Swan.

– De er veldig vanskelige å fjerne, delvis på grunn av økonomiske hensyn, delvis på grunn av våre vaner. Det er også vanskelig å drive lobbyvirksomhet med den kjemiske industrien.

Den erfarne miljø- og forplantningsepidemiologen håper likevel at boken hennes skal føre til omfattende endringer.

– Doktoravhandlingen min i 2017 vakte stor oppmerksomhet, men jeg har ennå til gode å se noen endringer i form av utnevnte komiteer, forandringer i miljølovene og forbud mot bruk av skadelige kjemikalier.

Det hun imidlertid har sett siden 2017, er en voldsom økning i deponering av sæd og frysing av egg selv blant dem som ikke ennå har forsøkt å få barn.

– Denne debatten har fått veldig mange mennesker til å frykte at de ikke vil kunne få barn, og for å være på den sikre siden setter de egg og sæd i «banken», sier hun og legger til at assistert befruktning godt kan bli normen innen få tiår.

– Infertilitetsbransjen er en gullkantet industri, med svært lovende utsikter, i alle fall så lenge man ikke gjør noe med det som forårsaker fertilitetskollapsen. Det vil kunne hjelpe enkeltmennesker, men ikke menneske-heten eller de andre artene vi er så heldige å dele Jorden med, sier Geelmuyden som ironisk legger til at det nesten ville vært vakkert og stilfullt om dette ble menneskehetens punktum.

– Langt mer stilfullt enn pandemier og kjernefysisk ragnarok. Det som ikke er så stilfullt, er at vi tar med oss de andre artene i fallet, sier han.

Så, hva er konklusjonen? Er det ute med menneskeheten?

Swan sier hun er optimist og håper at vi kan unngå den totale utslettelse ved hjelp av assistert befruktning i hvert fall i en overgangsperiode.

Fishel påpeker menneskehetens korte historie:

– Hvis Jordens alder ble regnet i 24 timer, har vi bare vært her i noen sekunder før midnatt. Det virkelige problemet er at vi på veldig kort tid har ødelagt den verden vi lever i, og vi kan bare skylde på oss selv, sier Fishel.

– Hvis den dalende sædkvaliteten er kanarifuglen i kullgruven – hvilket jeg personlig tror at den er – da er Swans bok veldig viktig.

Økning i assistert befruktning

I 1978 ble verdens første prøverørsbarn, Louise Brown, født i England, etter en prøverørsmetode utviklet av Patrick Steptoe og Robert G. Edwards, som i 2010 ble tildelt Nobelprisen i medisin.

Med på laget var professor Simon Fishel, som står bak mange innovasjoner innen assistert befruktning. Blant annet flyttet han befruktningsprosessen fra prøverøret til en petriskål og utviklet befruktning med direkte injisering av en sædcelle i egget.

Siden er rundt 8 millioner barn blitt født ved hjelp av assistert befruktning, men veien dit har ikke vært uten hindringer. På ett punkt ble Fishel til og med saksøkt for drap.

– I begynnelsen ble vi beskyldt for å leke Gud, sier han.

– De kraftigste protestene kom fra religiøse kretser, men vi møtte også faglig motstand.

Nobelprisvinneren James Watson, som sammen med Francis Crick oppdaget DNA-molekylet, var blant dem som sa at assistert forplantning burde forbys fordi det bare ville skape monstre. Til og med David Sherman, som ledet British Medical Association på den tiden, sa at det var uetisk av leger å samarbeide med Steptoe og Edwards.

Fishel har sett en økning i assistert forplantning, ikke bare på grunn av den stigende ufruktbarheten, men også fordi stadig flere vil oppbevare egg og sædceller for senere bruk i tilfelle kvaliteten skulle gå ned over tid.

– I USA kan man nå få en sunnhetsrangering på embryoene sine. Slik vil man for eksempel kunne unngå å sette til verden barn med stor risiko for arvelige sykdommer. Og stadig flere vil bare ha ett barn; da er det logisk at man ønsker seg et barn med de sunneste genene, sier han.

 I 2018 var det globale sædbankmarkedet verdt 4,33 milliarder dollar. Bare i USA unnfanges opptil 60 000 barn med IVF hvert år. Ironisk nok øker pågangen til sædbankene i takt med at sæd av god kvalitet blir stadig vanskeligere å oppdrive.

Slik sett kan sædbankene få en rolle lik frøbankene som er opprettet for å ivareta artsmangfoldet.