Oppfordret til nye modeller. Det er særlig på de amerikanske kontinentene at debatten og den politiske viljen til å legge om narkotikapolitikken har tatt av de siste årene.
Sommeren 2011 tilsluttet tidligere FN generalsekretær Kofi Annan, tidligere leder av USAs sentralbank, Federal Reserve, Paul Volcker og Virgin-eier Richard Branson seg Global Commision on Drug Policy i en erklæring som ble lagt merke til. I kommisjonen sitter en rekke faglige autoriteter, markante kulturpersonligheter, tidligere stats- og politiske ledere fra land, som Sveits, Tyskland, Frankrike, Mexico, Brasil Colombia, Peru, Hellas, Pakistan – og Norge.
Felles for dem alle er at de ser rådende strategi som feilslått. Derfor uttalte kommisjonen at tiden er moden for å bryte tabuet ved å utforske alternativer og å «oppfordre regjeringer til å eksperimentere med modeller for lovlig regulering av narkotika», anbefalingen gjelder spesielt cannabis. Vår egen representant: Thorvald Stoltenberg.
I mai 2013 uttalte Organization of American States, OAS, i en rapport at de ser på legalisering av marijuana som et sannsynlig politisk alternativ i kommende år.
Her merkes legaliseringvinden:
CANADA. Cannabis har vært legalisert til medisinsk bruk siden 2001, der flere titusener småskalaprodusenter har forsynt pasientene. Kanadiske myndigheter mener imidlertid at denne produksjonen er sklidd ut, og setter i år i gang med regulert fabrikkproduksjon til slik medisinsk bruk. 185 selskaper har søkt tillatelse, og i januar fikk fem av disse tildelt lisens.
Leger kan skrive ut medisinsk cannabis til smertebehandling av spasmer ved multippel sklerose og ryggmargsskader, ved vekttap, anoreksi, kvalme og uvelhet ved kreft og hiv/aids, ved alvorlig leddbetennelse og ved epilepsianfall. Landet har 38 000 registrerte pasienter som medisineres med marijuana. Dyrking til andre formål er ulovlig, det samme er besittelse. Likevel er det opprettet noen få «coffeeshops»-lignende steder etter nederlandsk modell i Vancouver og Toronto der man kan nyte medbrakt cannabis uten å risikere straff.
De siste 10–15 årene har det vært flere tilfeller der statsborgere i USA har søkt asyl i Canada for å kunne ty til medisinsk cannabisbehandling.
USA. Cannabis har vært et ulovlig rusmiddel i USA siden 1937. Siden 1998 har 20 delstater samt hovedstaden Washington, DC åpnet for salg og bruk av medisinsk marijuana. Delstatene Washington og Colorado vedtok i folkeavstemninger i 2012 å legalisere salget av marijuana til ikke-medisinsk bruk. Lignende avstemninger vil trolig bli holdt i California, Alaska og flere andre delstater i 2014.
58 prosent av amerikanerne støtter legaliseringen av marijuana, ifølge en meningsmåling gjennomført av Gallup i oktober 2013.
URUGUAY. Bruk av marijuana har vært lovlig i landet siden 1974, men ikke dyrking og omsetning. 10. desember 2013 ble Uruguay etter vedtak i landets senat verdens første land med full legalisering og offentlig regulering av produksjons- og distribusjonsprosessen av cannabis. Lille julaften godkjente president José Mujica vedtaket, og myndighetene jobber nå for fullt med å detaljregulere den nye loven, som trer i kraft til sommeren. Marijuanaomsetningen slippes ikke løs på det frie markedet. Produksjon, distribusjon og salg skal skje under myndighetenes kontroll. Enkeltpersoner kan dyrke inntil seks planter, gårdsbruk må ha lisens fra myndighetene for storskaladyrking. Salg skal foregå på apotek og i lukkede medlemsklubber som tillates å dyrke maks 99 planter. Individuell kjøpsbegrensning er satt til maks 40 gram pr. måned.
Andre land i LATIN-AMERIKA. Uruguay har fått støtte for sin reform fra Colombia, Guatemala og Mexico, som alle er sentrale land i verdensdelens gjennomgripende narkotrafikk, og som alle har mottatt omfattende støtte fra USA for sin «War ond drugs». I tillegg har en rekke land i større eller mindre grad avkriminalisert besittelse og bruk av små mengder cannabis: Argentina, Belize, Brasil, Chile, Colombia, Costa Rica, Ecuador, Peru, Mexico og Jamaica.
NEDERLAND. Landet er beryktet for liberal narkotikapolitikk. Likevel er cannabis formelt illegalt, men ikke straffbart. Lokale myndigheter godtar og regulerer salg av maks 5 gram cannabis til personlig bruk pr. salgstransaksjon fra såkalte coffeeshops. Hvert salg må registreres i en kundedatabase med ID-kort (i 2012 nektet Amsterdam å benytte disse). De senere årene har offisiell politikk fra den konservative koalisjonsregjeringen vært å stramme inn.
Blant annet er det noen steder i landet innført et forbud mot å selge cannabis fra coffeeshops til turister. Reklame for cannabis er forbudt, men coffeeshops omgår dette ved å bruke rastaflagg og andre marijuanaliberale symboler. Regjeringen har også forbudt salg av sterk cannabis med virkestoffet THC over 15 prosent, og vil definere dette i kategorien harde stoffer. Dessuten er antallet coffeeshops redusert.
PORTUGAL. Europas mest liberale narkotikapolitikk ble innført i Portugal i 2001. Bruk og oppbevaring er fortsatt formelt illegalt, men i små mengder er det ikke straffbart. Grensene er satt til maks 25 gram cannabis, 5 gram hasj, 2 gram kokain, 1 gram heroin og 1 gram amfetamin. Ved overskridelser må brukeren møte for en kommisjon med rettslige fullmakter, bestående av en sosialarbeider, en psykiater og en sakfører – som kan ilegge husarrest, besøksforbud, utreiseforbud, meldeplikt, våpeninndragelse, inndragelse av personlige eiendeler og offentlig støtte – eller ved avhengighet gi tilbud om behandlingsplass. Ved manglende samarbeid kan det ilegges bøter. Dyrking av cannabis er lovlig til eget bruk.
Det finnes lite pålitelig informasjon om mulige effekter av politikken, men ifølge en rapport fra EUs narkotikabyrå har legaliseringen ikke ført til økt bruk. Og gjennomsnittsalderen for misbrukere av sterkere stoffer skal ha gått opp. Antall overdoser gikk ned de første årene etter at den nye loven ble innført, men de senere årene har antallet økt igjen, til samme nivå som før legaliseringen. Det er uenighet om årsakene til dette.
TSJEKKIA. Besittelse av narkotika til eget bruk var ikke ansett som kriminelt frem til 1999. Da ble besittelse av små mengder til eget bruk straffet som mild forseelse, mens større mengder ble omfattet av strengere straff. I 2009 ble mindre kvanta av forskjellige narkotiske stoffer definert til konkrete maksimumsgrenser og straffet på linje med en parkeringsforseelse:
15 gram eller fire planter marijuana, 5 gram hasj, 5 LSD-tabletter, 4 ecstasytabletter, 2 gram amfetamin, 1,5 gram heroin og 1 gram kokain. I april 2013 ble cannabis til medisinsk bruk godkjent og regulert.
Andre land i EUROPA. Andre europeiske land som har delvis eller i praksis avkriminalisert personlig bruk av cannabis: Kroatia, Estland, Italia, Russland (6 gram cannabis, 2 gram hasj og dyrking av 20 planter), Spania og Sveits. De to sistnevnte landene godtar også begrenset dyrking på privat grunn.
MAROKKO. Tross forbud mot alle typer virksomhet rundt cannabis, er landet et av verdens fem største cannabisprodusenter. I fjor ble landets samlede produksjon estimert til nesten 40 000 tonn årlig, for en stor del eksport til Europa. Cannabis ble illegalt da landet fikk sin uavhengighet i 1956, men utstrakt dyrking i Rif-regionen nord i landet er stilltiende akseptert. Dyrking, besittelse og bruk kan straffes med 10 års fengsel.
Likevel røyker en stor del av den mannlige befolkningen hasj, og det er i hovedsak uforsiktige turister som blir tatt. Sterke politiske krefter er i gang med å utrede mulighetene for legalisering, ikke minst med tanke på å øke offentlige inntekter ved å avgiftsbelegge produksjon og omsetning.
Ideen er møtt med interesse fra alle landets større partier. Andre land i Nord-Afrika har reagert svært negativt på signalene fra Marokko om legalisering.
ISRAEL. Cannabis er lovlig i begrenset omfang til medisinsk bruk. Personlig bruk er i beskjedent omfang i praksis avkriminalisert.
IRAN. Dyrking av cannabis er legalt hvis det er til bruk i mat. Uttrekk av olje fra planten selges legalt, men er lite utbredt.
INDIA. Benyttes i noen hinduritualer. Myndighetskontrollerte butikker i hellige byer selger cannabis i form av «bhang» – en drikk som har vært benyttet i århundrer. Vokser vilt i deler av landet. Ellers forbudt med unntak av noen stater som har egne lover.
PAKISTAN. Tidvis bruk er tolerert som en århundre lang tradisjon. Vokser vilt.
AFGHANISTAN. FN anslår at opiumsdyrking er tyvedoblet siden 2001, og at den utgjør halvparten av landets BNP. I tillegg kommer utstrakt cannabisdyrking, som faktisk gir lokale bønder høyere inntekter enn opium til tross for at myndighetene forbyr det blant annet fordi opprørsgrupper benytter marijuanaåkre til å holde seg i skjul. I en FN-rapport fra november 2013 antas det at cannabisdyrking vil spille en større rolle i Afghanistans uformelle økonomi fremover. Både hasj og heroin går ut av landet i enorme mengder (3/4 av verdens heroinforsyning) via etablerte smuglerruter til Russland og Europa.
NEPAL. Tradisjonelt brukt i meditasjon og yoga. Cannabisplanten vokser vilt og kultiveres i hele landet bortsett fra de høyeste fjellområdene. I 1973 strammet myndighetene inn og innførte forbud mot kjøp, salg og dyrking og inndro salgslisenser. Likevel er marijuana og hasj fortsatt tilgjengelig over det meste av landet. Politiet har de senere årene tidvis raidet tradisjonelle, religiøse festivaler der cannabis er benyttet.
AUSTRALIA. Til tross for at både dyrking og bruk er illegalt, er Australia blant landene med verdens høyeste utbredelse av cannabis. Myndighetene har i stor grad unnlatt å straffeforfølge og ilegger i stedet mindre forelegg, men praksisen varierer mellom territoriene. I mai 2013 anbefalte en parlamentsnedsatt komité i New South Wales å godta marijuana til medisinsk bruk.
Kilder: Aftenposten, Al Jazeera, drugtext.org, EUs narkotikabyrå, Wikipedia.